Finn riktig fil

De grove fjerner materiale, de mellomste glatter ut og de fineste sletter sporene.

Filer lages i flere finheter, men generelt deler vi dem i grove, middels og fine, alt etter om de skal fjerne materiale, jevne ut eller skjule spor, blant annet etter grovt filearbeid.

Grovfiler er til grovt arbeid, og til starten på fint arbeid hvis det skal fjernes mye. De er ofte såkalt dobbelthugget.

Mellomfine filer, også kalt halvslett, brukes der mindre materiale fjernes og til å fjerne de største sporene etter en grovfil. Typisk såkalt dobbelthugget med finere tenner.

Fine filer kalles også slettfiler - og sletter nettopp sporene etter grovere filarbeid. Slettfiler er enkelthugget og kan gi veldig fine overflater, men de fjerner ikke mye.

Den vanlige metallfilen finner du i alle former og i utallige grader av finhet.

Filene, slik du kjenner dem best, går under samlebetegnelsen verkstedfiler. Hovedsaklig laget for metall, men brukes også til hardt kunststoff og en sjelden gang til tre. De flate filene fås både med tenner på kanten og med glatt kant. De siste kalles ansatsfil, og brukes når du skal file inntil kanter og tapper.

Oppgaver: Tilpasser, fjerner grader, glatter ut, planerer, polerer og skjerper.

Materialer: Mange forskjellige metaller, harde kunststoff er og hardt tre.

Former: Flat, ansats, firkant, trekant, halvrund, rund (kalles også rottehale) og kniv.

Overflater: Enkelthugget, dobbelthugget, fortannet enkelthugget - fordelt på alle klasser, fra grovfiler til slettfiler.

LES OGSÅ: Hekksaksen er sløv

Skjerpefiler er spesialisert til å skjerpe forskjellige typer skjærende verktøy.

Disse filene skiller seg fra verksted - filene i formen, som er tilpasset bestemte formål. Ellers har de mange likheter. Skjerpefilene brukes til å skjerpe - ikke å forveksle med å slipe - skjærende verktøy. I dag er de mest opplagt brukt til kjedesager og rotorer på gressklippere. Det finnes stadig skjerpefiler til sagtenner og sirkelsagblad, men på moderne sagblad med herdede tenner eller hardmetallplater virker ikke skjerpefilene.

Oppgaver: Å skjerpe skjærende verktøy. Kan brukes som verkstedfiler der formen passer.

Materialer: Harde metaller.

Former: Flat, trekant, rund, kniv og rombeformet tverrsnitt.

Overflater: Enkelt- eller dobbelthugget.

Verkstedfilenes mønstre går igjen på de små nålef lene, som brukes til småting.

Langt fra grovsmedenes verden finnes nålefilene. De er små, slanke filer, som ofte er tilspissede. Nålefilene er til alle typer oppgaver innen finmekanikk, urmakeri, låsesmedarbeid og lignende. Nålefilene har, til tross for deres lille størrelse, samme hugginger som verkstedfilene, bare i veldig fine utgaver. Nåle- og finfiler finnes også som diamantfiler. I stedet for tenner, har de et belegg av diamantpulver, wolframkarbid eller lignende, og kan bearbeide veldig harde materialer.

Oppgaver: De minste, fineste jobbene med filing og polering.

Materialer: Metaller og harde kunststoff er.

Former: Flat, ansats, firkant, trekant, halvrund, rund, oval, kniv og rombe.

Overflater: Enkelthugget og dobbelthugget.

De freste buene i karosserif lene klarer mykt metall uten å pakkes tette.

Tradisjonelle verkstedfiler egner seg ikke særlig bra til myke metaller, fordi sporene fylles av det myke metallet. Derfor er det utviklet såkalte karosseri-filer. De buede og ganske grove tennene freses inn i filen før den herdes. Karosserifiler brukes ikke bare til å file kanter og skjøter på karosseri plater, men også sveise- og loddeskjøter, og til å file myke metaller for øvrig. Filene fås ofte med monteringshull til spesielle holdere, men kan også kjøpes bruksklare med vanlige grep.

Oppgaver: Å file for eksempel karrosseri plateskjøter og der du ellers ønsker glatte overflater.

Materialer: Hovedsakelig myke metaller som aluminium.

Former: Flat og halvrund.

Overflater: Tverrgående dype buer i to finheter.

De spredde tennene på raspen gnager i tre og halvharde kunststoffer.

En rasp er ikke en fil i normal forstand. Med sin evne til å fjerne materiale i filende bevegelser, hører den likevel til i familie med filene. Raspene er først og fremst til arbeid med tre, der de nesten fungerer som veldig grovt slipepapir. Raspen bruker du når du fjerner mye materiale - ikke på flater, men på kanter, og gjerne til rundinger og andre myke former. Rasper er så grove at det ofte vil kreve mye sliping å slette alle sporene etter dem.

Oppgaver: Tilpassing, avfasing, runding og annet formende arbeid - men ikke plane flater.

Materialer: Tre og plater basert på tre. Også halvharde kunststoff er.

Former: Flat, halvrund og rund.

Overflater: Spisse, enkeltstående tenner i tett mønster. Grov, middels og fin.

Mye av raspens arbeid er overtatt av surformer, som minner om rivjern.

En surform er verken fugl, fisk eller fil i klassisk forstand. Den er et mye nyere verktøy, og navnet er en forkortelse av det engelske “surface forming tool”. Surformen kjenner mange i skikkelsen til en gipshøvel. Den er også glimrende til arbeid med tre, der den erstatter raspene, men den kan også brukes på større flater. Surformen er laget av perforert bladstål. Det spennes på en ramme og fungerer nesten som mange små høvelblad, ikke helt ulikt et rivjern. Surformen finnes i mange utforminger.

Oppgaver: Former både plane og krumme treoverflater. Brukes også ved tredreiing.

Materialer: Mykere materialer, særlig tre, men ikke metall.

Former: Surformer finnes i mange utforminger, både plane, krumme og runde.

Overflater: Flere finheter.