3 viktige valg når du kjøper vinduer

En gang hadde vinduer kun ett formål: å slippe inn lys i huset. Men i dag er det kun én av mange funksjoner. For i takt med et sterkere søkelys på miljøet, kom også vinduenes evne til å isolere. Og da alle hadde blitt vant til termoruter med to lag glass, kom energirutene med tre lag glass og en usynlig film, som skulle sikre at varmen fra solstrålene kunne slippe inn i huset, men ikke ut igjen. Dermed ble husene varmere, og forbruket av strøm, olje og ved til oppvarming ble redusert.

I dag kan du velge vinduer som i varierende grad slipper inn varme, men ikke slipper den ut – avhengig av hvor i huset vinduet er plassert. Derfor inngår vinduene i høy grad også i husets varmeregnskap, eller “det totale energiregnskapet”, som ekspertene ofte kaller det.

I tillegg kan moderne vinduer også være en del av husets ventilasjon. De kan nemlig utstyres med ventiler, slik at de kan slippe frisk luft inn og ut av huset. Dermed blir de en enda viktigere brikke i et inneklima, som krever en behagelig temperatur kombinert med et effektivt luftskifte – både av hensyn til din og husets helse.

Det er altså nok å holde styr på når du skal velge vinduer.

Alt du trenger å vite når du kjøper vinduer

I denne gjør det selv-veiledningen har vi samlet alt du trenger å vite når du skal kjøpe nye vinduer. For oversiktlighetens skyld kan du dele valget inn i tre: rammer, glass og ventilasjon. Får du kontroll på disse tre valgene, kommer du nok i mål.

3-lags energiruter er nærmest standard når det skiftes vinduer i dag - og de må brukes hvis du skal tilfredsstille dagens strengeste krav til isolasjon av hus, blant annet på nye bygg som skal kunne leve opp til spesifikke energikrav. Her kan 3-lags energiruter være til god hjelp for arkitektene.

Selv om forskjellen i isolasjonsverdien (U-verdi) kan virke liten når du sammenligner 2-lags- og 3-lagsruter, så tyder alt på at det for fremtiden kun er ett alternativ som gjelder: 3-lagsruter.

Energikravene peker mot tre lag

Årsaken finnes altså i de stadig stigende energikravene. Hvis du skal kunne leve opp til det totale kravet til varmetap i et hus, som blant handler om hvor mye som forsvinner gjennom vinduene og hvor mye varme du kan vinne ved å la solen skinne gjennom dem, så vil du nesten alltid være tvunget til å velge vinduer med tre lag glass.

I fremtiden må du imidlertid også se på vinduets G-verdi. Det er den som beskriver det som på fagspråk kalles vinduets solvarmetransmisjon, og er et uttrykk for hvor mye solenergi som passerer gjennom ruten. En G-verdi på 0,65 betyr for eksempel at 65 prosent av varmen fra solen kommer gjennom vinduet. Det gir et varmebidrag til huset.

Har du store vinduer mot syd, skal du selvfølgelig vurdere om du får tilført FOR mye varme. Da skal du bevisst gå etter vinduer med en lavere G-verdi og en lav (bedre) U-verdi, så solen ikke gjør om stuen til en stekeovn.

Les mer om: Hva er U-verdi?

Inneklimaet i et hus er avgjørende for både din og husets helse. Det skal du tenke på når du velger rammer som skal isolere godt, og når du velger glass som skal isolere og gi best mulig lys.

Men viktigere enn lys og varme er ventilasjon: Du har behov for å skifte ut luften i huset. Ellers blir det tungt å bo i, og huset lider også av luft som ikke skiftes ut: Fukt vil hope seg opp, rutene vil dugge og bli våte, og muggsoppen vil kose seg i krokene.

Hvis du ikke har et moderne ventilasjonsanlegg, som for eksempel sørger for luftutskifting gjennom ventiler i taket, bør du sørge for å ha friskluftsventiler i vindusrammene.

Her kan luften sive inn i huset og komme seg rundt i alle kroker, for til slutt å bli sugd ut via viften på badet, ventilatoren på kjøkkenet og via ventiler i veggene.

Og kanskje det viktigste i denne sammenhengen; gjennom ventilene i vinduene på den motsatte siden av huset.

Blåser det fra vest, vil ventilene i de vestvendte vinduene slippe inn luft. Den skal deretter ut igjen via ventilene andre steder i huset, for eksempel mot øst.

Du skal i utgangspunktet alltid la ventilene være åpne. I ekstra kalde perioder og perioder med sterk vind, kan du stenge dem. Men husk å åpne dem igjen så snart du kan.

LES OGSÅ: En spalteventil i vinduet fjerner dugg

Vinduer med innebygget ventilasjon

Et alternativ til ventiler, er et selvventilerende vindu, som på mange måter fungerer som et ventilasjonsanlegg. Den kalde uteluften trekkes inn via ventiler i karmen. Men i stedet for å slippe direkte inn, føres luften inn mellom glasslagene. Her varmes den opp av inneluften og solen, før den ledes inn i huset.

Om vinteren slippes luften automatisk tregere inn, slik at den kan rekke å bli varmet opp. Om sommeren kan frisk luft ledes direkte inn i huset.

Det er i store trekk to måter å åpne og lukke et vindu på (hvis vi ser bort fra takvinduer, som har sine egne løsninger): hasper og vridere.

Hasper finner du gjerne på vinduer som er side-hengslet: Vinduene dreier på hengsler i sidene. Denne typen finner du ofte på eldre hus, der sidehengslete vinduer passer godt til stilen, og der haspene også tilføyer litt ekstra til sjarmen.

De fleste nyere hus (fra 1960-tallet) har vippevinduer, som åpnes og lukkes via et grep, men de kan også ha sidehengslete vinduer med vrider. Vrideren har forbindelse til vinduets låsemekanisme, som ofte vil være vesentlig mer innbruddssikker enn haspene, som ikke er like vanskelig å forsere for kjeltringer.

Vinduene er ofte et av husets svakeste ledd når det handler om innbrudd. Derfor er det verdt å tenke på sikkerheten når du uansett er i ferd med å investere i nye vinduer. Det er både billigere og mer effektivt enn de løsningene du kan montere etterpå.

Gode låser
Sørg for at vinduet kan låses. Velger du et vindu med tradisjonelle hasper, vil det være ganske enkelt for en innbruddstyv å få det opp, så her bør du tenke inn ekstra sikkerhet. Det kan være i form av låser som skyves inn i karmen, eller sikringsbeslag som gjør det vanskelig å få opp vinduet utenfra.

Velger du vinduer med vrider, kan du ofte få kjøpt vridere med innebygget nøkkel- eller kodelås, så den ikke kan vris uten nøkkel eller kode.

Forsterket glass utvalgte steder
Har du vinduer som ligger skjult, for eksempel på baksiden, så gjør dem ekstra sikre. Det er nemlig her tyvene vil foretrekke å bryte seg inn. Laminert glass har en seig plastfilm inne i glasset, så det er nesten umulig å slå i stykker ruten for å krabbe inn.