Guide: Alt du skal vite om dampsperre

Dampsperren sikrer huset mot fukt, sopp og råte. Og den holder varmen inne. Få kontroll på dampsperren, og les om hvorfor den er så viktig!

En familie på fire avgir 10-15 liter vanndamp i døgnet. For at denne fukten ikke skal skade boligens konstruksjon, skal alle hus skal ha en dampsperre.

Det kan kanskje være vanskelig å skjønne hva en dampsperre egentlig er, hvordan den virker og når du skal bruke en dampsperre.

Her gir vi deg derfor svar på mange vanlige spørsmål om dampsperre.

FAQ om dampsperre

Her har du en oversikt over de typiske spørsmålene om dampsperre. Klikk på spørsmålet og kom direkte til svaret lenger ned i artikkelen

Hva er en dampsperre?

En dampsperre er, enkelt forklart, en plastduk som skal hindre at varm, fuktig luft fra oppholdsrommene finner en vei gjennom tak og vegger, og ut i isolasjonen i veggene eller på loftet.

Hvis varm, fuktig luft ender her, vil den bli til kondensvann når den møter kulden. Dette kan igjen føre til fuktskader, sopp eller råte i de bærende konstruksjonene til huset.

Det skal plasseres én, og bare én, dampsperre, og den skal sitte på den varme siden av isolasjonen. Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den.

LES MER: Hvor skal en dampsperre ligge?

Hvordan virker en dampsperre?

Når boligen blir varmet opp, blir luften innendørs også varm, og den vil inneholde fukt. Når den varme luften i boligen møter kald luft eller kalde overflater, dannes det kondens eller dugg på for eksempel vinduer eller yttervegger.

LES MER: Slik slipper du dugg på vinduene

Dampsperren fungerer ved å være plassert på den varme siden av isolasjonen i boligen, slik at den hindrer varm og fuktig inneluft i å trenge inn i isolasjonen og konstruksjonen.

Hva gjør en dampsperre, og når skal jeg bruke den?

En dampsperre sikrer huset mot fukt, mugg og råte i konstruksjonen. I tillegg holder dampsperren varm luft inne i boligen.

I “gamle dager” sugde vegger uten isolasjon en del av romfukten, mens utette dører og vinduer hjalp til med å gi en “naturlig ventilasjon”. Da man begynte å fylle inn isolasjon og tette vinduer og dører, oppsto det krav om at alle lette bygningsdeler skulle være tette fordi varm romluft vil sive ut i isolasjonen i en konstruksjon uten dampsperre.

Om vinteren vil den fuktige inneluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet. Det kjenner du fra dugg på speilet i et kaldt badeværelse når du har tatt deg en dusj. Resultatet er at fukten hoper seg opp i veggen. Det medfører dels nedsatt isoleringsevne, og dels en mye høyere risiko for sopp og råte.

Dampsperren er nødvendig fordi vi utleder mye fukt og damp i et hus – faktisk bare ved å være i det.

  1. Når vi dusjer utledes det masser av vanndamp.
  2. Tørker du klær innendørs, avgir det fukt til luften.
  3. Hver gang vi puster, og når vi svetter, utleder vi fukt til inneluften.
  4. En god ventilator suger vekk den fuktige dampen fra matlaging.

Hvilke typer dampsperre finnes?

Det finnes forskjellige typer produkter som sperrer mot damp, men felles for dem er at tettheten måles i en Z-verdi. Jo høyere Z-verdi en dampsperre har, desto tettere er den.

  • Dampsperre av plast
    Den mest vanlige typen dampsperre er av PE-plast. Den fås i forskjellige tykkelser, og jo tykkere plastdampsperren er, desto bedre Z-verdi har den.
    Vi bruker normalt en dampsperre av plast med en tykkelse på 0,2 mm. Hvis du vil ha en sterkere plastdampsperre, finnes det dampsperre med armering.

  • Bitumenbasert dampsperre
    Bitumenbaserte materialer, det vil si takblegg, kan også fungere som dampsperre. Det kan dog kun la seg gjøre på faste underlag, for eksempel et bordtak. Hvis du bruker takbelegg som dampsperre på faste underlag, må alle sammenføyninger enten sveises eller limes sammen. Det er ingen enkel metode, fordi det er vanskelig å få alle sammenføyninger helt tette.

  • Fuktsperre
    En plastduk som skal hindre fukt fra utsiden å trenge inn i konstruksjonen, vil også kunne fungere som en dampsperre.

  • Dampbrems
    I enkelte tilfeller kan det være ønskelig ikke å tette fullstendige mot damp. Til det finnes såkalte dampbremser. De hindrer fuktig inneluft i å trenge ut i konstruksjonen, men tillater at eventuell fukt fra utsiden ventilerer innover i rommet for å tørke.

Dampsperre og tilbehør

Dampsperrefolie kan kjøpes på rull i byggvarehusene i forskjellige lengder. Det finnes forskjellige prisklasser, alt etter hvilken tykkelse og lengde du vil ha.

Du må også kjøpe tilbehør til dampsperren, som er nødvendig for å kunne montere den riktig, blant annet dampsperreteip. Du kan lese mer om dampsperren og tilbehøret til den her.

DAMPSPERREFOLIE

En kraftig PE-(polyetylen)folie som ikke tillater fukt å trenge gjennom. Byggforskriftene fastsetter hvor tykk folien skal være for å oppfylle gjeldende krav. Folie og tilbehør bør være fra samme produsent.

ARMERT DAMPSPERREFOLIE

Montering av dampsperre kan være vanskelig, og det kan være en risiko for at folien rives i stykker. Den armerte folien har en stor trekk- og rivestyrke, slik at den er enklere å jobbe med.

DIFFUSJONSÅPEN DAMPBREMS

Brukes for eksempel i hytter, der det er risiko for kondens på yttersiden av folien. Fukten kan vandre kontrollert gjennom dampbremsen, slik at oppfukting av trekonstruksjonen minimeres.

DAMPSPERRETEIP

Alle sammenføyninger og overlappinger skal tettes med teip. Teipen skal kunne holde like lenge som dampsperren, så du må bruke en spesial-teip. Den fås i forskjellige bredder, med lim enten på den ene eller begge sidene.

LES MER: Derfor SKAL du bruke dampsperretape

FOLIELIM

Teip kleber ikke på alt. For eksempel murverk og puss krever at du bruker et spesiallim - et folielim. Det fås i forskjellige varianter, avhengig av hvor lave/høye temperaturer det skal kunne tåle.

BUTYLTEIP

Hvis et rør eller en ledning bryter gjennom en eksisterende dampsperre, tetter du med butylteip. Det er en tjæreaktig masse som aldri tørker. Den fås i typer som kleber på en eller begge sider, og den er enkel å forme.

MANSJETT TIL GJENNOMFØRING

Rundt rør og ledninger som går gjennom dampsperren, tettes det med selvklebende membranmansjetter. De fås med utstansede hull og i versjoner der du selv skærer ut hullet.

Hvor skal dampsperren sitte?

Det skal brukes én, og kun én, dampsperre, og den skal ALLTID sitte på den varme siden av isolasjonen, altså tettest på husets indre. ALDRI på isolasjonens ytterside!

Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den.

Dampsperren kan likevel plasseres 1/4 inne i isolasjonen. Legger du for eksempel 200 mm isolasjon i en vegg, kan du plassere dampsperren slik at det er 150 mm isolasjon ut mot kulden, deretter en dampsperre, og så de siste 50 mm isolasjon inn mot innerveggen.

Dermed unngår du å lage hull i dampsperren når du monterer stikkontakter eller henger opp ting på veggen med spiker eller skruer.

Feil plassert dampsperre kan medføre omfattende sopp- og råteskader på husets bærende konstruksjoner, og forsikringsselskapet kan fort begynne å krangle hvis du skal kreve skaden dekket.

LES OGSÅ: Feil isolering kan ødelegge huset

Hvordan monteres dampsperren?

Boligen skal være nesten fullstendig lufttett. For at det kan la seg gjøre, skal dampsperren monteres riktig og være helt tett. Det gjelder også rundt for eksempel ledninger og rør.

For at dampsperren skal bli så tett som mulig, skal det brukes teip eller lim ved sammenføyninger og avslutninger.

I tillegg er det viktig at dampsperren ikke gjennombrytes under monteringen.

Det er mest vanlig å bruke plastdampsperre, og når du bruker dampsperre av plast, skal du sørge for at overlappingen er minst 15 cm. Dampsperre selges med en bredde på 215 cm nettopp fordi du skal kunne lage en overlapp på minst 15 cm.

Overlappene skal teipes i hele lengden og alltid oppå et fast underlag.

Det er enkelt å stifte fast dampsperre av plast på treunderlag i vegger og tak med en stiftepistol. På murverk må du feste den med dampsperrelim på fugepatron. Det vil bli hull i dampsperren når du stifter den fast. Du må derfor sørge for å tette hullene etter stiftene med et stykke dampsperreteip.

Husk alltid å følge regler og forskrifter når du bygger og setter opp dampsperre.

LES OGSÅ: Tett dampsperre - 3 vanskelige steder!

Hva skal du være oppmerksom på ved oppsetting av dampsperre?

Det er viktig at du har kontroll på hvordan du monterer dampsperren før du setter i gang, ettersom det kan få alvorlige konsekvenser for boligen hvis den ikke monteres riktig.

  • Sørg for at dampsperren monteres helt tett, også i sammenføyningene.
  • Dampsperren skal plasseres på den varme siden av isolasjonen og maksimalt 1/4 inn i isolasjonen. Vær oppmerksom på at det gjelder andre regler for dampsperre i bad.
  • Unngå å lage hull i dampsperren. Et lite hull kan ha stor betydning, fordi den fuktige luften vil finne veien ut via et hvert hull. Presses det mye luft ut av et lite hull, vil konsentrasjonen av fukt bli stor på nettopp dette ene stedet.
  • Hvis du skal lage et hull, for eksempel fordi det er et ventilasjonsrør eller en kabelføring gjennom den veggen eller det taket du monterer dampsperren på, kan du kjøpe gjennomføringskrager, som passer til vanlige rørmål. Dermed sikrer du en helt tett sammenføyning rundt gjennomføringen.

Hvordan vet jeg om jeg har en dampsperre i huset?

Dampsperren dukket opp i løpet av 1960-årene, og i starten ofte i form av papp med aluminiumsfolie på. En løsning som sjelden var særlig tett. Er huset ditt eldre, har det ikke opprinnelig en dampsperre (men det kan ha fått det montert senere).

Du kan ikke se en dampsperre uten å fjerne kledningen i taket eller på veggene. Hvis du gjør det, vil den vise seg som en plastfolie eller en alufolie.

Kan jeg kutte ut dampsperre?

Akkurat nå leser andre ...

Mer fra kategorien Isolering