Duell: innvendig eller utvendig isolering?

Å isolere innsiden av en kald yttervegg er ofte den raskeste og enkleste måten du kan spare energi på – og du gir ikke avkall på annet enn litt av plassen inne i huset.

Etterisolerer du huset ditt på yttersiden, er det en stor jobb som endrer hele huset. Men utvendig isolering er langt mer effektivt enn å isolere innvendig, det beskytter de gamle veggene, og du endrer ingenting innvendig.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Alt om isolasjon

Når du legger isolasjon på innsiden av en yttervegg, er det til nytte for både deg selv og miljøet. Veldig mye av den energien vi bruker her i landet går med til å varme opp boligene våre, og innvendig isolering er i særklasse når du vil spare energi: Jobben er rask og oversiktlig, investeringen tjener seg inn på kort tid, og i motsetning til de fleste energiråd skal du ikke gi avkall på en eneste av livets gleder.

Så hvis huset ditt ikke er godt nok isolert, er det om å gjøre å isolere ved enhver anledning. Når du skal legge nytt tak eller gulv, når du vil rette opp en skjev vegg, ja så å si bare du er i ferd med å male en kald yttervegg. Det er grovt sagt bare to ordentlig gode grunner til å hoppe over en ellers tiltrengt isolering: at du planlegger en større samlet løsning, eller at veggene dine ikke kan tåle inngrepet.

Veggene settes ut i kulden

Når du isolerer på innsiden av en vegg, betyr det nemlig populært sagt at du setter veggen ut i kulden.

Og det kan være at det er varmen fra innsiden som har holdt veggen tørr og sunn. Løse fuger, avskallet maling og andre feil gjør en vegg sårbar, og innvendig isolering kan føre til råttent tre og frostsprengt murverk.

Den innvendige isoleringen kan utføres på flere måter. Den mest utbredte er en frittstående forsatsvegg med lekter av stål eller tre, plater av gips og isolering av mineralull. Dette gir deg spillerom: Den gamle veggen kan være bulet og skjev, uten at det gjør noe, og du bestemmer selv hvor tykk isolasjon veggen skal ha.

Men hver centimeter isolasjon koster én centimeter av plassen inne i huset. Og selv om en innvendig isolering kan utføres i ett enkelt rom, møter du hindringer.

Ligger det en dampsperre - eller et tykt og tett lag tapet og maling - må du kanskje fjerne eller bryte gjennom den. Du skal utvide utforinger rundt dører og vinduer, flytte stikkontakter og brytere, flytte tak- og fotlister, kanskje også kjøkkeninnredning og radiatorer.

Konklusjon:

Vil du etterisolere ett enkelt rom, eller skal du likevel pusse opp veggen, er det opplagt å isolere innvendig. Spesielt for å bevare fasaden, eller om du bare eier en del av den.

Å etterisolere huset på yttersiden er et langt større prosjekt enn å isolere ett eller flere rom innvendig, men det har også mange fordeler.

Hele huset blir pakket inn - også den delen av fasaden som ligger over himlingen, under gulvet og foran skillevegger, hvor det er umulig å komme til for å isolere fra innsiden. Den eksisterende ytterveggen blir beskyttet mot frost og vær forøvrig, fordi den ender opp på den varme siden av isoleringen. Du skal ikke ta hensyn til eksisterende dampsperre, og det er normalt langt færre hindringer på fasaden enn det er inne i huset. Med noen få, men viktige unntak: Vinduer, dører og takutstikk er du alltid nødt til å ta hensyn til.

Praktiske og juridiske spørsmål

Og det kan ikke alltid la seg gjøre å gi huset en ny fasade. Helt praktisk skal taket ha et så stort utstikk at det kan dekke den ekstra ytterveggen.

Juridisk kan det også være problemer. Den nye fasaden bringer huset tettere mot naboen, øker husets størrelse og endrer dets utseende. Derfor skal du rådføre deg med teknisk etat hos kommunen før du eventuelt setter i gang.

Den utvendige isoleringen endrer husets uttrykk markant. Det kan være en fordel hvis huset er slitt eller stygt, og en hindring hvis du er fornøyd med fasaden, og vil bevare den slik den er. Under alle omstendigheder betyr det at gamle vinduer “trekkes lenger inn” i fasaden. De aller fleste velger derfor også å bytte ut de gamle vinduene med nye når de etterisolerer huset utvendig.

To typer kledning

Utvendig etterisolering kan pusses, eller kles med bord eller plater. Den pussede overflaten gjøres på faste isolasjonsmatter som skrus og limes på den gamle overflaten, mens bord og plater settes på en skjelett som rommer isolasjonen.

Uansett type møter du vanskelige og krevende detaljer, ikke minst ved vinduer og dører, som for mange vil bety hjelp eller råd fra en fagmann.

LES OGSÅ: 5 løsninger til utvendig isolering

Konklusjon

Har du mot til det, og det kan la seg gjøre, er en utvendig etterisolering - særlig på lang sikt - den mest effektive og beste løsningen for etterisolering.