Slik virker konveksjon
Konveksjonsovner er den nye generasjonen vedovner, der varmen fordeles via luftsirkulasjon. Det foregår enten gjennom innebygde rør i ovnen, eller i en utvendig kappe, som er bygget rundt ovnen. Mellom kappen og den innvendige delen av ovnen trekkes den kalde luften inn nederst, der den blir oppvarmet i brennkammeret, før den slutt blir sendt ut som varm luft øverst. Luftsirkulasjonen gjør at varmen kan spre seg til tilstøtende rom, mens den relativt lave overflatetemperaturen på ovnen også gjør den mer barnesikker.
STRÅLEVARME.
Tett på ovnen er det meget varmt. Jo lenger vekk du er fra ovnen, desto kaldere blir det.
KONVEKSJONSVARME.
Varmen fordeles i rommet via luftsirkulasjon. Det gir en jevn og behagelig varme.
Luften sirkulerer rundt i nye ovner
Luftens vandring i ovnen er blitt til en vitenskap, med det eneste formålet å få så mye varme ut av veden som overhodet mulig.
For det første skal det primærluft inn i bunnen av brennkammeret, for at veden skal antenne lettere. Så snart flammene har tak, skal det lukkes, og det kan gjøres både manuelt og automatisk.
Under forbrenningen tilføres det luft i form av såkalt sekundærluft eller ruteskyll. Ruteskyll er luft som ledes over rutene på ovnen og inn i brennkammeret, for å motvirke sot og kondens på glasset.
For å sørge for at luft og gasser blandes bedre, slik at forbrenningen blir så optimal som mulig, har mange vedovner også et luftinntak til tertiærluft. Denne luften skaper turbulens i brennkammeret, og
det er den funksjonen du kan se fysisk som hull i brennkammerets bakerste plate. I tillegg sitter det såkalte røykvendere øverst i ovnen.
Det er en eller flere plater som vender røyken med røykgassene over brennkammeret. Oppgaven deres er å forsinke røykens oppstiging, slik at den blir så avkjølt som mulig (varmen absorberes i røykvenderplaten), før røyken til slutt ledes opp i pipa.
Smart teknikk styrer lufttilførselen
Den perfekte og effektive forbrenningen kan kun oppnås med helt riktig lufttilførsel. Derfor utvikler produsentene også hele tiden nye, smarte måter å regulere luften på. Vel å merke metoder der du slipper å overvåke ovnen konstant. Det finnes mange forskjellige løsninger, men grunnleggende styres den automatiske luftreguleringen enten av tid, temperatur eller oksygen.
TIDSSTYRT FYRING
Dette er det klart enkleste systemet, både fordi det ikke krever strøm, og fordi automatikken ikke påvirkes av høye temperaturer og sot. Det er derfor også det systemet som er det enkleste å vedlikeholde.
Det virker ved hjelp av et håndtak som trekkes ut, slik at det åpnes for lufttilførselen. Håndtaket er forbundet med en fjær som trykkes sammen, og som langsomt retter seg ut igjen og stenger lufttilførselen. Perioden er typisk omkring seks minutter.
En ulempe ved dette systemet, er at det er tilpasset en “normal” pipe. Avviker pipa du har fra normalen - noe den ofte gjør - må du justere systemet manuelt. Det er likevel ikke mer omfattende enn at du skal justere på én enkelt skrue.
TEMPERATUR-STYRT
Systemer der temperaturen på røyken måles, og lufttilførselen til flammene automatisk styres av temperaturforandringene. Temperaturstyrt lufttilførsel har den fordelen at du er mindre avhengig av om trekken i pipa er optimal. Og du vil alltid få suksess med opptenningen, fordi automatikken vil sikre at det tilføres luft under opptenningen så lenge det er behov for det. En ulempe ved systemet, er at automatikken også åpner for luften i sluttfasen av forbrenningen, fordi temperaturen i røyken faller.
Glørne brennes derfor raskere opp, og du må fyre oftere. I tillegg krever metoden vedlikehold for å sikre at føleren, som påvirkes av både sot og høye temperaturer inne i brennkammeret, er i orden til enhver tid.
ELEKTRONISK STYRT
Det mest avanserte systemet per i dag. Det regulerer lufttilførselen ved å måle både temperaturen og okygenen i røyken. Følerne sender data til en styringsenhet, som regulerer lufttilførselen via tre uavhengige luftinntak - både ut fra målingene og ut fra den romtemperaturen som du har justert. Denne løsningen kan kompensere for en pipe som ikke er god nok for en optimal forbrenning. I tillegg gir det deg muligheten til å velge en fast romtemperatur.
Systemet krever at det er strøm i nærheten av vedovnen, og du må også regne med at følerne må rengjøres for sot med jevne mellomrom.
Teknologien finnes f.eks. i HWAMs Autopilot IHS-system med fjernkontroll, som vi viser på neste oppslag.
Oppgrader den gamle vedovnen med en app
Selv om vedovnen din ikke er toppmoderne, kan du likevel, ved hjelp av en mobiltelefon, forbedre effektiviteten og redusere partikkelutledingen.
Er du glad i din nåværende vedovn, finnes det i dag også nye teknologiske muligheter i forhold til å fyre mer miljøriktig og utnytte veden bedre.
Appen Aduro Smart Response fra ovnsprodusenten Aduro er et godt eksempel, og den kan brukes på alle typer vedovner, uansett hvilken modell eller merke det er snakk om.
Styringsenheten har to sensorer som kommuniserer trådløst med appen. Sensorene følger forbrenningen, og appen guider deg på grunnlag av et omfattende test- og erfaringsgrunnlag, som er samlet gjennom tusenvis av testbrenninger.
Ved oppsettet av appen skal du taste inn noen verdier, som du finner på vedovnens typeskilt eller i manualen.
Appen kan omregne verdiene og bruke algoritmer til å veilede deg til når det skal legges på ved, vise om forbrenningen er optimal, og hvordan det kan gjøres bedre. Det er også mulig å konkurrere mot andre brukere, slik at det kan gå sport i å fyre mest mulig effektivt.
Forutsetningen for å kunne bruke appen, er at det kan monteres en temperatursensor på røykrøret. Appen lastes gratis i App store eller Google Play, og temperatur sensoren koster 990 kroner.
SENSOR.
Fra en temperatursensor på røykrøret, sendes informasjon tråd løst til appen på en telefon eller et nettbrett.
FORBRENNINGS-KONTROLL.
Appen gir en tydelig grafisk fremstilling av forbrenningen.
APP-FYRING.
Teknologien sørger for overvåkingen, mens guiden er laget så du for eksempel får vite når du skal legge på mer ved.
Fremtidens vedovner
Titter vi litt inn i fremtiden, vil de nye generasjonene vedovner etter all sannsynlighet bli både mindre og klokere. De skal nemlig passe til moderne, tette og meget godt isolerte hus - og kun yte cirka 1-2 kW. Til sammenligning yter de minste ovnene i dag typisk 3 kW.
I tillegg skal ovnene også kunne samarbeide med moderne ventilasjonsanlegg. Undersøkelser viser at blant annet ovnenes raske økning av romtemperaturen gir problemer. Det spiller for eksempel ikke godt sammen med et moderne hus, der gulvvarme støpt ned i betong ikke kan rekke å regulere ned varmen, før vedovnen buldrer ut varme.
I tillegg har nye hus automatisk ventilasjon, der rommene befinner seg i et konstant undertrykk. Her kan fremtidsutgaven bli en vedovn med eget luftinntak og pipeavtrekk, som styres av en egen automatikk.
DOBBELT.
Et ekstra brennkammer gir en effektiv forbrenning og et minimalt partikkel utslipp. Slike ovner kommer vi også til å se mer til.
