SAGBLAD: STØRRELSEN.
Turtallet på sagen er tilpasset størrelsen på sagbladet. Derfor skal diameteren på sagbladet være den samme som er stemplet på sagen. Dette bladet er 210 mm i diameter. I den riktige sagen får tennene riktig tempo.
SAGBLAD: SENTERHULLET.
Senterhullet på sagbladet skal passe stramt til spindelen, ellers kan du smadre både sagblad, materiale og lemmer. Med reduksjonsringer kan du minske hullet. Ringene skal passe nøyaktig og skal ikke være tykkere enn bladet.
SAGBLAD: TANNANTALLET.
Grovt sagt gir sagblad med få og store tenner raske og grove snitt. De store U-formede mellomrommene sikrer at bladet går fritt og får kastet ut spon. Små tenner gir fine snitt, men kan ikke sage på langs av treets fibre.
SAGBLAD: DE FIRE MEST VANLIGE
SAGBLAD TIL MEGET GROVE SNITT
Et sagblad med 24 tenner (krysstann, 15 grader fremover) er bra til meget grove snitt på tvers og langs i hardt og mykt tre. Brukes typisk til konstruksjonsvirke, sponplater og forskalingsbord.
SAGBLAD TIL RASKE GROVE SNITT
Et sagblad med 36 tenner (krysstann, 15 grader fremover) brukes på tvers og langs i både mykt og hardt tre. Særlig fint til sponplater, konstruksjonsvirke og forskjellig kryssfinér.
SAGBLAD TIL FINE, RENE SNITT
Et sagblad med 48 tenner (krysstann, 15 grader fremover) kan sage fine, rene snitt i tre og kryssfinér, møbelplater, sponplater laminert på én side og i parkett. Best til snitt på tvers av fiberretningen.
SAGBLAD TIL MEGET FINE SNITT
Med et sagblad med 60 tenner (krysstann, 15 grader fremover) oppnår du helt fine snitt uten oppflisede kanter i finér, møbelplater, sponplater med laminat på begge sider, MDF og parkett- og laminatgulv.
TILBEHØR: LAG EN FØRINGSSKINNE TIL SIRKELSAGEN
1. Lim fast en list på baksiden av en 6 mm kryssfinérplate. Listen skal sitte litt lenger inn enn avstanden fra kanten av sålen på sirkelsagen inn til bladet. Føringsskinnens lengde bestemmer du selv.
2. Spenn kryssfinérplaten (nå med pålimt list) fast til arbeidsbordet, og sag til platen ved å føre sirkelsagen helt tett langs listen.
3. Nå er den hjemmelagde føringsskinnen klar til bruk. Legg kanten på skinnen der du vil sage, og før sagen langs listen. Dermed sager den et perfekt rett snitt, nøyaktig der du vil ha det.
4. Føringsskinnen kan også tilpasses, slik at den kan brukes som en primitiv føringsskinne til stikksagen. Gjenta arbeidsgangen fra trinn 2 og 3 – men denne gangen på den andre siden av av den pålimte listen.
BRUK SIRKELSAGEN SOM BORDSIRKELSAG
1. Legg en 6 mm monteringsplate på bordet, strek opp, og skjær hull. Lim og skru fast støttelister langs kanten 6 mm ned, slik at monteringsplaten kan komme i nivå med bordflaten.
2. Sett sålen på sagen på monterings platen, og bor et 5 mm hull i hvert hjørne. Merk opp til blad og spaltekniv, og skjær ut med en stikksag. Fest sagen med maskinskruer og vingemuttere.
3. Legg monteringsplaten – nå med sagen montert – i hullet i bordplaten, og skru den fast ned i støttelistene. Husk å undersenke alle skruene, slik at de ikke sitter i veien for det du skal sage.
4. En monteringsplate på 30 x 36 cm passer til de fleste sirkelsager. Det er en god idé å supplere med en bladbeskytter: to listestykker, som settes sammen med en bolt og en mutter.
RESULTAT:
Umiddelbart er det ikke den store forskjellen på de to snittene. Begge er grove med oppfliset kant. Det dreier seg derfor mer om holdbarhet på bladet enn om renhet på snittet. Konstruksjonsvirke med spiker og betongrester sliter hardt på bladet, så standardbladet blir raskt sløvt, mens spesialbladet kan tåle mye mer.
RESULTAT:
Det er stor forskjell på sagsnittene når det skjæres på tvers av fiberretningen i en benkeplate av hardtre. Selv med et nytt standardblad, blir snittet veldig oppfliset. Det fintannede spesialbladet leverer derimot et skarpt og rent snitt.
RESULTAT:
De ”grove” tennene på standardbladet slår av store skall med en gang bladet begynner å sage i platen. Mindre biter slås også av senere i snittet, og totalt sett ender det med et grovt og stygt snitt når vi bruker standardbladet. Det fintannede og spesialslipte laminatbladet leverer et overbevisende flott og rent snitt.
RESULTAT:
Et helt nytt standardblad kan fint klare å sage et snitt i en aluminiumsplate, men det “lugger”, og levetiden på bladet vil være kort. Det ferdige sagsnittet er grovt og flisete. Det fintannede aluminiumsbladet skjærer i emnet som om det var smør, og etterlater et renere snitt.
RESULTAT:
Standardbladet klarer å lage et kort snitt, men sporet blir svart, fordi bladet blir overopphetet. Bladet slites også etter bare kort tids skjæring. Spesialbladet derimot – med bare fire tenner – skjærer raskt og rent. Det støver voldsomt å skjære i fibersement, så det er smart å sage utendørs – husk også å bruke støvmaske!
