Intro
Veiledning
01
Fuktighet og drenslag
3
Trinn
Krypekjelleren i dette huset har stein, fjell og jordrester i bunnen. Her er det ikke noe vann som renner inn fra terrenget eller fra taknedløp. Like fullt er krypekjelleren utsatt for fuktighet på tre måter: Fuktighet fra grunnen stiger opp i dampform, vann «kryper» opp til overflaten (hårrørs-effekten) og vanndamp i luft som ventileres inn, og kan kondensere mot kalde flater.
Fjern først alt organisk materiale, grobunnen for sopp. For å unngå vann nedenfra, dekker vi med et minst 15 cm lag grov singel/pukk, det vil være kapillær-brytende. Det kan støpes oppå, men aller viktigst er å legge på en fuktsperre. Og det kreves i tillegg nok ventiler, i sjeldnere tilfeller viftedrevet ventilasjon.
I et eldre hus kan det lages plass til ekstra isolasjon ved å lekte ned på undersiden av gulvbjelkene, men i dette nyere huset er gulvbjelkene allerede høye nok, 220 mm. Tradisjonelt har det vært lagt stubbloft, her gjøres det på en enklere måte.
Alt organisk materiale fjernes fra bakken. Papir, bordbiter, sagflis, visne blader og andre planterester og så videre vil gi muggsoppen noe å vokse på, hvis det er fuktighet i kjelleren. Det er derfor god grunn til å være grundig. Det bør lages en luke i veggen for seinere å kunne inspisere.
Bunnen av krypekjelleren dekkes av min. 15 cm singel/pukk, 16-32 mm, eller annet drenerende og kapillærbrytende materiale. Deretter dekkes bunnen med en fuktsperre, f.eks. minimum 0,20 mm aldringsbestandig polyetylen (PE). Den skal ikke tettes ved veggene, forat vann skal kunne sive ned.
02
Grunnmuren isoleres
7
Trinn
Når varm luft møter kalde overflater, er det risiko for at det dannes kondens. Det vil vi selvsagt helst unngå nede i krype-kjelleren. Fordi innsiden av grunnmuren ofte er kaldere enn lufta som kommer inn i rommet gjennom ventilene, setter vi isoporplater på grunnmuren. Ideelt sett bør grunnmuren isoleres på yttersiden, men det er en større operasjon.
Isoporen festes med spiker når grunnmuren som her er av lecablokker. Er grunnmuren støpt, må du bore og skru.
Med dette tiltaket reduseres problemet med kondens på kjellerveggene om sommeren. Det har mest for seg hvis du har vegger i stein eller tykk betong og især der de ligger under bakken.
Mål avstanden fra undersiden av gulvbjelkene ned til drenslaget - og trekk fra 5 cm. Da vet du hvor høye isoporplatene skal være. På undersiden av bjelkene avsettes plass til platene med fast mineralull-isolasjon, som skal bære de myke mattene.
Polystyrénplatene (isopor) skjæres lett til med ei håndsag. Enda raskere går det med ei sirkelsag, men det fører med seg at hele huset ser ut som om det har snødd.
Skjær gjerne til fiere plater samtidig. Da sparer du tid. Er det drenerende steinlaget litt ujevnt, kan det tilpasses slik at det passer med platene.
Platene fester vi på grunnmuren med 100 mm lange galvaniserte spiker. Er grunnmuren for hard til spiker, må du bore og skru opp platene. Det kan være vanskelig fordi det er så dårlig plass.
Spikrene slås gjennom ei skive som hindrer at hodet går rett gjennom de løse polystyénplatene. I størrelse skal skiva passe til materialet som skal holdes på plass.
Åpningene ut mot ventilene sages ut med ei håndsag eller en lang kniv. Ventilene kommer vi tilbake til seinere - de er svært viktige for klimaet under huset. Der det er radon i grunnen er god ventilering et av tiltakene for å redusere gass i boligen.
En overgang mellom de to flatene på grunnmuren tettes med en ekstra strimmel isopor - det er nødvendig her hvor de oppmurte lecablokkene står på den støpte delen av grunnmuren. De to flatene dekkes begge av plater.
03
Første lag isolasjon
4
Trinn
Mesteparten av isolasjonen er myke mine-ralullmatter som presses inn mellom bjelkene, med tykkelse som bjelkelaget.
Ståltrådnetting har vært brukt for å bære isolasjonen. Her er en annen løsning valgt: I stedet for ståltråd setter vi et bærende lag av mineralull på undersiden av bjelkene. For å holde, må dette være en fastere utgave av mineralull.
Det betyr både at det blir tykkere med isolasjon og at kuldebruene gjennom bjelkene brytes. Dette gir løsningen et fortrinn sammenlignet med stubbloftløsningen, med det er fortsatt også en god og robust løsning.
VIKTIG! Før du fester isolasjonen, vurdér type vindtetting du skal bruke, i fall vindtettingen kan festes de samme spikerne. Vi anbefaler vindtetting med klemte skjøter.
Et par av de faste isolasjonsmattene skjæres til. Det er forskjellig hva produsentene kaller de mattene som er best egnet til oppgaven. De mest fleksible typene mineralull er for myke, men det er ikke grunn til å bruke de tyngste terrengmattene.
Isolasjonsplatene spikrer vi fast fra undersiden - enda en gang er det ikke annet å gjøre enn å akseptere en vanskelig arbeidsstilling og beskytte seg med støvmaske og vernebriller i tillegg til hansker, lue og en tett kjeledress.
Vi setter tre 100 mm spiker i hver plate for hver bjelke - bortsett fra ute ved grunnmuren der de hviler på isoporen, og vi nøyer oss med to. Bruker du skruer, blir det mindre støv. En lengde på 80 mm er passende for skruene.
Isolasjonen skjæres lettest med en isolasjonskniv, men ei gammel sag kan også brukes. Her viser fagmannen en praktisk teknikk: I stedet for å streke opp snittet låser han målet på meterstokken med fingeren og trekker kniven i enden av den.
04
Andre lag isolasjon
2
Trinn
Rommet mellom bjelkene fylles nå med isolasjon. Tykkelsen skal svare til høyden på bjelkene slik at rommet fylles helt opp. Du skal virkelig være uheldig om du ikke finner matter i den rette tykkelsen, ellers må du sette sammen to lag.
Bredden bør du også kunne finne hvis bjelkene ligger med en senteravstand på 60 cm. Vær klar over at åpningen vil være 60 cm minus bredden på bjelken, og at matter skal være 4-5 mm bredere enn åpningen slik at de tetter godt.
Det skal ikke være dampsperre over isolasjonen, men det kan eventuelt brukes en dampåpen papp.
Rommet mellom bjelkene fylles med isolasjon. Den skal bare bære sin egen vekt og kan være mykere og mer eksibel enn det bærende laget - og slik både billigere og mer eff ektivt isolerende. Legg ei solid plate som du kan arbeide på.
Isolasjonen skal fylle rommet helt. Er plata for smal, kan lufta sirkulere opp langs sidene. Er den for bred, vil den bøye seg slik at lufta sirkulerer over eller under den. Også i hjørnene skal den ligge tett inntil sidene og tett oppe og nede.
05
Fuktsperre
2
Trinn
På bakken legger vi en kraftig plastfolie for å begrense fuktigheten som stiger opp. Selv om sperre skal være helt tett, stenger vi likevel ikke helt med denne metoden slik vi ville ha gjort om vi støpte for å stenge av mot fuktighet og radon. Ute langs kantene lar vi det stå igjen inntil 5 cm. Det betyr at hvis det dannes litt kondens på veggene i krype-kjelleren, på tross av våre anstrengelser med å isolere innsiden av grunnmuren, kan den synke ned i bakken gjennom grusen. Sørg for at folien heller mot vegg.
Og hvordan kommer vi ned og opp nå? Krypekjellere skal ha inngang for inspeksjon, fra en gulvlem eller bedre: fra et kjellerrom eller ei luke i en yttermur.
Fuktsperre legges ut under den nye isolasjonen. Det letter arbeidet å skjære til lengdene før vi kryper ned i det trange rommet. Men nok en gang må vi legge oss ned - ellers er det lett å komme i skade for å ødelegge folien.
Ei stripe på maks. 5 cm langs grunnmuren dekker vi ikke, slik at evt. kon dens kan renne ned. Kanten holdes på plass med halvstore steiner. Bruk bred folie. Må du ha skjøter så legg du dem med godt omlegg. Hold skjøtene tett sammen med steiner.
Om sommerkondens og systemer for å redusere luftfuktigheten
Mang en huseier har konstatert fuktighet i (krype-)kjelleren på våren/forsommeren. Dette er forklaringen: Om vinteren er fuktigheten i kjelleren lav fordi utelufta inneholder lite vanndamp. Men bakken kjøles ned om vinteren. Når våren kommer med varm uteluft, inneholder den langt flere gram vann per kubikkmeter. Når denne lufta ventileres inn i kjelleren, kjøles den ned mot kalde flater, typisk bergrabber, stor stein og betongflater. Disse flatene tvinger lufta til å gi fra seg fuktighet - sommerkondens.
Hvis passiv ventilasjon gjennom ventiler ikke løser de generelle fuktproblem-nene i krypekjelleren, finnes det små systemer (www.klimavakten.no) med sensorer som måler relativ fuktighet og temperatur, og styrer ei vifte og en varmekabel (maks. 440 watt). Systemet sørger for lavere relativ luftfuktighet og at muggsopper ikke får levevilkår. Det finnes også en pro-versjon som i tillegg måler trykk-differansen mellom krypekjeller og boligrom, og dermed sikrer mot at radon stiger opp i boligen - hvis det er et problem.
06
Det bærende gulvet
3
Trinn
Og så er tiden inne for å legge et bærende gulv av 22 mm sponplater, spesielt beregnet for gulv. Fordelen med disse er at de har så solid not og fjær på både sidene og endekantene at det ikke er nødvendig at endeskjøtene ligger på en bjelke. Da er det raskt å legge gulvet, og vi utnytter materialene fullt ut. Stykket som er til overs fra den første rekka, kan vi bruke som det første i neste rekke.
Oppå sponplatene kan vi legge alt fra limt eller flytende parkett til linoleum eller bare et vegg til vegg-teppe.
Det bærende gulvet skrus fast i bjelkene med 4,2 x 55 mm treskruer. Overflata er hard slik at du trolig må bore opp og forsenke for å få skruehodene helt ned. Not og fiær limes sammen på alle kanter.
Ut mot veggene etterlater du cirka 1 cm luft slik at gulvet kan utvide seg og trekke seg sammen. Sprekken dekkes seinere av plata på veggen og gulvlista. Sprekken gjør også at du kan presse ned den siste rekka med gulvplater inn i nota.
Nå mangler bare pynten
Selv om gulvet mangler det laget som alle heretter vil tenke på som «gulvet», er alt det andre på plass. Gulvet holder på varmen, krypekjelleren holdes tørr, og det bærende gulvet beskytter alt som er under.
Materialer
• 50 mm polystyrén til de innvendige sidene av grunnmuren
• 50 mm faste mineralullmatter til det bærende laget med isolasjon
• 220 mm fleksibel mineralull til det utfyllende laget med isolasjon (tykkelse som bjelkelaget)
• 0,2 mm plastfolie (f.eks. LDPE-plast) til dampsperre i bunnen av kryprommet
• Vindsperre (av typen Icopal Ventex) til montering under isolasjonen. Anbefales selv om isolasjonen gir en viss vindtetting.
• 22 mm gulvsponplate
• Trelim
• 4,2 x 55 mm treskruer
• 100 mm galv. spiker eller 80 mm skruer
• Skiver til spikrene
• Heftestift
Flere råd om krypekjeller:
Byggforsks byggdetaljblad «Ringmur med ventilert kryperom» (A 521.203) og byggforvaltningsblad «Skader i kryprom. Årsaker og utbedringsmetoder.» (721.211).
Tidsforbruk
4-5 dager til 30 m2
Pris
Cirka 250 kroner per m2 pluss ventiler og veggisolasjon.
Vanskelighetsgrad
Det er ikke uten problemer å isolere og tette på den trange plassen, og det er alt annet enn bekvemt å ligge under gulvet. Men holder du ut, får du det også til.
Tegning
Kontroll med kulda og fuktigheten
Det er mange metoder for hvordan vi kan sikre et hus mot kulde fra en krypekjeller og på samme tid unngå at fuktighet ødelegger huskonstruksjonen.
Her dekker vi bakken med et drenerende lag grov singel. Den dekker vi med ei fuktsperre, men etterlater en sprekk langs grunnmuren slik at kondens som dannes på muren kan sive ned. På innsiden av grunnmuren setter vi isolerende isoporplater.
Gulvet isoleres i to lag: Mellom bjelkene et tykt lag mineralull og under bjelkene et tynnere lag som bærer det tykke laget og hindrer kuldebruer. Det skal ikke være dampsperre over isolasjonen, men vindtetting under. Se tegningen til høyre.
Video
Tips & Triks
Magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
