• Min informasjon
  • Mine lagrede artikler
    • Energisparing
    Isolering
    Isolering av tak
    9 spørsmål...

    9 spørsmål du skal stille deg før du isolerer loftet

    Hvis varmen i huset ditt lekker ut gjennom loftet, er det på tide å begynne å isolere det. Det er store penger å spare – spesielt hvis du har et eldre hus med en dyr energikilde. Men før du setter i gang, er det enkelte ting du skal tenke på.

    Av
    -
    10. oktober 2024
    Loftsisolering

    Det er mange ting å tenke på og ta stilling til før du går i gang med å isolere loftet. Her får du svar på noen av de mest åpenbare spørsmålene, som kan hjelpe deg med å forberede prosjektet. Det er spesielt nyttig hvis du har et eldre hus med dårlig isolasjon.

    9 spørsmål du skal stille deg før du isolerer loftet

    Klikk på overskriftene for å komme direkte til avsnittet i artikkelen.

    Innholdsoversikt

    1. Hvordan ser eksisterende isolasjon ut?

    Før du etterisolerer loftet, bør du sjekke tilstanden til den eksisterende isolasjonen. Hvis den er ujevn og i dårlig stand, er det best å fjerne den gamle isolasjonen og begynne på nytt med ny isolasjon i alle lag.

    Hvis den eksisterende isolasjonen ligger i et fint, jevnt lag – men bare ikke i et oppdatert tykt lag – kan du enkelt bygge på med ny isolasjon oppå den gamle. Du må imidlertid bruke samme type isolasjon. Det er for eksempel ingen god idé å legge mineralullsplater oppå granulat av cellulose.

    Sjekk også hvor tykt det eksisterende isolasjonslaget er, slik at du kan beregne hvor mye isolasjon du trenger.

    2. Hvor mange hindringer er det?

    Når du begynner å isolere, er det også relevant å se på hvor mange hindringer det er på selve loftet. Har du for eksempel takstoler som gjør det vanskelig å bevege seg rundt på loftet? Og som gjør at den nye isolasjonen må kappes til mange steder hvis du velger isolasjon i plater eller på rull? Er det skorsteiner og ventilasjonsrør du må jobbe deg rundt?

    Hvor mange hindringer det er på loftet, kan være med på å avgjøre hvilken type isolasjon du bør bruke til etterisoleringen. Hvis det er mange hindringer, bør du vurdere å bruke granulat. Disse bittesmå isolasjonsbitene er enkle å få plass til på trange steder – og du slipper å tilpasse og kutte. Hvis det derimot er få hindringer, kan det være aktuelt å bruke isolasjon på rull, som er enkelt å rulle ut på et regulært underlag.

    3. Hvordan får du isolasjonen opp på loftet?

    En del av forberedelsene før du setter i gang er også å finne ut hvordan du rent praktisk skal få isolasjonen opp på loftet. Hvis du for eksempel har en veldig liten loftsluke, er det ikke sikkert at du får plass til store pakker med isolasjon gjennom luken.

    Det er derfor fornuftig å velge isolasjon etter hva som er lettest å få opp på loftet. Isolasjonsplater tar for eksempel litt mer plass enn isolasjonsruller. Men hvis du bruker isolasjonsplater, er det også mulig å ta dem ut av pakken før du tar dem opp på loftet hver for seg, slik at de dermed tar mindre plass.

    En slik løsning skaper imidlertid mye rot og støv i boligen, så det er viktig å dekke godt til for å minimere støvingen hvis du velger dette alternativet. Det aller beste er å få hele pakker opp på loftet, og pakke ut isolasjonen der.

    4. Hva med en eventuell gangbro?

    Hvis du har en gangbro på loftet, ligger den sannsynligvis rett over den eksisterende isolasjonen. Det betyr at gangbroen må heves for å gi plass til et tykkere isolasjonslag under gangbroen. Du bør sørge for at dette er på plass før du begynner å etterisolere.

    Hvis du ikke allerede har en gangbro, bør du vurdere å lage en. Det vil gjøre det enkelt for deg å bevege deg rundt på loftet uten å tråkke på og skade isolasjonen – ikke bare når du etterisolerer, men også når du trenger å bevege deg rundt på loftet i fremtiden, for eksempel for å sjekke taket.

    En gangbro kan lages enkelt av noen få planker som festes til de horisontale takbjelkene. Bordene plasseres med minimum 5 cm luft til isolasjonen for å skape ventilasjon.

    5. Er det dampsperre under den eksisterende isolasjonen?

    I mange hus ligger det en såkalt dampsperre under den eksisterende isolasjonen. Dette er en tett membran som sørger for at den fuktige luften i boligen ikke trenger gjennom tak og vegger. Det er viktig at den er helt intakt, så sjekk den før du setter i gang. Hvis den er ødelagt, må du montere en ny.

    LES MER: Guide: Alt du skal vite om dampsperre

    6. Hvor mange millimeter isolasjon skal du legge?

    Skal du isolere i henhold til forskriftskrav, krever det et isolasjonslag på 300-350 mm på loftet. Men har du plass, gjør det ingenting om du legger opptil 400 mm isolasjon.

    7. Hvor mye kan du spare?

    Besparelsene avhenger i stor grad av hva slags hus du har. Er huset eldre og dårlig isolert, vil det typisk være store besparelser å hente, mens besparelsene er mindre i et nyere og bedre isolert hus.
    Energikilden i huset ditt er også avgjørende for hvor mye du kan spare på å etterisolere. Hvis energikilden for eksempel er dyr strøm, vil besparelsen være større enn hvis du har for eksempel fjernvarme, som normalt er billigere. Du kan sjekke om det er rentabelt å etterisolere etter denne formelen:

    (levetid x besparelse i kr.)/investeringen. Tallet skal være større enn 1,33. Det tilsvarer at etterisoleringen er betalt tilbake etter 3/4 av isolasjonens levetid. Det vil si 30 år hvis levetiden for isolasjon er
    satt til 40 år.

    Priseksempel:

    Et loft på 130 m² etterisoleres med 200 mm isolasjon, det er 100 mm fra før. Investeringen er 61.000 kroner, og strømprisen er 1,44 kroner per kWh (snitt, Norge 2022).

    Årlig energibesparelse i kWh: 130 m² x 24 kWh per m2 = 3120 kWh.
    Årlig besparelse i kroner: 3120 kWh/1,55 = 4836 kroner.

    Regnestykket blir da slik: 40 år (levetid) x 4836 kr (besparelse)/61.000 kr (investering) = 3,17.
    Tallet er større enn 1,33 og betyr at etterisoleringen er rentabel.

    8. Hvordan sikrer du tilstrekkelig ventilasjon?

    Det er viktig at du sørger for god ventilasjon på loftet – også etter at du har etterisolert med ny isolasjon. Luftspalten langs takfoten skal slippe inn luft og ikke dekkes med isolasjon – men den kan også slippe inn for mye luft. Mengden luft som slippes inn kan styres med en vindskjerm, som består av impregnerte pappbiter som stiftes fast til taksperrene eller takstolene.

    Vindskjermen skal slutte minst 10 cm over isolasjonen og etterlate en luftspalte på cirka 2 cm opp til undersiden av taket. Dermed kan luften komme inn ved takfoten, og vindskjermen vil lede luften opp på loftet i en kontrollert mengde.

    9. Hvilket materiale skal du velge?

    De mest vanlige formene for isolasjon til etterisolering av loft er isolasjon i plater, på rull og som granulat. Alle formene lages av forskjellige materialer, som steinull, glassull, trefiber og cellulose.

    Plater

    Plater er oftest glassull eller steinull. Steinull lages av steinarten diabas, som smeltes og slynges ut av dyser til fibre på 0,005 mm, slik at hovedbestanddelen av den ferdige isolasjonsplaten er luft. Og det er nettopp den stillestående luften som gir den høye isolasjonsevnen. Fordelen med plater er at de er enkle å skjære til og tilpasse, for eksempel rundt rør, og de kan løftes opp enkeltvis gjennom loftsluken hvis plassen er trang. Ulempen er at du får mange skjøter, som skal legges forskjøvet hvis det er flere lag. Du skal også være oppmerksom på at mineralull klør – med mindre du velger en spesiell type som ikke gjør det.

    Ruller

    Ruller er typisk også laget av stein- eller glassull. Glassull fremstilles primært av gjenbruksglass og består av ultratynne glassfibre som varmes opp og belegges med bindemiddel, støvbinder og vannavviser. Når det samles i store ruller, er det enkelt å rulle ut hvis du har et regulært loft uten for mange “hindringer” som for eksempel takstoler og rør. Isolasjon på rull gir færre skjøter.

    Granulat

    Granulat er små biter av isolasjon, både steinull, glassull og celluloseisolasjon, laget av resirkulert papir. Celluloseisolasjonen er tilsatt flammehemmere for å hindre at den brenner når den blir varm.
    Fordelen med granulat er at det legges løst på loftet og lett kan komme rundt taksperrer og rør. Ulempen er imidlertid at du må heve kantene på taket langs takfot og trapper for å holde granulatet på loftet. Det setter seg også litt, cirka 10-15 prosent.

    Les mer om: Isolering av tak

    Tekst: Lene Dinsen. Foto: Shutterstock. Tegning: Christian Raun