4 løsninger til utvendig isolering
Det er ikke bare en stor jobb å isolere et helt hus utenfra og lage en ny flott fasade. For å være helt ærlig, så er det en KJEMPESTOR jobb. Men besparelsen i fyringsutgifter senere vil også være godt merkbar.
Det er ikke alle hus som egner seg like godt til utvendig isolering – det er i hvert fall noen hus hvor det er enklere enn andre. Men hvis du setter deg grundig inn i tingene og velger den metoden som passer huset ditt, kan du være trygg på at du får et godt resultat.
Det finnes flere metoder og flere systemer til utvendig isolering. Her gjennomgår vi fire metoder, som vi selv har prøvd og kan stå inne for.
Den første metoden består i å lime fast harde mineralullsplater direkte på en gammel yttervegg og pusse utenpå. Til den neste metoden brukes det myke isolasjonsplater, som klemmes fast mellom loddrette lekter og avsluttes med en liggende kledning på utsiden. Den tredje metoden er også med myk isolasjon, men her er selve fasaden laget av såkalte Bluclad-plater. Den siste metoden er en moderne energiløsning med Kingspan.
Les mer om isolasjon
Klikk på overskriftene for å lese mer om de forskjellige løsningene:
30 % mer effektivt
Det er omtrent 30 prosent mer effektivt å isolere ytterveggene utenfra enn å isolere dem innenfra med samme tykkelse isolasjon. Det skyldes at huset pakkes inn med isolasjon overalt. Isolerer du innvendig, vil det oppstå kuldebroer ved skillevegger, i utvendige hjørner og mot sokkelen. Ved vinduer og i etasjeskiller vil det også ofte forsvinne ut varme.
Ved skillevegger og etasjeskiller forsterkes kuldebroene når du etterisolerer innvendig. Fargene viser hvordan varmen beveger seg gjennom veggen fra en 20 grader varm stue til uteluft på minus 10 grader.
Ved utvendig etterisolering (tegning 2) fjernes kuldebroen helt. Men når du etterisolerer innvendig (tegning 3), avslører tallene for temperatur og relativ fuktighet helt inne i hjørnene at de – overraskende nok – ofte blir kaldere og fuktigere. Tegning 1 viser den samme veggen helt uten isolasjon.
På tegning 1 av en yttervegg under et vindu, kan du se at utvendig isolering bryter kuldebroene langs karmen mye bedre enn ved innvendig isolering. Tegning 2 viser den samme veggen, men her er vinduet også flyttet, og da er alle kuldebroer effektivt eliminert.
8 fordeler og 4 ulemper ved utvendig isolering
8 FORDELER VED UTVENDIG ISOLERING
- Ingen kuldebroer Den største fordelen er naturligvis isolasjonsevnen. Du unngår kuldebroer ved skillevegger, vinduer, etasjeskiller og hjørner.
- Mer plass Isolasjon tar plass. Jo tykkere lag, desto flere kvadratmeter koster det. Ved 12 cm innvendig isolering (inkl. gipsplater) koster det en kvadratmeter gulvplass å isolere en vegg på åtte meter.
- Mindre å ta hensyn til Når du isolerer innvendig, skal du typisk flytte varmerør, radiatorer, elektriske installasjoner, listverk og så videre. Alt dette unngår du ved utvendig isolering.
- Det pynter opp På et eldre hus som trenger etterisolering, er ytterveggene ofte slitt, ujevne og lappete. Utvendig isolering etterlater en frisk, jevn og pen fasade.
- Spar penger Etter at investeringen har tjent seg inn igjen, er det virkelig mye penger å spare i fyringsutgifter.
- Beboelig under arbeidet Når du isolerer innvendig, er huset mer eller mindre ubeboelig mens jobben står på. Ved utvendig etterisolering kan du bo i huset hele tiden.
- Unngå fukt I gamle hus kan det være problemer med fukt i ytterveggene. Ved utvendig etterisolering er problemet løst, fordi ytterveggene står tørt og varmt bak isolasjonen.
- Unngå muggsopp Innvendig isolering kan gi problemer med muggsopp, fordi du kan komme til å stenge fukt inne i veggene. Dette unngår du også med utvendig etterisolering.
4 ULEMPER VED UTVENDIG ISOLERING
- Litt dyrere Utvendig isolering er en dyrere løsning enn innvendig, så det går litt lenger tid før investeringen tjener seg inn.
- Utvide takutstikk Takutstikket beskytter ytterveggene mot regn og rusk. Hvis du har små takutstikk, bør de utvides. Da er veggen fortsatt beskyttet, selv om den stikker mer ut.
- Flytte vinduer Hvis du vil ha fullt utbytte av å isolere utenfra, skal vinduer og dører også flyttes, slik at kuldebroer rundt dem reduseres.
- Avstand til nære naboer Vær oppmerksom på at avstanden til tomtegrensen blir mindre når veggene blir tykkere. Hvis du er i tvil om det kan være et problem, så spør kommunen (og naboen).
1. Fra murvegg til trekledning
Myk mineralull og liggende kledning
Dette gamle huset er helt uten isolasjon i ytterveggene, så det er virkelig en stor gevinst å hente ved å isolere det utenfra. Vi bruker 100 mm harpiksbehandlet myk glassull, som har den store fordelen at det ikke klør.
Utenpå isolasjonen kommer det først et lag vindpapp og noen avstandslister, før vi avslutter med en flott, svart liggende kledning. Vi bruker termobehandlet tre. Det er selvfølgelig en stor jobb, men alle de store flatene går raskt. Til gjengjeld skal det både tenkes og måles og skjæres en hel del ved vinduene, og ved både innvendige og utvendige hjørner.
I tillegg til gevinsten i fyringsutgifter, er det også blitt et helt nytt hus å se på.
LES MER: Ny fasade og etterisolering
Treskjelettet hviler på en bunnsvill på sokkelen, og er ytterligere festet til ytterveggen med vinkelbeslag.
A. Eksisterende yttervegg
B. Treskjelett
C. Isolasjon
D. Vindpapp
E. Avstandslist
F. Utvendig kledning
Enkel konstruksjon sikrer ventilasjon
Det nye laget isolasjon på 100 mm sitter direkte på den gamle ytterveggen, og er beskyttet av et lag vindpapp. Avstandslister utenpå papplaget sikrer 25 mm luft til ventilasjon bak den avsluttende trekledningen. Konstruksjonen er nokså enkel, men ved vinduene og ved innvendige og utvendige hjørner er jobben en del mer krevende.
2. Fra trehus til pusset yttervegg
To lag plater med et hulrom mellom
Et gammelt trehus uten isolasjon er en dyr affære å varme opp. Til dette huset har vi valgt å bruke et fasadesystem til utvendig isolering som heter Bluclad. Det består av to lag med et hulrom mellom.
Det innerste laget består av vindtette plater laget av trefibre og sement, som lar fukten slippe ut av veggen bak. Det ytterste laget består av tettere og mer solide plater av fibersement og kaliumsilikat, såkalte Bluclad-plater. De dekkes med et armert pusslag og et lag sluttpuss.
Bak de to lagene plater er det to lag isolasjon. Et 100 mm lag mellom stenderne i det originale treskjelettet, pluss ytterligere 100 mm mellom nye stolper.
Isolasjonen ligger i to lag innerst. Utenpå monteres det to lag plater.
A. Eksisterende stender
B. Isolasjon
C. Tverrbord
D. Stolpe
E. Vindsperreplate
F. Avstandslist
G. Bluclad-plate
H. Grunnpuss
J. Armeringsnett
H. Sluttpuss
200 mm isolasjon bak to lag plater
Fordi vi begynner med et uisolert trehus, der kledningen er fjernet, er det allerede et eksisterende reisverk i veggen som kan holde på et lag med isolasjon.
Utenpå det er det et nytt treskjelett med tverrgående bord og loddrette stolper. Deretter er det to lag plater med avstandslister mellom, før det avsluttes med to lag puss.
3. Fra slitt porebetong til innfarget puss
Hard mineralull og armert puss
Selv om den gamle ytterveggen er både slitt og medtatt mange steder, er den solid nok. Vi velger derfor å lime og skru fast 80 mm harde diffusjonsåpne mineralullsplater direkte på veggen.
Platene kan absorbere ujevnheter på opptil 10 mm, men jo jevnere veggen er, desto lettere er det å få dem til å sitte pent. Utenpå platene kommer kantprofiler, glassfibernett og to lag mørtel, som er så seig og klebende at også gjør det selv-folket kan få det til å sitte fast på mineralullen.
Ifølge beregninger fra leverandøren vil 80 mm utvendig isolering på det avbildede huset redusere varmeforbruket med 45 prosent.
LES MER: Pakk inn huset og spar penger
Nederst hviler platene på sokkelprofiler av stål, som er skrudd fast på den gamle fasaden.
A. Sokkelprofil
B. Isolasjon
C. Spikerplugger
D. Sokkelnett
E. Hjørneprofil
F. Grunnpuss
G. Armeringsnett
H. Grunnpuss
J. Sluttpuss
Fire lag danner den nye fasaden
For å få en solid fasade, som holder i mange år, skal de harde mineralullsplatene, som utgjør selve isolasjonen, settes godt fast og beskyttes grundig. Laget av grunnpuss forsterkes derfor på alle flater med armeringsnett av glassfiber. Alle hjørner forsterkes med stålprofiler. Til slutt påføres et lag med sluttpuss.
4. Kingspan bak tynn skallmur
Den gamle veggen og isolasjonen erstattes av bedre isolasjon og murstein.
Metoden krever en stor innsats, men gir en moderne energiløsning uten å endre husets utseende – hvis du har teglsteinsvegg fra før.
LES MER: Dobbeleffekt med Kingspan isolasjon