Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Finn riktig fil

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Filer klarer alt fra den groveste tilpassingen av bjelker, til den fineste finishen på små metalldeler. Vel å merke hvis du finner filen som passer til oppgaven, med riktige tenner og størrelse.

Nesten et hvert materiale som bare er litt hardere enn en bolledeig kan formes og poleres med en fil. Men for å kunne gjøre det i et brukbart tempo, med et passende godt resultat, må du kunne finne den eller de filene som passer til den oppgaven du står med.

At noen filer er grovere enn andre, er lett å se. Det er også lett å se forskjell på flate og buede filer. Men det kan være litt vanskeligere å skille mellom mønstrene i de forskjellige filene, og vite hvilke som skal brukes hvor. Det får du hjelp til.

Tre filer rekker til daglig

Selv om det finnes utallige forskjellige filer, kan du normalt klare deg med to eller tre finheter av en vanlig verkstedfil. Du får fort bruk for både en plan flate og en buet profil.

Men hvis du kjøper et sett filer i forskjellig finhet, som har blad med én plan og én buet side, rekker de langt for enhver gjør det selv-er. Vil du file mer seriøst i tre, plast eller aluminium, skjerpe gressklipperen eller polere bilskjermen før lakkeringen?

Da lønner det seg ofte å gå på jakt etter litt mer spesialiserte filer, som du også kan lese om her.

Metallfiler finner du med tenner i forskjellige mønstre og finheter, og med blad i utallige former.

Raspene, med de frittstående uthugde tennene, er til tre og halvharde kunststoff.

De freste buene i de flate karosserifilene sletter sporene etter tidligere filearbeid.

En skrustikke som spenner fast et emne i riktig arbeidshøyde, er det beste utgangspunktet for et vellykket resultat.

Sett ned farten så filen kan rekke å bite rent

Lange strøk gir filen tid til å skjære rene spon i hele sin lengde, uten å skape varmgang.

Metallærlinger tilbringer adskillige dager med filing, slik at de mestrer det delikate håndverket perfekt. Vi andre må lytte og lære av de grunnreglene som fagfolkene jobber etter:

  • Spenn emnet godt fast, helst i høyde med navlen.
  • Hold et lavt tempo, opp til 50 strøk i minuttet. Jobber du for raskt, får ikke tennene tak, sponene pakker seg fast i filsporene, og du risikerer å gjøre filen så varm at herdingen ødelegges.
  • Bruk filen i hele sin lengde. Da jobber du mest nøyaktig, du sliter tennene jevnt og holder temperaturen nede.
  • Bruk to hender. Den ene holder rundt skjeftet og fører filen frem og tilbake, den andre styrer og justerer presset mot emnet.

Den grove, den finere og den sporløse

De grove fjerner materiale, de mellomste glatter ut og de fineste sletter sporene.

Filer lages i flere finheter, men generelt deler vi dem i grove, middels og fine, alt etter om de skal fjerne materiale, jevne ut eller skjule spor, blant annet etter grovt filearbeid.

Grovfiler er til grovt arbeid, og til starten på fint arbeid hvis det skal fjernes mye. De er ofte såkalt dobbelthugget.

Mellomfine filer, også kalt halvslett, brukes der mindre materiale fjernes og til å fjerne de største sporene etter en grovfil. Typisk såkalt dobbelthugget med finere tenner.

Fine filer kalles også slettfiler - og sletter nettopp sporene etter grovere filarbeid. Slettfiler er enkelthugget og kan gi veldig fine overflater, men de fjerner ikke mye.

Verkstedfiler

Den vanlige metallfilen finner du i alle former og i utallige grader av finhet.

Filene, slik du kjenner dem best, går under samlebetegnelsen verkstedfiler. Hovedsaklig laget for metall, men brukes også til hardt kunststoff og en sjelden gang til tre. De flate filene fås både med tenner på kanten og med glatt kant. De siste kalles ansatsfil, og brukes når du skal file inntil kanter og tapper.

Oppgaver: Tilpasser, fjerner grader, glatter ut, planerer, polerer og skjerper.

Materialer: Mange forskjellige metaller, harde kunststoff er og hardt tre.

Former: Flat, ansats, firkant, trekant, halvrund, rund (kalles også rottehale) og kniv.

Overflater: Enkelthugget, dobbelthugget, fortannet enkelthugget - fordelt på alle klasser, fra grovfiler til slettfiler.

Skjerpefiler

Skjerpefiler er spesialisert til å skjerpe forskjellige typer skjærende verktøy.

Disse filene skiller seg fra verksted - filene i formen, som er tilpasset bestemte formål. Ellers har de mange likheter. Skjerpefilene brukes til å skjerpe - ikke å forveksle med å slipe - skjærende verktøy. I dag er de mest opplagt brukt til kjedesager og rotorer på gressklippere. Det finnes stadig skjerpefiler til sagtenner og sirkelsagblad, men på moderne sagblad med herdede tenner eller hardmetallplater virker ikke skjerpefilene.

Oppgaver: Å skjerpe skjærende verktøy. Kan brukes som verkstedfiler der formen passer.

Materialer: Harde metaller.

Former: Flat, trekant, rund, kniv og rombeformet tverrsnitt.

Overflater: Enkelt- eller dobbelthugget.

Nålefiler

Verkstedfilenes mønstre går igjen på de små nålef lene, som brukes til småting.

Langt fra grovsmedenes verden finnes nålefilene. De er små, slanke filer, som ofte er tilspissede. Nålefilene er til alle typer oppgaver innen finmekanikk, urmakeri, låsesmedarbeid og lignende. Nålefilene har, til tross for deres lille størrelse, samme hugginger som verkstedfilene, bare i veldig fine utgaver. Nåle- og finfiler finnes også som diamantfiler. I stedet for tenner, har de et belegg av diamantpulver, wolframkarbid eller lignende, og kan bearbeide veldig harde materialer.

Oppgaver: De minste, fineste jobbene med filing og polering.

Materialer: Metaller og harde kunststoff er.

Former: Flat, ansats, firkant, trekant, halvrund, rund, oval, kniv og rombe.

Overflater: Enkelthugget og dobbelthugget.

De hogde mønstrene

Enkelthugget

En enkelthugget fil har det enkleste spormønsteret, som gir en veldig jevn og glatt bearbeiding. Filen er derfor den beste til den siste bearbeidingen ved oppgaver der du vil skape en helt glatt flate. En ulempe er at tennene lett pakkes tette av filspon, særlig ved bruk på mykt metall. Den trekker til siden, og er litt vanskelig å styre.

Dobbelthugget

Med en ekstra hugging på tvers av den første, får du en dobbelthugget fil. Den fjerner mer materiale, og mønsteret er bra på grove og middels fine filer. Dobbelthuggingen gjør filen lett å styre, og sponene brytes, slik at filen ikke pakkes så lett. Lages også i fine utgaver, men de glatter ikke like fint som en enkelthugget slettfil.

Fortannet enkelthugget

Denne overflaten kjennes også som “Øberg Cut”, og kan best beskrives som enkelthugging med lave tverrgående hugg for å bryte sponene bedre. Filtypen er fin til å file i mellomharde metaller som bronse, messing, jern og uherdet stål, der du skal fjerne mye materiale.

Karosserifiler

De freste buene i karosserif lene klarer mykt metall uten å pakkes tette.

Tradisjonelle verkstedfiler egner seg ikke særlig bra til myke metaller, fordi sporene fylles av det myke metallet. Derfor er det utviklet såkalte karosseri-filer. De buede og ganske grove tennene freses inn i filen før den herdes. Karosserifiler brukes ikke bare til å file kanter og skjøter på karosseri plater, men også sveise- og loddeskjøter, og til å file myke metaller for øvrig. Filene fås ofte med monteringshull til spesielle holdere, men kan også kjøpes bruksklare med vanlige grep.

Oppgaver: Å file for eksempel karrosseri plateskjøter og der du ellers ønsker glatte overflater.

Materialer: Hovedsakelig myke metaller som aluminium.

Former: Flat og halvrund.

Overflater: Tverrgående dype buer i to finheter.

Rasper

De spredde tennene på raspen gnager i tre og halvharde kunststoffer.

En rasp er ikke en fil i normal forstand. Med sin evne til å fjerne materiale i filende bevegelser, hører den likevel til i familie med filene. Raspene er først og fremst til arbeid med tre, der de nesten fungerer som veldig grovt slipepapir. Raspen bruker du når du fjerner mye materiale - ikke på flater, men på kanter, og gjerne til rundinger og andre myke former. Rasper er så grove at det ofte vil kreve mye sliping å slette alle sporene etter dem.

Oppgaver: Tilpassing, avfasing, runding og annet formende arbeid - men ikke plane flater.

Materialer: Tre og plater basert på tre. Også halvharde kunststoff er.

Former: Flat, halvrund og rund.

Overflater: Spisse, enkeltstående tenner i tett mønster. Grov, middels og fin.

Surform

Mye av raspens arbeid er overtatt av surformer, som minner om rivjern.

En surform er verken fugl, fisk eller fil i klassisk forstand. Den er et mye nyere verktøy, og navnet er en forkortelse av det engelske “surface forming tool”. Surformen kjenner mange i skikkelsen til en gipshøvel. Den er også glimrende til arbeid med tre, der den erstatter raspene, men den kan også brukes på større flater. Surformen er laget av perforert bladstål. Det spennes på en ramme og fungerer nesten som mange små høvelblad, ikke helt ulikt et rivjern. Surformen finnes i mange utforminger.

Oppgaver: Former både plane og krumme treoverflater. Brukes også ved tredreiing.

Materialer: Mykere materialer, særlig tre, men ikke metall.

Former: Surformer finnes i mange utforminger, både plane, krumme og runde.

Overflater: Flere finheter.

Et frest tannsett - og to rivjern

Karosserifiler

Karosserifilen med de freste buede sporene kalles også panserfil. De er ikke bare til bilverkstedene, de jobber generelt bra i myke metaller og andre halvharde materialer, fordi sporene ikke pakker seg så lett igjen. De er generelt gode der det er avgjørende å avslutte slipearbeidet med en jevn og glatt overflate.

Rasper

Alle de skarpe tennene på overflaten til raspen er utviklet til grovt og raskt arbeid i tre - særlig der du jobber ganske fritt med å skape runde former eller myke kanter. Der metallfilenes lange spor hugges ut med brede meisler - tidligere var dette håndarbeid - reises tennene på raspen med en trekantet meisel.

Surformer

Ikke en fil i klassisk forstand, snarere et finmasket rivjern av perforert bladstål, der en kant på hvert hull er presset ned og slipt, slik at det danner et lite høvelblad. Bladene blir fortere sløve enn raspen. Men bladet er ikke særlig dyrt, så du skifter bare ut bladet med et nytt, som spennes opp i den faste delen av surformen.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel (abonnement): Finn riktig fil
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake