1. Før du begynner
Alt dette får du i håndverkerkurset BYGG TERRASSE:
- Rådgiving fra teamet vårt av håndverkere og eksperter.
- Håndverkerkunnskap som sikrer et profesjonelt resultat.
- Priseksempler på alle deler av prosjektet.
- 20 byggeveiledninger du kan bruke som oppskrifter.
- Trin for trinn-veiledninger og utførlige arbeidstegninger.
- Mange videoer, 3D-modeller og materiallister.
- Kort sagt: Du lærer å bygge en terrasse.
Oversikt over håndverkerkurset
Innledende vurderinger
Hardt eller mykt tre?
Det viktigste valget er hvilken tresort terrassen skal kles med. Hva du velger her kommer nemlig til å ha betydning for levetid, utseende og hvordan du skal gripe an oppgaven. I tillegg er det også forskjell på hvor mye vedlikehold terrassen kommer til å kreve fremover. Det er grovt sagt tre veier å gå.
Trykkimpregnerte terrassebord i furu er det billigste. De er enkle å jobbe med, og hvis du sørger for å rense dem og gi dem terrasseolje hvert annet år, vil de holde lenge. De fås enten med den klassiske grønne impregneringen eller i en brun variant du kan se her, som får dem til å se ut som dyrere materialer i mørkt tre. Hvis du ikke liker fargen, kan du endre den ved å bruke en terrasseolje med fargepigment.
Terrassebord i harde tresorter som Ipé, Bangkirai eller Cumaro er solide og hardføre alternativ. Det er en dyrere løsning, men det er også en pen løsning, og hardtre er lettere å vedlikeholde. Til gjengjeld er det vanskeligere å jobbe med, fordi materialene er hardere og sprøere. Du må forbore til alle skruer, og sagblad og bor blir raskere slitt når de brukes i hardt tre.
Terrassebord i kompositt. Bordene har åretegninger og ligner umiddelbart på tre, men de er laget av en blanding av tre og et plastisk bindemiddel som gir en sterk overflate. Det betyr at de ikke er så sårbare overfor vær og vind, slik at de kun krever et minimum av vedlikehold. Kompositt kan være nesten like dyrt som enkelte hardtrealternativer. Velger du svart kompositt, skal du være oppmerksom på at terrassegulvet kan bli veldig varmt å gå på når solen steker.
Hvor i hagen skal terrassen være?
Hvordan skal terrassen se ut?
Skal terrassen skjermes?
Skal terrassen være overbygd?
Har du behov for en trapp?
Krydderurter eller blomster?
Skal det være en loungesofa?
Hvor skal putene være?
2. Velg materialer til terrassen
Harde tresorter som for eksempel teak, ipé og merbau er mye dyrere enn mykt tre. De er også litt vanskeligere å jobbe med, fordi treet er hardere og sprøere. Du skal forbore til alle skruer, og sagblad og bor blir raskere slitt. I tillegg til at de harde tresortene er flotte å se på, er den store fordelen ved dem at de krever mindre vedlikehold og holder lenger.
Mykt tre som lerk, gran og furu er det billigste. Det er også det enkleste å jobbe med. Hvis du sørger for å rense de myke terrassebordene og gi dem olje annenhvert år, vil de holde i mange år.
Komposittbord er et industriprodukt, som inneholder cirka 60% tre, 30% plast, 10% bindemiddel og litt fargestoffer. Bordene har åretegninger og ligner umiddelbart tre, men de er ganske dyre. Den helt store fordelen ved kompositt er at det ikke kan råtne. En kompositterrasse er dog ikke helt vedlikeholdsfri. Den skal med jevne mellomrom rengjøres for alger og sopp med en kost, vann og et renseprodukt til kompositt. Du kan ikke bare gi den en runde med høytrykksvaskeren. Du skal også være oppmerksom på at komposittbord med tiden kan falme og skifte farge.
Terrassebord - hardtre
Terrassebord av hardt tre gir terrassen et eksklusivt preg. Og mange av de forskjellige tretypene holder lenge. Her ser vi på noen av de mest vanlige harde tretypene til terrassen.
Spesielt med hardt tre
Hardt tre sliter mye på verktøyet du bruker. Skal du bygge en større terrasse, kan det sløve tennene på både håndsagen og sagbladene til el-verktøyet. Det er også en fordel å jobbe med to skrumaskiner: en maskin til å forbore med og en til å skru med. Det er mest effektivt.
TERRASSEBORD: TEAK
Teak er den mykeste av artene vi viser her, men treet er sterkt og naturlig impregnert, slik at holdbarhetener helt på topp. Treet sprekker lett, så det er nødvendig å forbore før du skrur.
TERRASSEBORD: EIK
Kjerneved holder lenge – 12-18 år, selv om det er ubehandlet. Splintved vil råtne allerede etter 4-6 år, så billige eikebord kan fort bli et dyrt kjøp. Treet er hardt, og inneholder garvesyre.
TERRASSEBORD: ROBINIA
Robinia er et europeisk alternativ til teak. Det er hardere og sterkere, og har samme lange holdbarhet. Det er enkelt å bearbeide med el-verktøy, men det er nødvendig å forbore før du skrur.
TERRASSEBORD: TERMOASK
Ask får en gyllen farge, slik at det ligner tropisk tre, når det varmebehandles. Dessuten blir treet hardere og opptar mindre fukt. Men det er ikke impregnert mot sopp og råte.
TERRASSEBORD: IPÉ
Ipé er den tyngste, hardeste og mest holdbare av de tretypene vi viser. Treet har store fargeforskjeller (mørkt tre med lyse striper). Det er vanskelig å bearbeide, og forboring er nødvendig.
Hardtre: Dimensjoner
Terrassebord - mykt tre
Terrassebord av mykt treverk som furu og lerk er de mest populære når vi skal bygge en terrasse eller lage en utetrapp. Men det finnes mange andre myke typer tre som også kan brukes. Men hva er best?
Spesielt med mykt tre
Treterrasser skal rengjøres jevnlig, fordi det vil gro alger på overflaten. Mange velger å spyle bordene med en høytrykksspyler, men ingen myke tresorter har godt av å bli renset med høyt trykk. En hageslange – gjerne med trykk på strålen – er mer skånsom
TERRASSEBORD: SIBIRSK LERK
Lerk er mykt, og det vrir seg når det opptar eller avgir fukt. Derfor er det mindre egnet til vannrett montering utendørs. God sibirisk lerk har vokst langsomt, og kan holde 8-12 år.
TERRASSEBORD: EUROPEISK LERK
Europeisk lerk vokser raskere enn sibirsk. Derfor er det mykere og angripes raskere av sopp. Bør jevnlig behandles med en linoljebasert trebeskyttelse til lerk. Mindre egnet til vannrett montering.
TERRASSEBORD: SUPERWOOD (GRAN)
Gran er mykt, og enkelt å bearbeide, men slitasje på en terrasse vil synes raskt. Superwood er gjennomimpregnert, og er mest brukt som kledning. Men det finnes også som terrassebord.
TERRASSEBORD: DOUGLASGRAN
Douglas ligner europeisk lerk når det er skåret opp. Egenskapene ligner også, men douglasgran vrir seg ikke like mye. God kjerneved kan holde opptil ti år. Må jevnlig etterbehandles mot sopp.
TERRASSEBORD: TRYKKIMPREGNERT FURU
Trykkimpregnert furu er i særklasse det mest solgte materialet til treterrasser. Med god grunn, for holdbarheten er høy, selv om treet er mykt. Selv om treet ikke behandles, kan det holde 15-25 år.
TERRASSEBORD: THERMOWOOD (FURU)
Thermowood er varmebehandlet. Det gir treet en gylden farge, treet blir hardere, og det opptar mindre fukt – men det må likevel etterbehandles. Holdbarhetener ennå ikke kjent.
TERRASSEBORD: KEBONY (FURU)
Kebony er furu som er gjennomimpregnert uten bruk av tungmetaller og organiskeløsemidler. Produsenten garanterer en holdbarhet som er minst like bra som trykkimpregnert furu.
Mykt tre: Dimensjoner
Varianter av komposittbord
MASSIVE BORD
Massive bord av kompositt skrus normalt fast uten bruk av spesielle beslag. Skruene bør kunne undersenkes. Overflaten kan være med eller uten riller. Sjekk at bordene faktisk tåler frost.
HUL KJERNE, RILLET OVERFLATE
Komposittbord med hul kjerne fås med brede eller smalle riller i overflaten. Noen bord har smale riller på én side og brede riller på den andre. Disse bordene skrus alltid fast med spesielle beslag.
Tilbehør til komposittbord
MONTERINGSBESLAG
Klips og monteringsbeslag bør alltid kjøpes samme sted som du kjøper komposittbordene, fordi utformingen kan variere fra produsenttil produsent.
ENDESTYKKER
Til alle komposittbord med hul kjerne brukes endestykker, som dels gir en penere avslutning, og dels tetter mot skitt.
TILFARERE OG STOLPER
Konstruksjonen under terrassen kan også lages av komposittmaterialer. Det finnes både tilfarere og stolper i mange forskjellige farger.
Dimensjoner
3. Grunnleggende konstruksjon
Oppmåling og vinkler
Skal terrassens hjørner være vinkelrette, skal du kjenne “3-4-5-regelen”. Den går i all sin enkelhet ut på at du med tre enkle lengdemål (3, 4 og 5 meter), raskt og enkelt kan lage en rettvinklet trekant – dermed er du sikker på at terrassen får knivskarpe, rettvinklede hjørner.
Ved å sikre at det korte målet er 3 meter langt, det midterste 4 meter og det lengste 5 meter langt, blir hjørnet mellom det korte 3 meter-målet og det mellomste 4 meter-målet akkurat 90 grader. Det trenger for øvrig ikke å være 3, 4 og 5 meter. Det er forholdet mellom de tre sidene som er avgjørende. Det kan for eksempel være enklere å finne vinkelen med mål i den halve lengden (1,5, 2 og 2,5 meter).
Avsett høyden på terrassen
For å være sikker på at terrassen er i vater eller eventuelt har et lite fall ut mot hagen, slik at vannet kan renne av, er du nødt til å avsette en høyde du kan måle ut fra. Det kalles et måleplan, og lages enklest ved hjelp av en sirkellaser. Bruker du en billig sirkellaser med en laserstråle som er vanskelig å se i solskinn, må du vente til solen går ned.
Begynn med å slå ned noen påler i bakken ved ytterkanten av terrassen og inne ved veggen. Plasser sirkellaseren i midten av byggeplassen. Sirkellaseren er selvnivellerende, og når den faller til ro etter et par sekunder, kan du se laserstrålen hele veien rundt.
Nå streker du opp og lager hakk i pålene, slik at du kan spenne ut en snor mellom dem. Det er ikke så avgjørende hvilken høyde du avsetter, bare det er den samme overalt.
Nivellering
Uansett hvordan du fundamenterer terrassen, skal terrassebordene ende opp med å ligge plant. Det forutsetter at alle tilfarerne eller bjelkene som terrassebordene monteres på ligger i samme nivå. Hvis de er ujevne i forhold til hverandre, kan du ikke skru bordene pent på dem.
Hvis du bygger på et plant underlag, skal oversiden på tilfarerne i utgangspunktet flukte. Men det kan være små ujevnheter i underlaget (og tilfarerne), og da kan kiler være til hjelp. Bruk to plastkiler til å justere hvert punkt under tilfarerne individuelt, slik at oversidene flukter med hverandre. Slår du kilene litt inn mot hverandre hever du tilfareren. Trekker du kilene fra hverandre, senker du tilfareren.
Avstand mellom tilfarere
Hvis tilfarerne ligger direkte på kiler eller stein med en kort avstand mellom hvert bærepunkt, kan du fint bruke 48 x 98 mm. På en høyere terrasse der det er lenger mellom bærepunktene, bør du vurdere å gå opp i størrelse, for eksempel til 48 x 148 mm. Enkelte konstruksjoner kan også kreve et ekstra lag understøtting på tvers.
Standard senteravstand mellom tilfarere er 60 cm. Ved visse typer terrassebord kan det være krav om tettere avstand. Det må du sjekke med leverandøren. Tommelfingerregelen er at jo tykkere terrassebord, desto lenger avstand kan det være mellom tilfarerne. Men legg heller en tilfarer for mye enn en for lite. Et terrassegulv som svikter under føttene er ubehagelig å gå på.
Terrassebord
Uansett hvilken type terrassebord du velger, skal du vite hvordan du vender dem riktig, hvor stor avstand det skal være mellom dem og hvordan du vrir dem på plass hvis de er litt skjeve (noe du sannsynligvis vil oppleve, fordi tre er et levende materiale).
Vend bordene riktig
Terrassebordene skal ligge med riktig side opp. Når du ser på enden av et bord skal årringene bue opp. Bordet skal “smile”. Da ligger det riktig.
Avstand mellom bordene
Terrassebord ligger ute hele året og blir skiftvis fuktige og uttørket. Derfor beveger bordene seg mye, slik at det må være avstand mellom dem. Det vanlige er 3-5 mm, men det avhenger av hvor fuktige bordene er når du legger dem. Bruk en avstandskloss, eller mål deg frem til plasseringen av hvert femte bord, og plasser bordene mellom på øyemål.
Rett opp skjeve bord
Ofte vil noen av bordene ha slått seg litt og være skjeve, slik at du må tvinge dem på plass. Til det kan du enten bruke et brekkjern (og en kloss til å beskytte bordet mot merker) og vri bordet på plass, eller så kan du skaffe deg et verktøy som er laget til formålet.
Skjøt over tilfarere
Allerede i planleggingen bør du huske å sjekke hvilke lengder du kan få de valgte terrassebordene i. Det er nemlig smart om lengden på bordene går opp slik at du kan legge to bord i forlengelsen av hverandre direkte oppå en tilfarer uten at du må kappe for eksempel 40 cm av hvert bord. Det skaper unødvendig svinn, og på en stor terrasse kan det raskt bli noen kroner.
Montering
Trykkimpregnerte bord og bord av hardtre skal alltid skrus fast med syrefaste skruer. De er litt dyrere, men alle andre skruer vil med tiden bli tæret i stykker av syren fra hardtreet eller imrpegneringsvæsken fra de trykkimpregnerte bordene. Sammenligner du priser på skruene mellom flere byggvarehus, kan det være penger å spare.
Pass på med skruene
Når du skrur fast bordene, skal du passe på at du ikke skrur skruene for langt ned. Gjør du det, vil regnvann nemlig kunne trenge inn i fordypningen. Sørg for kun å skru ned skruene slik at skruehodene flukter med overflaten på bordet. Til de ytterste skruene i enden av bordene skal du alltid forbore, slik at du er sikker på at treet ikke sprekker. Derfor er det en god idé å ha to bor-/skrumaskiner. En til å bore med og en til å skru.
Skjulte skruer
Du kan også velge et av de mange skjulte skrusystemene. Fordelen med dem er at du ikke får synlige skruer som går ned i bordene. Det er en flott løsning – men den er selvfølgelig dyrere enn vanlige A4-skruer.
Avslutning
I siste del av terrasseprosjektet gjelder det å få kappet terrassebordene nøyaktig og pent, samt å få skjult den underliggende konstruksjonen, hvis den er stygg og synlig.
Kapp alle bord samtidig
Det er i de fleste tilfeller enklest å la bordene være litt for lange mens du legger gulvet, slik at bordene stikker litt utenfor den endelige kanten. Da kan du nemlig kappe alle sammen samtidig – enten med en dykksag på føringsskinne eller med en sirkelsag langs et anlegg. På den måten fjerner du også eventuelle små unøyaktigheter og skjevheter.
Skjul konstruksjonen
Du får en flott terrasse hvis du lukker endene med et “skjørt” av terrassebord. Du setter altså et bord på høykant hele veien rundt langs kanten, slik at det ikke er mulig å se inn på endene av tilfarerne. Planlegger du riktig fra begynnelsen, får du akkurat plass til et eller to hele bord langs kantene.
4. Fundament og innfesting
- Lages terrassen oppå en steinbelegning, kan du klosse opp tilfarerne direkte på belegningen.
- På et jordunderlag kan du grave ned fundamentstein med justerbare stolpesko.
- Du kan også grave hull og støpe solide fundament, som du støper fast bjelkesko i.
- Fundamentering med jordskruer er også en mulighet. Det er enkelt, men nokså kostbart.
Bygg stabilt
Skal terrassen ligge oppå en belegning, trenger du ikke å grave ut under. Du kan fint bruke belegningen som fast bunn. Er den veldig ujevn, kan du fylle fordypningene med betong.
Du kan bygge den nye terrassen på nedgravde stolper. Da skal du kun grave til hullene – ikke over hele arealet – og du trenger ikke å vibrere grus. Bjelker eller tilfarere kan festes på siden av stolpen.
Kloss opp terrassen med kiler av plast
Bygger du opp terrassen på heller, må du sannsynligvis lage oppklossinger. Det enkleste å bruke i så fall, er kiler og klosser av plast. De har riller i topp og bunn, så de ikke sklir fra hverandre.
Velger du å legge tilfarerne på klosser av tre, skal du huske å legge murpapp under de nederste klossene, så fukt nedenfra ikke kan trenge opp i treklossen. Når oppklossingene står riktig, skrur du dem fast, slik at de ikke sklir ut av stilling.
Slik brukes vanlige kiler. Når hele konstruksjonen er ferdig, kan du fjerne de synlige delene av kilene med en multikutter, en sag eller et stemjern.
Her får en kile og et mellomstykke tilfareren opp i riktig høyde. Denne kombinasjonen kan løfte tilfareren mellom 32 og 250 mm.
Flere fundament
5. Lær av håndverkere
Kloss opp terrassetilfarere
Første terrassebord
Montering av terrassebord
Skjøting av terrassebord
Endesnitt på terrassebord
Proppede skruer på terrassen
Montering av jordskrue
Svill mellom jordskruer
Stolpesko støpt i rør
Oljing av terrasse
Rens terrassen
6. Økonomi
50 kvadratmeter på tre budsjetter
Trykkimpregnert tre med nedgravde stolper
Skjelettet
48 x 148 mm trykkimpregnert:
■ Svill: 2 stk. à 800 cm = 640 kr.
■ Bjelker: 6 stk. à 600 cm = 1440 kr.
■ Tilfarere: 16 stk. à 530 cm = 3390 kr.
Fundament
98 x 98 mm trykkimpregnert:
■ Stolper: 6 stk. à 240 cm = 1290 kr.
Bjelkesko:
■ Beslag: 16 stk. til montering av tilfarere = 500 kr.
Diverse = 3000 kr.
■ Beslagskruer
■ Betongheller
■ Murpapp
■ Treolje
Gulvet
28 x 120 mm terrassebord av trykkimpregnert furu:
■ Gulvbord til 50 kvm = 7700 kr.
I tillegg
■ 12 franske treskr., 8 x 80 mm = 50 kr.
■ 6 bolter, 12 x 120 mm = 100 kr.
■ 12 bulldogskiver, 12 mm = 150 kr.
■ 2000 terrasseskruer, 4,2 x 55 mm = 850 kr.
I alt: 19.110 kr.
Pris: 382 kr/m²
Termofuru på ferdigstøpte fundament
Skjelettet
48 x 148 mm trykkimpregnert:
■ Svill: 2 stk. à 800 cm = 640 kr.
■ Bjelker: 6 stk. à 600 cm = 1440 kr.
■ Tilfarere: 16 stk. à 530 cm = 3390 kr.
Fundament
■ 80 cm høye fundamentstein: 8 stk. = 1500 kr.
98 x 98 mm trykkimpregnert:
■ Stolper: 8 stk. a 120 cm = 860 kr.
Bjelkesko:
■ Beslag: 16 stk. til montering av tilfarere = 500 kr.
Diverse = 3000 kr.
■ Beslagskruer
■ Betongheller
■ Murpapp
■ Treolje
Gulvet
26 x 140 mm terrassebord av varmebehandlet furu:
■ Gulvbord til 50 kvm = 25.000 kr.
I tillegg
■ 12 franske treskr., 8 x 80 mm = 50 kr.
■ 6 bolter, 12 x 120 mm = 100 kr.
■ 12 bulldogskiver, 12 mm = 150 kr.
■ 2000 terrasseskruer, 4,2 x 55 mm = 850 kr.
I alt: 37.480 kr.
Pris: 750 kr/m²
Hardtre på jordskruer
Skjelettet
48 x 148 mm trykkimpregnert:
■ Svill: 2 stk. à 800 cm 640 kr.
■ Bjelker: 6 stk. à 600 cm 1440 kr.
■ Tilfarere: 16 stk. à 530 cm 3390 kr.
Fundament
■ Jordskruer: 8 stk. 5000 kr.
98 x 98 mm trykkimpregnert:
■ Stolper: 8 stk. à 120 cm 860 kr.
Bjelkesko:
■ Beslag: 16 stk. til montering av tilfarere 500 kr.
Diverse 3000 kr.
■ Beslagskruer
■ Betongheller
■ Murpapp
■ Treolje
Gulvet
21 x 145 mm terrassebord av ipé
■ Gulvbord til 50 kvm 75.000 kr.
I tillegg
■ 12 franske treskr., 8 x 80 mm 50 kr.
■ 6 bolter, 12 x 120 mm 100 kr.
■ 12 bulldogskiver, 12 mm 150 kr.
■ 1750 stk. Camo C4-terrasseskruer, 4 x 60 mm 1800 kr.
■ Camo terrassemonteringsverktøy 1000 kr.