1. Rammer: tre, alu eller plast
Valget av vinduer henger uløselig sammen med husets stil og alder: På gamle villaer ble det ikke brukt store, brede vinduer, og moderne hus blir litt underlige med småsprossede ruter. Ting skal passe sammen. Men innenfor stilen på huset, er det din egen smak som bestemmer til slutt. Uansett hvilket design du havner på, skal du bestemme deg for hvilket materiale rammene og karmen til vinduet skal være laget av. Her er det typisk tre muligheter å velge blant: tre, tre/aluminium og plastikk.
Alle typene fås med høy isoleringsevne, slik at huset kan holde på varmen. Her skal du gå etter den laveste U-verdien for det samlede vinduet, altså karm, rammer og glass. Verdien skal gjerne ligge under eller tett på 1,0 i et moderne vindu.
Tre: KLASSIKEREN, SOM FORTSATT HOLDER
Vinduer av tre er fortsatt et populært valg. Det er en god, klassisk løsning, som passer godt til alle hus. Når trevinduer har fått konkurranse fra andre materialer, skyldes det først og fremst treets mest kjedelige egenskap: Det må vedlikeholdes. For selv om de fleste vinduer er laget av solid treverk, må treverket males.
Det er selvsagt forskjell på kvaliteten på treverk, også på vinduer.
Du bør derfor gå etter vinduer som er merket gjennom den frivillge merkeordningen til Norsk dør- og vindus kontroll (NDVK). Da kan du være trygg på at vinduet du kjøper tilfredsstiller en standard som er tilpasset norske forhold. På synlige deler som karm og ramme A er det for eksempel strenge krav til både kvister og sprekker.
Kjøp vinduene ferdigmalt, for på fabrikken kan malingen komme til overalt og beskytte best mulig.
Fordeler: Passer til alle hus og kan males i alle farger.
Ulemper: Krever vedlikehold.
Tre/aluminium: KLASSIKER BAK ET SKJOLD
Tre-/aluminiumsvinduer kombinerer det klassiske treet med en utvendig skjerm av aluminium. På den måten får du det klassiske treutseendet A innvendig i huset, men et (stort sett) vedlikeholdsfritt ytre B. På de tidligste vinduene med denne løsningen, dannet aluminiumen en kuldebro utenfra og inn i huset, men i dag har produsentene løst dette kjedelige problemet. Derfor er tre/ aluminium like godt isolerende som rene trerammer i dag.
Ulempen med aluminiumsprofilene er at du ikke uten videre kan endre fargen, så velg en farge som også holder om ti år, for eksempel hvit.
Vask rammene når du likevel pusser vinduene, og smør hengslene en gang i året. Utover det passer vinduene seg selv.
Fordeler: Minimalt vedlikehold.
Ulemper: En dyrere løsning (men du sparer maling i mange år fremover).
Plastikk: EN LØSNING SOM ER BEDRE ENN RYKTET
Plastikk har mange fordeler, og når det handler om vinduer, er ulempene faktisk forsvunnet. I plastvinduenes barndom ble de ofte oppfattet som klumpete, men det hang i større grad sammen med den (ofte tyske) stilen de ble produsert i, enn med selve materialet. Du kan faktisk ikke se forskjell på et plast- og et trevindu på bare få meters avstand, hvis plastvinduene er designet etter norske smaksløker.
Vinduer av plast A både inn- og utvendig krever ikke maling. De passer seg selv, så du kan nøye deg med å vaske rammene når du likevel pusser vinduer, og ellers gi hengslene en dråpe olje en gang iblant.
Du bør dog kun velge plast hvis du vil ha hvite vinduer. Plast i andre farger vil nemlig falme når solen steker på vinduene.
Fordeler: Ikke noe vedlikehold. Plasten er gjennomfarget.
Ulemper: Det er få farger å velge blant, og mørke farger falmer.
2. Glass: To eller tre lag
3-lags energiruter er nærmest standard når det skiftes vinduer i dag - og de må brukes hvis du skal tilfredsstille dagens strengeste krav til isolasjon av hus, blant annet på nye bygg som skal kunne leve opp til spesifikke energikrav. Her kan 3-lags energiruter være til god hjelp for arkitektene.
Selv om forskjellen i isolasjonsverdien (U-verdi) kan virke liten når du sammenligner 2-lags- og 3-lagsruter, så tyder alt på at det for fremtiden kun er ett alternativ som gjelder: 3-lagsruter.
Energikravene peker mot tre lag
Årsaken finnes altså i de stadig stigende energikravene. Hvis du skal kunne leve opp til det totale kravet til varmetap i et hus, som blant handler om hvor mye som forsvinner gjennom vinduene og hvor mye varme du kan vinne ved å la solen skinne gjennom dem, så vil du nesten alltid være tvunget til å velge vinduer med tre lag glass.
I fremtiden må du imidlertid også se på vinduets G-verdi. Det er den som beskriver det som på fagspråk kalles vinduets solvarmetransmisjon, og er et uttrykk for hvor mye solenergi som passerer gjennom ruten. En G-verdi på 0,65 betyr for eksempel at 65 prosent av varmen fra solen kommer gjennom vinduet. Det gir et varmebidrag til huset.
Har du store vinduer mot syd, skal du selvfølgelig vurdere om du får tilført FOR mye varme. Da skal du bevisst gå etter vinduer med en lavere G-verdi og en lav (bedre) U-verdi, så solen ikke gjør om stuen til en stekeovn.
Grep og hasper
Det er i store trekk to måter å åpne og lukke et vindu på (hvis vi ser bort fra takvinduer, som har sine egne løsninger): hasper og vridere.
Hasper finner du gjerne på vinduer som er side-hengslet: Vinduene dreier på hengsler i sidene. Denne typen finner du ofte på eldre hus, der sidehengslete vinduer passer godt til stilen, og der haspene også tilføyer litt ekstra til sjarmen.
De fleste nyere hus (fra 1960-tallet) har vippevinduer, som åpnes og lukkes via et grep, men de kan også ha sidehengslete vinduer med vrider. Vrideren har forbindelse til vinduets låsemekanisme, som ofte vil være vesentlig mer innbruddssikker enn haspene, som ikke er like vanskelig å forsere for kjeltringer.