Nytt plankegulv på gamle bjelker

Etter å ha fjernet fotlistene, bryter vi opp det gamle gulvet med hjelp av et brekkjern og en hammer. Fordi de gamle bordene fortsetter noen millimeter inn under de pussede veggene, kan vi ikke unngå å ødelegge litt av pussen.

Bjelkene ses nøye over. Er de angrepet av sopp og råte, byttes de ut. De er ofte kilt fast i murveggen, og du skal forsikre deg om at kilene fortsatt sitter fast. To rettholter settes sammen med et bord, for å rekke over alle bjelkene.

En murersnor spennes stramt ut på oversiden av bjelken (K), og løftes opp med et stykke 4 mm kryssfinér i hver ende. På midten kan bjelken nå spennes opp til en tilsvarende bit kryssfinér der, akkurat vil røre snoren.

Bjelkene (K) løftes på midten med en vanlig biljekk. De løftes så de blir noenlunde rette i lengderetningen (det sjekker vi med murersnoren) og passer med de øvrige bjelkene på tvers (det sjekker vi etterpå med rettholten).

Oppklossingene (A) skjæres til og plasseres med biter av murpapp (J) som mellomlegg i topp og bunn. Ned mot fuktsperren setter vi fast de korte stolpene til en steinhelle med en 6 x 120 mm skrue gjennom den. Vi må bore hull i hellen først.

Oppklossingen justeres med biter av murpapp (J), slik at bjelkene har kontakt til alle understøttinger. Vi retter først opp de to ytterste bjelkene, og lager oppklossinger under dem med en meters mellomrom, mens vi retter opp etter snoren.

Prosessen gjentas for alle de øvrige bjelkene - her sjekker vi samtidig jevnlig at bjelkene flukter med de ytterste bjelkene. Vi bruker den forlengede rettholten vi har laget.

Vi spenner fast en lask (B) på siden av den ytterste bjelken (K) i den ene siden av rommet med et par skrutvinger. I den andre siden er det ikke plass til tvingene på den ytterste, så der spenner vi fast lasken på den nest ytterste bjelken.

Høyden på det nye gulvet finner vi ved å legge opp et gulvbord (D) på de to første laskene (B) og løfte dem til bordet ligger vannrett og i spenn opp mot dørterskelen. Nå vet vi nøyaktig hvor enden av de to første laskene skal sitte.

Laskenes andre ende løftes opp til laskene ligger vannrett. Med den forlengede rettholten, sikrer vi oss at de samtidig ligger like høyt og at de fortsatt ligger så bordet presses opp mot terskelen.

Laskene rettes til etter en snor, på samme måte som bjelkene. Når de to endene på laskene er like høye og i det planet vi ønsker, spenner vi opp en murersnor med en 4 mm avstandskloss i hver ende. Da har vi noe å rette inn etter.

Laskene skrus fast mot siden av bjelkene for hver 50 cm, mens vi trykker dem ned eller løfter dem opp med jekken, slik at de er i plan over alt. Siden på bjelkene er ujevne, så vi må legge inn kiler bak laskene for å få kontroll på dem.

På samme vis skrur vi opp lasker (B) på resten av bjelkene. Hele tiden er vi nøye med både å rette ut laskene og holde dem i plan med de to ytterste. Ved å sette lasker på begge sider av bjelkene, gjør vi konstruksjonen mye mer stabil.

Det er en stor jobb å stabilisere bjelkene og rette dem opp med lasker. Men når det er på gjort, går resten mye lettere.

Mellomrommet mellom bjelker (K) og lasker (B) isolerer vi ved å presse mineralull (E) forsiktig ned med en gammel vinkel. Det er den stillestående luften i isolasjonen som skaper virkningen, så dette gjøres med nennsom hånd.

Forskalingsbordene (C) festes på undersiden til laskene (B) med 4,2 x 55 mm skruer. Det er trangt på undersiden, så vi bruker en vinkelforsats på skrumaskinen - en liten spikerpistol vil også være effektiv til denne jobben.

Forskalingsbordene (C) fordeles med cirka 15 cm luft mellom, slik at vi kan trå ned mellom dem. Vi spenner opp hvert bord med tvinger før det skrus fast. Rommet mellom bjelker og bord fylles med isolasjon etter hvert som vi kommer frem.

Isolasjonen (E) legges i to lag med overlappende skjøter for å unngå kuldebroer. Selv om disse mattene støver mindre enn vanlig mineralull, er det fornuftig å bruke hansker, maske og genser med lange ermer.

Oppå isolasjonen legger vi en enkelt lengde dampsperrefolie (F), som settes fast med et par stifter på den midterste bjelken. I første omgang legger vi bare én lengde. Da er risikoen for å skade dampsperren mindre.

Dampsperrefolien (F) limes tett inn mot murveggen med et spesiallim (G). Vi legger lengden på tvers av bjelkene. Da kan vi nøye oss med første lengde nå, og føye til de neste etter hvert.

Dampsperren sikrer at det ikke trenger fuktmettet varm inneluft ned i den kalde kjelleren. Det hindrer kondens - og holder på den varme luften.

Det første bordet (D) kappes til i lengden på kappsagen. Det er lenger enn rommet, men den avskårne enden går ikke til spille, for vi kan uten problemer bruke det som start på neste rekke. Det skal være cirka 10 mm luft ut mot veggen.

Bordet (D) legges med 10 mm avstandsklosser inn mot veggen - og 10 mm luft i endene. Det presses inn mot klossene og skrus i de to ytterste bjelkene. Vi bruker 4,2 x 55 mm skruer, med et spisst hode, som lett trenger ned i treet.

Gulvbordet (D) sjekkes før det skrus fast på midten. Ved å la vateret gli opp og ned langs bordet, sikrer vi oss at bordet ikke har noen antydninger til krumming før det skrus endelig fast.

Den neste bordet (D) legges og bankes tett inn mot det første med en liten slegge og en slagkloss, før det skrus fast. Selv om de slanke gulvskruene er lette å skru inn, er det best å forbore, slik at risikoen for at treet sprekker blir minimal.

Endeskjøten i annen rekke limes med en drøy mengde lim på undersiden av fjæren. Fordi endene har fjær og not, trenger de ikke å ligge på bjelkene - men du bør unngå skjøt i samme mellomrom i to naborekker.

De to bordene (D) i annen rekke presses sammen med et brekkjern. For ikke å ødelegge veggen, setter vi inn en kile mellom veggen og brekkjernet. I den andre enden presser de mot en 10 mm avstandskloss og veggen.

Med et vater, sjekker vi om bordene i andre rekke ligger nøyaktig i forlengelsen av hverandre, før de skrus fast.

Etter å ha lagt tre rekker med bord tar vi et sjekkmål for hver meter. Da forsikrer vi oss om at det ikke oppstår forskyvninger. Dette fortsetter vi med for hvert tredje bord på resten av gulvet.

Når den første dampsperrelengden er nesten dekket, legges neste. Lengdene (F) skal overlappe med 15 cm og sikres med en dampsperreteip (H).

Under terskelen må bordene tilpasses rundt oppklossingen under terskelen. Pass på at du også her får tettet dampsperren mot veggen med limet.

Det nest siste bordet må slås på plass med et parkettjern, fordi det ikke er plass til slegge og slagkloss. Dette er et verktøy du bruker så sjelden, at det lønner seg å leie det fremfor å kjøpe.

Det siste bordet tilpasses i bredden. Vi skjærer et prøvestykke som passer på det smaleste stedet, og kjører det langs fjæren på nest siste bord for å kontrollere om det passer, eller om bordet må tilpasses mer.

Litt av undersiden av noten på det siste bordet høvles av for at det skal få plass til å gli inn. Dette betyr også at vi må feste bordet i bjelkene med skruer ovenfra.

Så skal det siste bordet bare lirkes og bankes på plass. Fordi det skal holde cirka 10 mm luft til veggen, er det mulighet for å trekke det litt bakover. Derfor kan vi spare litt av den nederste delen av noten, men bordet må likevel skrus.

Det siste bordet skrus fast rett ovenfra. For ikke å få synlige skruer i det ellers helt glatte gulvet, vil vi dekke dem med trepropper. Først borer vi 10 mm ned med et 10 mm bor, så bores hullet med et 5 mm bor - deretter kan vi skru.

Hullene i det siste bordet proppes med 10 mm propper, som vi har boret ut av avskjær fra gulvet. Sidene i hullet påføres lim, før proppen bankes på plass med årene i samme retning som bordet rundt den.

Vi skjærer proppen forsiktig ned med et stemjern, før vi sliper den i plan med gulvet. Dermed er gulvet lagt, og vi kan eventuelt slipe det lett, og i hvertfall gi det en behandling med olje, voks eller lakk, før vi tar rommet i bruk.

Her er veggene også pusset ned mot det nye gulvet. Det ble så fint, at vi ikke bryr oss om å bruke gulvlister. Selv om det store forarbeidet ikke synes, så merkes det godt. Gulvet er helt fast og gulvtrekken er historie.