Gulvvarme - kan du gjøre det selv?

Ja, det vil de fleste forsikringer gjøre. Men hold deg unna arbeid som krever fagfolk – og kontakt gjerne forsikringsselskapet ditt før du setter i gang med prosjektet.

Hvis krypekjelleren er dypere enn tykkelsen av isolasjonslaget, betongen og gulvbelegningen, kan du fjerne gulvet og rydde krypekjelleren ren for alt organisk materiale. Deretter fyller du opp med pukk, og bygger opp gulvet igjen med isolasjon og etablering av gulvvarme og gulv.

Gulvvarme kan ikke avgi den samme kraftige varmen som en radiator kan. Derfor – og for ikke å sløse med varmen – skal huset ditt være godt isolert, gjerne med 300 mm isolasjon i taket eller på loftet, 200 mm isolasjon i veggene og energivinduer.

Har du store vinduspartier der du opplever et kuldenedfall hvis du sitter tett på vinduet, skal du huske på at gulvvarmen ikke kan motvirke dette – i motsetning til en radiator, som kan stå foran vinduet og danne en “varmevegg”.

Du kan få en sjekk på om huset ditt er klart for gulvvarme ved å skru ned vanntemperaturen fra varmekilden til 50 grader en kald vinterdag. Hvis du kan holde på varmen i hele huset under de forholdene, er det sannsynligvis godt nok isolert.

Nei, ikke hvis du bare skal etablere gulvvarme. Men er det en del av en større renovering, krever det søknad. Og en større renovering skal oppfylle gjeldende krav til blant annet isolering av huset. Det kan bety at du må isolere både tak og vegger.

Det er dog også en rekke unntak – for eksempel hvis en total energirenovering medfører “uforholdsmessige merkostnader”. Da kan du kanskje slippe det. Men det er klart: Jo bedre isolert huset er, desto mer rentabel blir gulvvarmen i det lange løp.

Hvis du skal isolere tilstrekkelig til at all varmen ikke bare forsvinner ned i bakken, må du bryte opp betonggulvet, slik at du kan komme til for å grave og legge 300 mm isolasjon, betonglag og gulvbelegningen.

Det er et voldsomt prosjekt – men leier du en kraftig meiselhammer, kan det fint la seg gjøre. Du kan jo for eksempel ta bare ett rom om gangen.

LES OGSÅ: Etablering av innstøpt gulvvarme

Gravearbeidet og isoleringen er den enkleste delen av jobben, som du fint kan gjøre selv. Har du litt gjør det selv-erfaring, kan du også legge ut varmeslangene selv.

Det samme med å bygge dem inn i gulvet eller støpe dem inn.

Det finnes for eksempel flere guider til det på nettsidene våre: www.gjoerdetselv.com.

Planleggingen av hvordan gulvvarmeslangene skal føres, og tilkobling av styring og ventiler og annet teknisk, samt tilkoblingen til varmeanlegget, bør du få en rørlegger til å ta seg av, selv om det ikke er noen lover eller regler som hindrer deg i å gjøre det. Men det er fort gjort å gjøre feil, hvis du ikke har erfaring med nettopp denne typen arbeid. En rørlegger hjelper deg også med å optimere systemet.

Det er alltid smart å spørre fagfolk om råd, før du kaster deg ut i et prosjekt av denne størrelsen.

Det kan være spesifikke forhold i huset ditt, som du ikke selv er oppmerksom på. Og konsekvensene av å gjøre noe feil kan være både store og kostbare, særlig når du isolerer ekstra. Sett i sammenheng med den totale kostnaden for prosjektet, er noen ekstra utgifter til en rådgiver vel anvendte penger.

Det kan være nødvendig. De fleste yttervegger vil stå på et dypt betongfundament, men skillevegger må du kanskje understøpe, eventuelt bare midlertidig, til du har isolasjon og det nye betongdekket på plass.

Er du i tvil, så allier deg med en professjonell rådgiver.

I alle rom der du gjerne vil ha gulvvarme, skal du kunne isolere så godt på undersiden at varmen ikke forsvinner i bakken. Det betyr at du helst skal ha plass til 300 mm isolasjon, pluss et betongdekke med varmeslanger og gulvbelegningen oppå.

Har du en høy krypekjeller, kan det fint være plass, men ellers må det graves, og i mange tilfeller må det brytes opp et betongdekke før du har muligheten til å stikke en spade i bakken for å lage plass til isolasjonen.

Ja, de aller fleste bør alliere seg med en rørlegger, som kan hjelpe til med dimensjoneringen og planen for hvordan gulvvarmen skal ligge.

Deretter kan du gjøre en avtale om at du selv står for å trekke slangene, og at du lar rørleggeren stå for tilkoblingen.

Du kan også tilby deg å kjøpe materialene gjennom rørleggeren.

De fleste vil velge å støpe inn varmeslangene i et betonglag. Det er deretter dette betonglaget slangene skal varme opp, før du får varme føtter.

Men det er også mulig å bygge et terrengdekke uten å støpe. En såkalt lett gulvkonstruksjon består av isolerende polystyrenplater, som er så sterke at du kan legge gulvet direkte oppå dem. Da ligger varmeslangene typisk i freste spor i undergulvet, så de bare skal varme opp en sponplate og gulvbelegningen på toppen.

Det avhenger helt av hvor mye du eventuelt må grave ut og fylle opp i forbindelse med gulvvarmen.

Selve gulvvarmedelen vil du kanskje klare å etablere for 300-400 kroner per kvadratmeter, men i tillegg skal du som regel isolere, kanskje legge radonsperre og et nytt gulv på toppen. Og det du velger som gulvbelegning kan koste alt fra 99 til flere tusen kroner per kvadratmeter.

I et konkret tilfelle fylte vi en høy krypekjeller med grus og isolasjon og la gulvvarme og gulv for cirka 2800 kroner per kvadratmeter, inkludert leie av diverse verktøy og utstyr.

Gulvvarme støpt inn i betong reagerer vesentlig saktere enn radiatorer. Fryser du og ønsker å skru opp varmen, kan det gå mange timer før du får varmet opp rommet med gulvvarme. Omvendt kan det gå lang tid før gulvet blir kaldt når du skrur ned varmen.

Mange leverandører har gode veiledninger på nettsidene sine, der du for eksempel kan lese mer om hva de enkelte produktene krever, og hvilke andre produkter de skal brukes sammen med.

Begynner du med et søk på ”vannbåren gulvvarme” i Google, så er du godt i gang.

Ikke nødvendigvis. Faktisk er det slik at et skifte fra radiatorer til gulvvarme betyr at flere bruker opptil cirka ti prosent mer varme. Det skyldes at man gjerne vil kunne kjenne at man har fått gulvvarme, og da skrur mange litt ekstra opp, slik at gulvet blir lunt fremfor bare å være “ikke kaldt”.

Men går du fra å ha en dårlig isolert krypekjeller til å få 300 mm isolasjon under gulvet, kan bare det i seg selv bety en vesentlig samlet besparelse.

Gulvvarmen får det varme vannet sitt fra en sentralvarme (fyr eller varmepumpe).

Det varme vannet sirkulerer rundt i varmeslangene før det kommer i retur og tilføres mer varme.

Alt styres av termostater og ventiler i det “orgelet” som settes opp i fyrrommet. Her kobles varmeslangene til i begge ender, slik at vannet kan sirkulere.