Luftig paviljong med 8-kantet tak

Vi streker opp til de skrå snittene, 3,5 cm fra begge kanter på alle flater. Avstanden mellom strekene blir 5 cm. Når kanten fases av i 45 grader mot strekene, blir de nye flatene også 5 cm. Du kan avfase med en elektrisk høvel, men best er en bordsag.

Den enkleste måten å avfase kantene på, er med en bordsag der du kan legge ned bladet i 45 grader.

Du begynner med å sette opp stolpeskoene i et kvadrat på 440 cm, med en stolpe midt på hver side. Her reiser vi lysthuset på en støpt flate, der vi borer hull til hver sko og limer den fast, slik at bunnen er 3 centimeter over betonggulvet.

Stolpene (A) skrus fast i stolpeskoene med noen få skruer. Marker stolpene med nummer eller bokstav, slik at de havner på samme plass når de skal settes opp igjen. Når høyden er markert, tar vi dem ned og kapper dem til.

Den endelige høyden avsettes. Begynn på én hjørnestolpe, og før høyden ut til de andre med et vater. Har du valgt en bestemt høyde til underkanten av svillen, legger du til 1,5 cm. Senere lager vi nemlig et hakk opp i svillene til stolpen.

Stolpene tas ned, kappes og utstyres med tverrankere (J). Hullet til ankerene bores med et 28 mm bor, med sentrum midt på stolpen og 5 cm fra toppen. Stopp når borets senterspiss bryter gjennom. Ankerene trenger ikke å gå helt gjennom.

Sørg for at ankerene vender ut på alle tre de stolpene på to av husets sider. Det blir penest.

Tverrankerene (J) limes fast i stolpene (A). Vi sager ut ankerene med en lengde på 11 cm av rundstokken. De kappes og slipes i plan senere. Ankeret smøres med pu-lim og slås inn i stolpen. Sett stolpene tilbake, nå med alle skruene.

De fire svillene (B1 og B2) strekes opp på den siden av lysthuset de hører til. Legg svillen på gulvet, og press den tett inn mot stolpene. Fest den gjerne med en tvinge, så den ikke flytter seg når du måler.

Oppstrekingene styres med en snekkervinkel. På de to svillene (B1), som ligger nederst, skal det være et innsnitt til alle tre stolpene på undersiden. De andre to svillene (B2) får bare innsnitt til stolpen i midten. Marker bladskjøtene også.

Innsnittene til bladskjøter og stolper lager vi med både sag og stemjern. Først sager vi på tvers av treets fibre, etterpå stemmer vi ut i den andre retningen. For å lette utstemmingen, sager vi tette parallelle spor i treverket som skal vekk.

Innsnittet til bladskjøten stikkes rent. Her er vi ved en av de nederste svillene (B1), som nå snus og får et 1,5 cm innsnitt til tre stolper på undersiden. De andre to (B2) har både innsnitt til blad skjøten og stolpen i midten på undersiden.

De to nederste svillene (B1) legges opp på stolpene (A), som nå rettes opp slik at de passer i innsnittene og står helt loddrett. Skjøten smøres med pu-lim og låses med to 5 x 120 mm skruer, som skrus ned gjennom tverrankeret (J).

Så legges de øverste svillene (B2) på plass i bladskjøtene. Igjen rettes alt opp, nå også de siste to stolpene i midten. Bladskjøtene låses med pu-lim og to 5 x 100 mm skruer. Ved stolpene i midten setter vi igjen lange skruer ned i ankerene.

Etter sammenføyningen sages og slipes ankeret (J) i plan med stolpen (A).

Veggene er i ferd med å ta form. Det krever en del tilpassing i starten, fordi vi må låse et par stolper med skråstivere. Men deretter styrer innsnittene de følgende stolpene på plass.

Delene til første lange sperre (G og H) legges opp på et rektangel som måler 89 x 304 cm. Oversiden av sperren (G) legges i det ene hjørnet, og undersiden krysser motsatt hjørne. Skråstiveren (H) legges så undersiden krysser 1 cm inn på G.

Strek opp der de to sperrestykkene blir liggende, slik at du har kontroll på dem under de følgende arbeidstrinnene - og slik at du kan bygge de neste tre lange sperrene helt likt.

Skråstiveren (H) skal stikkes litt opp i sperren (G) i et salhakk, slik at skruer og lim bare støtter, og vekten bare trykker skjøten tettere. Hakket sages ut med stikksag med et helt vinkelrett snitt.

Salhakket strekes opp på de øvrige tre lange sperrene (G), slik at plasseringen blir helt lik på alle fire sperrer.

Salhakket i G strekes opp på den skråstiveren (H) som skal passe inn i hakket. Vi er tilbake på malen, der strekene hjelper oss til å legge de to plankene nøyaktig der vi hadde dem tidligere.

Sperredelene (G og H) skjøtes i sal hakket med pu-lim og to 5 x 100 mm skruer. Også her arbeider vi oppå malen med delene spent fast, slik at den ferdige sperren får både ønsket vinkel og riktig størrelse.

Nå skal endene av de to sperredelene (G og H) kappes til. De legges på plass i malen og strekes opp etter kanten på platen, slik at du kan kappe dem i helt riktig vinkel. Når alle de lange sperrene er ferdig, gjør du det samme med de korte.

En lang sperre snus på hodet og skrus på midtstolpen (D) gjennom skråstiveren H med to 5 x 100 mm skruer. Skråstiveren flukter med enden. Legg merke til at vi har fiksert sperren med en list, slik at den ikke vrir seg skjevt under arbeidet.

Snu midtstolpen, og fest det øverste sperrestykket (G) i flukt med toppen av midtstolpen. Også her brukes to 5 x 100 mm skruer.

Taksperren på motsatt side festes i toppen og bunnen på stolpen etter samme metode som den første. Det blir etterhvert et stort spenn, så nå er det lurt å skaffe litt hjelp.

Vi setter støttestolpen midt i "rommet" og legger opp midtstolpen og de to første sperrene. Toppen på støtten er formet som en gaffel. Den passer rundt midtstolpen, som holdes med tvinger. Sperrene går akkurat fra hjørne til hjørne.

De to siste lange sperrene festes til midtstolpen med støtte på de siste hjørnene. Når alle fire er festet til midtstolpen, justeres hjelpestolpen slik at sperrene stikker like langt ut fra alle fire hjørnene. Deretter settes de fast.

Sperrene G festes til svillen (B2). I stedet for å bruke utfordrende salhakk, understøtter vi sperren med en kile. Den påføres pu-lim og slås inn mellom sperre og svill. Deretter skrur vi en enkelt 6 x 160 mm skrue gjennom sperren og kilen ned i svillen.

To korte sperrer festes til midtstolpen og svillen - de to som støttestolpen ikke er i veien for. Så fjerner vi hjelpestolpen og monterer de to siste sperrene. Nå vil du oppdage at konstruksjonen er blitt veldig stabil.

Til slutt kroner vi midtstolpen med en åttekantet hatt (M), skåret av to 19 cm lange bjelkebiter, limt sammen kant mot kant. Du velger selv hva du vil bruke - hatten skal bare beskytte midtstolpens endeved mot inntrengende vann.

Spikerslagene (C) plasseres med underkanten cirka 16 cm over stolpenes bunn, etter at vi har satt et vinkelbeslag i hver ende på undersiden. De settes vannrett, slik at forsiden flukter med stolpene, og skrus fast gjennom beslagene på undersiden.

Armeringsnettet (L) klippes til og festes med kramper til stolper, sviller og spikerslag. En kraftig saks kan klippe nettet, men du kan også skjære det med en vinkelsliper. Dermed er lysthuset klart for voksende plantevegger.