Beskrivelse: Terrassebord
Terrassebord er bord til kledning av terrassen. De finnes i et utall varianter, dimensjoner og tresorter.
Alle terrassebord er motstandsdyktige mot råte, sopp og annet på en eller annen måte.
Når det gjelder gran, furu og lignende "myke" tresorter, er de impregnert eller varmebehandlet for å tåle livet utendørs.
Terrassebord finnes også i harde tresorter som Ipé eller Bangkirai, som er naturlig motstandsdyktige mot fukt og soppangrep.
Priseksempel
- 10 - 100 kroner pr. meter
Oppdatert januar 2025
Terrassebord finnes i mange tresorter og dimensjoner. Det er særlig tresorten som påvirker prisen.
Trykkimpregnert 21 x 95 mm og 28 x 120 mm er produkter som de forskjellige kjedene konkurrer om å ha lavest pris på. Begge dimensjoner kan kjøpes ned mot 10 kroner per meter.
Kvadratmeterprisen på en terrasse avhenger til en viss grad av hvor stor avstand det er mellom bordene.
Hvor brukes: Terrassebord
Terrassebord brukes først og fremst som gulv på terrasser. Men de egner seg også utmerket til utetrapper og hagemøbler.
Terrassebordene er primært laget for bygging av terrasser, men de egner seg også godt til trinn i utendørs tretrapper eller som sete- og ryggbord til for eksempel benker.
Fordeler
- Fås i mange prisklasser
- Fås i flere dimensjoner
Ulemper
- Krever regelmessig vedlikehold av treverket (de fleste typer)
- Terrassebord av hardtre er relativt dyre
Styrke
Høy
De aller fleste terrassebord er ganske sterke bare på grunn av tykkelsen. De må uansett støttes slik at de ikke svaier når du går på dem.
Holdbarhet
10-50 år (avhengig av tresort)
Holdbarheten avhenger i stor grad av tresorten. En terrasse av lerk har for eksempel noe kortere forventet levetid enn en terrasse av tre som Ipé eller Robinia.
Vedlikehold
Behandlingen avhenger av tresort og impregnering. Noen tresorter kan stå ubehandlet.
Lerk og douglasgran må behandles med olje.
Trykkimpregnert trevirke kan i prinsippet bare legges og stå ubehandlet. Treet holder imidlertid lenger hvis det oljes regelmessig eller behandles med et annet trebeskyttelsesmiddel.
Varmebehandlet tre og hardtre kan oljes av kosmetiske grunner, men kan også stå ubehandlet. Det vil imidlertid bli grålig med tiden.
Kompositt terrassebord bør behandles årlig med et spesielt rengjørings- og impregneringsmiddel.
Dimensjoner
- Tykkelser: 21, 22, 25, 26, 28, 32 og 38 mm
- Bredder: 95, 120, 145, 150, 175 og 200 mm
- Lengder: 300, 360, 420, 480, 510 og 540 cm
Målene kan variere fra produsent til produsent.
Varianter
Trykkimpregnert tre: Trykkimpregnerte bord er tilgjengelige i både grønn og brun impregnering. Fargen vil falme over tid.
Varmebehandlet tre: Finnes i flere tresorter. Kan oljes for å bevare utseendet, eller stå ubehandlet og gråne med tiden.
Lerk: Finnes i flere kvaliteter. De raskest voksende egner seg ikke spesielt godt til terrasser. Lerk bør oljes og vaskes rene for alger med jevne mellomrom.
Douglasgran: Bør oljes for lang levetid. Ubehandlet vil treverket gråne og brytes ned raskere.
Hardtre: Det finnes mange forskjellige tresorter. Felles for dem alle er at de er naturlig "impregnert" med oljer som bekjemper råte og sopp. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike tresortene.
Kompositt: Bord laget av en kombinasjon av tre og plast. Må behandles regelmessig med et pleieprodukt for å opprettholde fargen.
Sammenlign med andre typer bord
Slik bruker du terrassebord
Prinsipp: Hvis du har et helt flatt og fast underlag, for eksempel en gammel flislagt terrasse, kan du klosse opp bjelkene med plastkiler eller lignende. Alternativt kan du lage punktfundamenter. Skru fast terrassebordene oppå med 3-8 mm mellomrom.
Et tykt bord er sterkere enn et tynnere, og jo tettere bjelkene under terrassen ligger, desto mindre bøyer bordene seg ned når du går på dem. For de fleste terrassebord er maksimal senteravstand mellom bjelkene 60 cm.
Før du kan legge en terrasse, må du kjenne til de grunnleggende målene: tykkelsen på terrassebordene, bredden og lengden på terrassen, høyden på terrassen i forhold til huset.
Og området du ønsker å legge terrasse på, må være noenlunde jevnt og plant. Hvis dette ikke er mulig, må du bruke punktfundamenter.
Monter bjelkene med 60 cm senteravstand. Her festes de til en svill på veggen, noe som alltid er et godt og stabilt utgangspunkt hvis terrassen skal gå langs huset.
For å beregne plasseringen av bordene må du kjenne bredden på dem. Deretter kan du fordele dem over hele terrassens bredde og justere avstanden mellom bordene til et sted mellom 3 og 8 mm.
Hvis terrassen legges på en gammel steinbelegning, skal bjelkene klosses opp på et materiale som er stabilt og ikke suger vann.
Dette kan, som i dette tilfellet, være spesielle terrassekiler. Det kan også være vanlige plastkiler eller betongheller dekket med murpapp mot bjelkelaget.
Bjelkene festes til kilene slik at de ikke flytter på seg.
En krittstrek er en fin måte å stille opp alle bjelkene på en gang. Da har du et utgangspunkt for å legge bordene.
Når du skrur fast bordene, kan du bruke et brekkjern til å justere eventuelle skjeve bord. Skruene skal være rust- og syrebestandige A4-skruer. Alle andre skruer vil korrodere på grunn av syreinnholdet i treverket.
Det lønner seg å bruke et vater eller en rettholt til å markere skruenes plassering. Da sikrer du at skruene sitter i helt rette rekker.
Redaksjonen anbefaler
Redaksjonens anbefalinger for deg som bygger med terrassebord.
