Tre filer rekker til daglig
Sett ned farten så filen kan rekke å bite rent
Den grove, den finere og den sporløse
Verkstedfiler
Skjerpefiler
Nålefiler
De hogde mønstrene
Enkelthugget
En enkelthugget fil har det enkleste spormønsteret, som gir en veldig jevn og glatt bearbeiding. Filen er derfor den beste til den siste bearbeidingen ved oppgaver der du vil skape en helt glatt flate. En ulempe er at tennene lett pakkes tette av filspon, særlig ved bruk på mykt metall. Den trekker til siden, og er litt vanskelig å styre.
Dobbelthugget
Med en ekstra hugging på tvers av den første, får du en dobbelthugget fil. Den fjerner mer materiale, og mønsteret er bra på grove og middels fine filer. Dobbelthuggingen gjør filen lett å styre, og sponene brytes, slik at filen ikke pakkes så lett. Lages også i fine utgaver, men de glatter ikke like fint som en enkelthugget slettfil.
Karosserifiler
Rasper
Surform
Et frest tannsett - og to rivjern
Karosserifiler
Karosserifilen med de freste buede sporene kalles også panserfil. De er ikke bare til bilverkstedene, de jobber generelt bra i myke metaller og andre halvharde materialer, fordi sporene ikke pakker seg så lett igjen. De er generelt gode der det er avgjørende å avslutte slipearbeidet med en jevn og glatt overflate.
Rasper
Alle de skarpe tennene på overflaten til raspen er utviklet til grovt og raskt arbeid i tre - særlig der du jobber ganske fritt med å skape runde former eller myke kanter. Der metallfilenes lange spor hugges ut med brede meisler - tidligere var dette håndarbeid - reises tennene på raspen med en trekantet meisel.
Surformer
Ikke en fil i klassisk forstand, snarere et finmasket rivjern av perforert bladstål, der en kant på hvert hull er presset ned og slipt, slik at det danner et lite høvelblad. Bladene blir fortere sløve enn raspen. Men bladet er ikke særlig dyrt, så du skifter bare ut bladet med et nytt, som spennes opp i den faste delen av surformen.