Tørr ved å...

Tørr ved året rundt

Er du lei av fuktig ved? Her kan du se hvordan du lager et fleksibelt vedskjul, som sikrer tørr ved året rundt - og samtidig pynter i hagen.

Jann Wagner

25. august 2015

Vanskelighetsgrad

Tidsforbruk

4 dage

Pris

500 kroner

La taket over veden følge med opp og ned, etter hvert som du fyller opp eller bruker av veden. Da har du alltid tørr ved til bålfatet og vedovnen.

Tørr ved tenner lett og brenner godt. Tørr ved gir også en renere forbrenning, som belaster miljøet mindre enn om du fyrer med fuktig ved. Våt ved er egentlig ikke et alternativ.

Dette er den grunnleggende filosofien bak det nytenkende vedskjulet vårt – som samtidig er et dekorativt element i hagen eller langs innkjørselen. Det er delt opp i seksjoner, som det er enkelt å stable veden i. Seksjonene gjør det også enklere å holde kontroll på hvilken ved som har ligget lengst til tørk, og hvilken ved som bør tørke litt til.

Som det aller mest originale, har hver seksjon sitt eget tak som kan heves og senkes, slik at det alltid beskytter veden optimalt mot regn og snø.

Konstruksjonen er enkel, med stolper og takfinér kledd med takshingel. Det er ikke nødvendig å legge shingel, som er dyrere enn enkelt takbelegg. Det bestemmer du selv, på samme måte som du selv justerer høyde og lengde etter behov.

LES OGSÅ: Bygg et lekkert halvtak over vedstabelen

Taket følger veden

Regn og snø rekker ikke inn på veden din. I takt med at du bruker av veden i vedskjulet, senker du taket. Dermed unngår du at slagregn og snøføyk legger seg oppå den tørre veden og gjør den øverste delen for fuktig til å fyre med.

De korte seksjonene gjør det lett å stable veden, holde kontroll på hvor lenge den har ligget – samt å løfte og senke taket, slik at det hele tiden beskytter veden i de enkelte seksjonene optimalt. Takseksjonene skyves opp og ned mellom de doble stolpene, og de kan plasseres i fire høyder.

Tørr ved er gull verdt

Moderne vedovner hjelper deg å fyre rent, med stort utbytte av veden - men bare hvis du fyrer med tørr ved.

Det er mange gode grunner til bare å legge tørr ved i ovnen. Du får mer varme av det, det er lettere å tenne opp og du reduserer sot i pipa og risikoen for løpesot og pipebrann. Du trenger bare sjelden å bære ut aske, og du unngår å forurense atmosfæren med partikler som ikke er brent opp.

Dette skyldes at de brennbare gassene, som frigjøres fra treet i ovnen, først brenner rent og effektivt når temperaturen i ovnen er oppe i 1000 grader. Legger du inn fuktig ved i ovnen, koster det så mye energi å få ut vannet, at temperaturen faller ned under 1000 grader. Derfor vil mange av de brennbare gassene fortsette opp i pipa uten at de blir antent.

Hvis veden har hatt minst ett år i ly for regn og snø og har vært inne i huset et døgns tid, er innholdet av vann så lavt at ovnskammeret raskt kommer opp i ideell temperatur når du tenner opp med oppfyringsved.

Ved hver ny fyringsrunde bevarer du temperaturen så høy, at stort sett all ved brenner godt og rent, med fullt utbytte av den opplagrede energien.

LES OGSÅ: 3 TIPS: Sjekk om veden er tørr!

De enkelte seksjonene i vedskjulet skapes av doble stolper, som vi graver ned i bakken. De skal stå nøyaktig på linje, med riktig avstand og i lodd, ellers får du problemer med å heve og senke takene.

Hver dobbeltstolpe består av to stolper som settes sammen rundt avstandsklos-ser, så avstanden mellom dem er 5 cm. Det danner en sprekk som takene kjøres opp og ned i, styrt av en kloss på gavlene.

Hvert tak lages av to takflater (G) og tre sperrer (F), som dekkes med takbelegg. Bæreklossene (H) skyves deretter inn i de doble stolpene, der de hviler på et par bolter (J).

Hver dobbeltstolpe settes sammen rundt tre avstandsklosser. To (B) skjules nede i bakken, den siste (D) settes øverst når stolpene er gravd ned.

To avstandsklosser (B) settes fast på en av stolpene (A) hhv. i den enden som skal ned bakken, og 80 cm oppe. Hver kloss legges på en 2 mm avstandsbrikke (C) og skrus fast med en 5 x 80 mm skrue.

Den andre stolpen (A) skrus til klossene (B) med 120 mm lange skruer. Fortsett med de neste stolpene. Se over stolpene, og finn de som passer best sammen, så åpningen blir jevn hele veien.

Marker stolpenes plassering, og grav ut til dem. Vi setter dem med en avstand på 123 cm. Det passer med platene til taket, som er 122 cm brede. Hullene lages 90 cm dype og 35 x 25 cm i bunnen.

Sett stolpene (A) ned i hullene. Den øverste av de to avstandsklossene (B) skal være under hullets overkant. Rett opp de ytterste stolpene, og fest dem midlertidig med et par skrålekter ned i bakken.

Fyll jord rundt endestolpene, og rett inn de neste etter dem. Stamp jorden godt for hver 10 cm du fyller i, og sjekk at stolpene holder seg loddrette. De øvrige stolpene rettes opp etter en snor.

De seks stolpeparene er nå oppe og står - men de er fortsatt ikke satt sammen øverst, og det er det en god grunn til. Det er nemlig mye lettere å skjære dem til i høyden nå, enn å skulle treffe en nøyaktig dybde når vi graver dem ned i bakken.

Nå skal vi altså kappe de skrått til i riktig høyde. Først setter vi dem sammen rundt en 5 cm tykk kloss, slik at avstanden mellom stolpene er 5 cm hele veien.

Vi merker først opp en felles høyde på alle stolpene (A), et såkalt måleplan. Bruk et laservater eller et slangevater. Høyden er uten betydning - du måler opp alle høyder ut fra måleplanet.

Avstandsklossene (D) til toppen av stolpene lages 5 cm tykke. I bunnen brukte vi en 48 mm bred lekt og tilføyde en 2 mm brikke. Her må vi skjære ut klossene av en ekstra 73 x 73 mm stolpe.

Klossen (D) settes på plass, slik at bunnen blir 10 cm under høyden du ønsker på den ferdige stolpen. Hold tingene på plass med en tvinge. Avsett samme høyde på de øvrige stolpene ut fra måleplanet.

Stolpene (A) og avstandsklossen (D) settes sammen med en bolt (E) på 12 x 230 mm. Hullet til bolten bores med et 12 cm bor 25 mm over bunnen på klossen.

Toppen på stolpene kappes i en vinkel på 30 grader. Merk opp hele veien rundt, og skjær til toppen med et langt blad i stikksagen eller en håndsag.

Takfinér og takbelegg skal danne de fem små takene over hver sin seksjon i vedskjulet. Taket bygges med 30 graders helling. Hver takseksjon består av to gavler, én enkelt mellomsperre og to takflater, alt sammen skåret ut av vanlige 12 mm finérplater.

Flatene og gavlene kles med takshingel, som sveises sammen av solvarmen. Vil du gjøre det raskere og billigere, bruker du enkelt takbelegg.

Begynn med å tegne en enkelt sperre (F) på en plate. Vi lager gavl og sperrer 75 cm brede og 21 cm høye. Det gir en takhelling på cirka 30 grader.

Skjær ut sperren (F) nøyaktig, og bruk den som mal når du streker opp til de øvrige sperrene.

TIPS: Finn et system som utnytter platene optimalt. Husk å lage plass til sagsporet.

Takflatene (G) er en strimmel på 46 cm i platens fulle bredde på 122 cm. Sperre (F) og flater (G) skjæres lettest ut med en dykksag med føringsskinne.

Når du skjærer ut takflatene (G), kan du med fordel vinkle sagen 30 grader. Da blir kantene loddrette, og det blir lettere sette sammen platene øverst.

Hvert tak lages av tre sperrer (F) og to takflater (G). To sperrer settes helt ute som gavler, én settes i midten. Platene limes og spikres sammen.

Vil du spare tid (og litt penger), kan du legge glatt takbelegg på takflatene. Vi velger å bruke takshingel, altså takbelegg skåret som tunger, slik at de minner litt om avrundede skiferstein.

Det blir pirkearbeid, for det er bare plass til to rekker hele shingel, mens bunnen nederst og de siste tungene øverst må skjæres til - det gjøres på smart vis ved å skjære av flikene på den rekken som legges nederst.

Skjær flikene av tre lengder shingel til hvert tak, i bunnen av hakkene. Den hele, men flikeløse strimmelen (L) skal brukes til takfoten. Flikene (M) spares til mønet.

Takbelegg (P) til gavlene (F) skjæres ut av topsafe-belegget. Sett belegg (P) så det stikker ned 1 cm under gavlen (F), og smelt det fast med varmepistol. Skjær også ut de 18 cm brede strimlene (N) til mønet nå.

Trekk folien av baksiden på strimmelen (L). Legg den på plass ved takfoten, slik at det blir en flik eller en skjøt på midten av taksiden (G). Hold strimmelen på plass med et par stifter.

Skjær vekk overskytende belegg langs kanten. Sørg for å skjære til etter hvert lag. Er det mer enn ett lag belegg, er det vanskelig å skjære.

Legg to rekker shingel på hver takflate. Hver rekke forskyves en halv flik. De stiftes fast i overlappen, der belegget dekkes av neste lag.

De løse flikene (M) settes fast som øverste rekke. De holdes på plass med stifter i toppen. Du skal ikke varme opp alt. Takshingelen sveises sammen av seg selv første gang solen varmer det opp.

Vi avslutter takbelegget med strimmelen (L) på mønet. Den kan ikke stiftes fast, så her varmer vi igjen opp baksiden med varmepistolen.

Takene skal henge vannrett, men de skal ikke settes fast. Hvert tak skal kunne flyttes opp og ned i sin modul, avhengig av mengden ved i stabelen. Derfor setter vi en bærekloss (H) på gavelen i begge ender av hvert tak. Klossen passer inn i dobbeltstolpene (A), der de skal hvile på en 10 mm bolt. Vi borer hull i stolpene, slik at boltene kan varieres i fire høyder.

Skjær ut de 15 cm lange bæreklossene (H) av lekten. Forbor med et 5 mm bor midt på gavlen. Merk opp midten på klossen, og skru den fast så den flukter med underkanten av gavlen.

Merk opp til bolthullene på stolpene (A) etter måleplanet ditt. Vi gir bolten (J) som skal bære taket et hull i fire høyder, med 20 cm mellom. Merk opp på alle stolper 2 cm fra kanten mot taket.

På de ytterste stolpene skal det bare være hull inn mot taket, på de øvrige bores to hull i hver høyde. Boret skal være 1 mm større (11 mm) enn boltene.

Vipp inn takene mellom stolpene. Det letteste er å legge taket på et par skrutvinger, løfte en ende om gangen og dytte bolten inn under klossen.

Så er vedskjulet ferdig. Ved å flytte boltene til et passende sett med hull, kan vi alltid plassere hver takseksjon tett over veden, slik at den ligger tørt.

73 x 73 mm trykkimpregnerte stolper
• 12 stolper (A) à 240 cm
• 6 avstandsklosser (D) à 15 cm (5 cm tykk)

36 x 48 mm trykkimpregnert lekt
• 12 avstandsklosser (B) à 10 cm
• 10 bæreklosser (H) à 15 cm

12 mm takfinér
• 15 sperrer (og gavler) (F) à 75 x 21 cm
• 10 takflater (G) à 122 x 46 cm

Shingel (her fra Icopal)
• 5 m2 takkledning (K)
• 10 takfotbelegg (L)
• 30 fliker (M)

Takstrimmel (Icopal topsafe)
• 10 gavlbelegg (P) à 75 x 22 cm
• 5 møner (N) à 18 x 122 cm

Dessuten:
• 12 avstandsbrikker (C), 2 mm
• 6 bolter med mutter og skiver (E), 12 x 230 mm
• 10 bolter (J), 10 x 200 mm
• Skruer, 5 x 120, 5 x 80 og 4 x 40 mm
• Galvanisert dykkert, 1,8 x 40 mm
• Trelim
• Stifter i stiftepistol

Tidsforbruk

Det tar et par helger. Du kan spare litt tid på å bruke enklere takbelegg.

Pris

Cirka 500 kroner for første modul, og 400 for de neste.

Vanskelighetsgrad

Du skal være nøye med å plassere stolpene og stampe dem godt til, men det er ikke noe vanskelig med dette.

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Akkurat nå leser andre ...

Tømrer

Med denne metoden kan du være sikker på at stolpeskoene vil holde en liten bygning, et takoverbygg eller den nye terrassen solid på plass de kommende 50 årene.

Pergola

Hvis du lar klatreplanter vokse opp langs en pergola, blir den frodig og "levende" å se på. Her er 7 planter som vokser raskt og tett.

Tegneprogram: Sketchup er et gratis 3D-tegneprogram online

Verktøy

Tegn byggeprosjektet ditt i 3D før du bygger. Med et gratis tegneprogram lager du enkelt en modell som er enkel å bygge etter. Vi viser hvordan!

Hage

Hold tingene adskilt: Her er sju forslag til hvordan du rammer bedene flott og effektivt inn – uansett om du liker naturstein, trerammer eller pilefletting.

Om Gjør Det Selv

En pergola er smart for å skape stemning og skyggefulle rom i hagen. Og det er heldigvis ikke vanskelig å bygge din egen pergola.

Fundament

Her får du oppskriften på et enkelt og sterkt punktfundament du kan bruke til alle typer småbygninger. Den smarte metoden sikrer et profesjonelt resultat.

Høytrykksspyler

Høytrykksspyleren er smart til både terrassen, hagemøblene og når bilen skal vaskes. Vi har testet sju høytrykksspylere i prisklassen 2000 - 5000 kroner.