Intro
1 lyssjakt i et sperrefag
Ide fleste hus med uutnyttet loftsrom kan du få glede av et takvindu, ved å føre lyset ned gjennom en sjakt mellom to sperrefag. Det endrer minimalt av husets konstruksjon, og med moderne takvinduers sikre inndekkinger ligger den største håndverksmessige utfordringen i å lage lyssjakten, samt å tette den godt med isolasjon og dampsperre, slik at det ikke oppstår fuktproblemer.
Jo mer du kan åpne sjakten ut mot de to endene, desto mer glede får du av lyset. Maler du sidene hvite, og gjerne blanke, reflekteres lyset mykt og behagelig ned i stuen.
2 lyssjakt i to sperrefag
Når du setter to takvinduer ved siden av hverandre i to sperrefag, får du mer enn dobbelt så mye lys ned i stuen, fordi mindre lys bremses av sidene. Fordi det meste av jobben er den samme om du setter inn ett eller to vinduer, får du mye mer glede av innsatsen på denne måten.
Lar du de frilagte sperrene stå, er det viktig å kle dem med gips for å beskytte dem i tilfelle det skal begynne å brenne.
Vil du fjerne sperrene, kan det la seg gjøre, men da MÅ du konferere en byggingeniør, som kan fortelle deg hvordan du forflytter belastningen.
3 taket åpnet til mønet
Den ultimate løsningen er å åpne en del av taket, eller hele, helt opp til mønet. Det krever en helt annen innsats, for da må du isolere og tette oppunder takflaten. Hvis du bevarer de frilagte sperrene, er det en løsning du kan gjennomføre hele eller deler av selv. Men jobben er både så stor og teknisk krevende, at du ofte må overlate i hvert fall en del av jobben til fagfolk.
De frilagte sperrene, som tidligere var beskyttet mot brann av himlingen på undersiden, bør kles med gips. Hvis de da ikke er så kompakte og robuste at de i seg selv vil motstå en brann lenge nok.
4 lystunnel
Den enkleste måten å flytte dagslyset ned gjennom et loftsrom på, er med en lystunnel. Den krever ikke mye plass, så den er også en god løsning hvis rør, kabler, avtrekkskanaler eller en rekke kompliserte sperrekonstruksjoner er i veien for en større lyssjakt. Lystunnelen består av et rundt rør, det kan være fast eller fleksibelt, som er lukket tett igjen med en klar plate i begge ender. Innsiden av røret speiler lyset, så det sendes med full styrke gjennom tunnelen. På taket er det et vindu, nede normalt en hvit plate, som sprer lyset mykt ut i rommet.
Veiledning
01
Lag hullet i taket
3
Trinn
Fordi vi vil unngå å endre på de eksisterende sperrene, er vi nødt til å plassere takvinduet og lyssjakten etter dem. Faktisk må vi også bestille takvinduet først etter at vi har funnet stedet, for det kan være stor forskjell på hvordan sperrene er plassert, og du må måle nøyaktig opp i flere høyder for å bli sikker på målene.
Du finner sperrene for å se hvor vinduet og sjakten kan sitte. Ofte kan du se dem under takutstikket, og deretter bestemme deg for hvor lyssjakten vil sitte best i rommet.
Lag et lite hull i taket, og se på sperrene gjennom det. Hold god avstand til der det endelige hullet skal være. Fjern på forhånd isolasjonen ovenfra, slik at den ikke drysser ned i stuen.
02
Sett vinduet fast i sperrene
3
Trinn
Først når du har fått det nye takvinduet hjem, kan du lage hull gjennom yttertaket for å sette det fast. En grundigere beskrivelse kan du finne på gjoerdetselv.com. I tillegg skal du selvsagt følge monteringsanvisningen nøye. Tak vinduer leveres med alt du trenger av monteringsbeslag og inndekkinger, som lukker tett mot regn og snø.
Lag et hull gjennom taket og undertaket, og fjern taklektene der vinduet skal sitte. Takplater eller takstein fjernes. Nye lekter (A) skrus fast der takvinduet skal festes.
Karmen til takvinduet skrus fast på de nye sperrene (A) og i sidene via bærebeslag. Beslagene plasseres på karmen, slik at vinduet havner i riktig høyde i forhold til taket.
03
Isoler ut mot loftet
3
Trinn
Vi tilrettelegger jobben, slik at både isolering og bygging av sjakten klares fra stuen.
Det krever en forskaling som holder på isolasjonen ut mot loftet, mens vi setter den opp fra innsiden. Både forskalingen og sidene på sjakten skal ha et skjelett å sitte på. Det skal plasseres helt nøyaktig, slik at det siste laget gipsplater glir inn i noten på karmen til takvinduet.
Vi begynner med å bygge opp skjelettet som resten skal sitte på. Med et vater og to lister i samme tykkelse som platene i sjaktens sider, retter vi inn skjelettet etter noten i karmen.
Forskalingen (E) skrus fast på sin del av skjelettet (D) - den er flyttet så langt ut i forhold til platene, at det blir plass til 300 mm isolasjon innenfor forskalingen.
04
Lag sidene til sjakten
3
Trinn
Sidene til sjakten bygger vi opp som en sandwich, med en sterk kryssfinér ytterst og en glatt gipsplate inn mot sjakten. Mellom dem setter vi dampsperren, som dermed kommer til å ligge godt beskyttet. Den sikrer at det ikke trenger fuktig luft fra stuen ut i isolasjonen, der den risikerer å skape fuktskader i treverket.
Kryssfinerplatene (G) skrus på underlaget (C), slik at de støter på vinduskarmen. Hjørnene skjøtes med vinkel beslag. Vent evt. med å skjære til underkanten, til platene er skrudd fast.
Dampsperrefolien (H) stiftes fast på kryssfinérplaten (G). Den skal være så stor, at du kan teipe den fast mot noten øverst, og mot den gamle dampsperren nederst.
Materialer
- 48 x 73 mm taklekt
Ekstra feste (A) til å legge
takvinduene på
- 23 x 98 mm bord
Støttebord (B) på tvers av sperrene
Underlag (C) for sjaktveggen
Underlag (D) for forskalingen
Forskaling (E)
- 100 mm mineralull
Isolasjon (F) i tre lag à 100 mm
- 15 mm kryssfinérplater
Sjaktveggens ytterste lag (G)
- 13 mm gipsplater, 90 cm
Sjaktveggens innerste lag (J)
- 15 x 70 mm glattkant
Lister i taket rundt lyssjakten
Dessuten:
- 2 takvinduer
- Dampsperre (H)
- Stifter
- Dampsperreteip
- 4 x 50 mm skruer
- 35 mm gipsskruer til tre
- Sparkelmasse
- Akrylfugemasse
- Heftgrunning og maling
- Vinkelbeslag
Tidsforbruk
2-3 dager, pluss tørketider.
Pris
Opptil 20.000 kroner i alt, inkludert to vinduer fra Velux, herav et fjernbetjent på 78 x 140 cm.
Vanskelighetsgrad
Krever en del erfaring, slik at du kan improvisere løsninger der nytt og gammelt skal passe sammen.