Isolert verksted fra A til Å

Når du har målt opp og satt snorer, kan du begynne gravingen. Vi har leid en minigraver. Det koster litt, men skåner til gjengjeld ryggen og sparer deg for mye tid.

Her graver vi en frostfri renne i ytterkant av fundamentet. Innenfor rennen graves det litt lavere, her cirka 50 cm, for å lage plass til platen som skal støpes oppå.

Vi blander betongen selv, i forholdet én del sement og sju deler støpesand. Tilsett vann til betongen får en konsistens som tykk grøt. Fyll rennen med 10-15 cm betong, og legg armeringsjern i den våte betongen.

Etter første støping får betongen litt vann og dekkes med plast. Det reduserer risikoen for at betongen tørker for raskt og dermed sprekker.

Bygg en støpeform, når første lag betong har tørket i 24 timer. Med formen kan du forsikre deg om at rennen blir like bred hele veien rundt. Fyll den med betong, og trekk av det som blir til overs.

Oppå den støpte rennen settes to skift med fundamentblokker. Blokkene settes i forband - det vil si at det øverste skiftet forskyves med en halv blokk i forhold til det nederste.

Avrett underlaget, og legg to lag cm tykke isoporplater 15 cm tykke isoporplater forskjøvet oppå hverandre. Da unngår du at kulden trenger opp gjennom sprekker mellom platene og danner en kuldebro.

Legg ut armeringsnettene, slik at de dekker all isoporen. Ved å legge nettene på avstandsholdere, forsikrer du deg om at de blir hevet 5 cm og dermed kommer til å ligge midt i betonglaget. Disse armeringsnettene er 150 x 250 cm.

Vi blander igjen betongen selv, på samme måte som til ringmuren. Denne gangen tilfører vi dog litt mer vann, så betongen blir mer flytende. Vi vibrerer betongen på plass, slik at den fordeler seg rundt armeringsnettet og ikke danner luftlommer. Gulvet fuktes etter støpingen, og dekkes med plast.

Legg en strimmel murpapp på oversiden av ringmuren. Pappen beskytter trekonstruksjonen mot opptrengende fukt fra betongen på undersiden.

Fest bunnsvillen (B) til fundamentet. Her bruker vi betong skruer, som enkelt skrus ned i forborede hull.

Sett opp hjørnestolpene (A) på bunnsvillen (B) med vinkelbeslag. Beslagene er enkle å bruke, og sikrer at stolpen blir solid festet til bunnsvillen.

Vi brukte et eget stolpevater for å sikre at stolpene (A) havnet i vater. En feil plassert stolpe er nok til å svekke konstruksjonen og vanskeliggjøre resten av byggearbeidet betydelig.

Oppå hjørnestolpene monteres toppsvillen (B) - også med vinkelbeslag. Deretter settes de lodd rette stenderne (C) opp. De utgjør veggen, og settes med en senteravstand på 60 cm. Stenderne festes til både topp- og bunnsvillen med vinkelbeslag.

Monter vinkelbeslag til sperrene på toppsvillen (B). Ved å skrive på materialene er det enklere å holde kontroll på hvor sperrene skal ligge.

Vi legger sperrene (D) på toppsvillen (B) med en senteravstand på 45 cm, og setter dem fast med vinkelbeslag. For å lage plass til et takvindu, skal de to midterste sperrene her ha en avstand på 60 cm.

Taket bygges av kryssfinér med fjær og not. Kryssfinéren legges i forband og skrus fast i sperrene (D) fra oversiden. Det er viktig at fjæren trykkes helt inn i noten, så sammenføyningen blir tett.

Et vindu settes i endeveggen, og det sjekkes at det er i både lodd og vater. Her er det kjekt å være to om jobben. Vinduet skrus fast med karmskruer, mens vi passer på at det ikke flytter seg.

Monter kantbordene (G). De settes opp tre i høyden: et overstykke, et mellomstykke og et understykke, som til sammen effektivt leder vekk vannet.

Ved avslutningen av taket monteres det trekantlister (E). Listene skrus fast og har som formål å danne en myk overgang mot kantbordene for takbelegget, som ikke tåler skarpe knekk.

Vi kler veggene med kledningsbord (H) av trykk­ impregnert furu med fjær og not. Bordene skrus fast i de bakenforliggende, vannrette klemlistene (F).

Vi lar kledningsbordene (H) fortsette over vinduet, selv om takutstikket beskytter mot regn og sludd. Å unnlate det, ville skapt et slurvete uttrykk.

Under vinduet settes det en vannbrett. Det leder vannet vekk fra veggen, og beskytter konstruksjonen under vinduet mot inntrengende slagregn.

Monter insektsnett Monter insektsnett hvis du vil hindre ubudne gjester i å trenge inn. Når nettet sitter som det skal, kles takutstikket på undersiden med 2-3 kledningsbord (H) med ca. 1 cm mellomrom, så luften kan sirkulere.

Vi maler verkstedet med to strøk. Her bruker vi en matt, svart trebeskyttelse, som påføres med både pensel og rull. Rullen er fin til de store flatene, mens penselen er nødvendig for å komme til i alle profiler og sprekker.

Oppe på taket skal det skjæres ut i takplatene og bygges en treramme som takvinduet kan plasseres i. Innsiden av trerammen skal ha de samme målene som hullet i taket.

Vi fikk en fagmann til å legge takbelegg på taket. Så flate tak krever at jobben gjøres skikkelig. I tillegg fikk vi 15 års garanti når det ble lagt av en fagmann.

Veggkonstruksjonen stives opp ekstra med skråstivere (C) på hver side av vinduet. Ved å merke godt opp og kappe dem på en kappsag, får du dem til å sitte i spenn. Tre er et levende materiale, og et vindu som åpnes og lukkes år etter år, skaper mange små vridninger i konstruksjonen, så en ekstra avstiving er smart.

Isoler veggene. Vi har brukt 100 mm mineralull, og etterpå kledd veggene med OSB-plater.

I taket legges det også 100 mm isolasjon. For å holde isolasjonen oppe til takplatene blir montert, har vi trukket ståltråd på tvers av sperrene (D).

Det holdes litt avstand mellom tak-isolasjonen og takplatene over, så luften kan sirkulere over isolasjonen. I enden av sperrene (D) er det montert “vindstopp-plater”, som hindrer vinden i å blåse rett inn.

Kle taket med plater av kryssfinér Kle taket med plater av kryssfinér med fjær og not. Når du støter platene sammen og skrur dem fast i sperrene, får du en både tett og sterk takkonstruksjon.

Når takplatene er montert, kan du begynne å planlegge innredning av verkstedet. Med teip på gulvet, får du en god fornemmelse av hvor stor plass reoler, arbeidsbord og verktøy tar.