Slik anlegger du en kjøkkenhage

Mål opp arealet der du vil plassere kjøkkenhagen. Det er lurt å lage en tegning av kjøkkenhagen, slik at du har den å jobbe ut fra.
Spesielt hvis kjøkkenhagen er delt opp i flere mindre bed, som vist her. Marker de enkelte bedene med pinner i jorden.

Trekk snorer mellom pinnene etter hvert som du måler opp bedene i kjøkkenhagen. Snorene viser hvor hvert bed skal ligge, slik at du har god oversikt.

Når alle bedene er merket, er det synlig hvor stiene skal legges. Gå så langt det er mulig bare der stiene skal legges, slik at du ikke tråkker for mye i selve bedene. Jorden i bedene skal være så luftig som mulig.

Grav av litt jord der du vil ha stiene. Da blir det plass til et lag med grus. Det er bra på gangstier slik at de ikke blir gjørmete.

Legg grus på stiene. Det er ikke like glatt å gå på som jord. Spre grusen med en spade i et så jevnt lag som mulig.

Grusen på stiene vil synke etter en ukes tid. Så fyll på for å få riktig nivå.

Her skal det lages en sirkel i midten av kjøkkenhagen. Marker den med grus når den er tegnet. Sirkelen tegnes i bakken med en pinne festet til en påle som plasseres i midten av sirkelen.

Nå er alle stier gruslagt, og det er tydelig hvor bedene i kjøkkenhagen er.

Jorden i kjøkkenhagen er tilsådd med planten honningurt. Det er en grønngjødselplante som bidrar til å holde jorden levende og næringsrik i vinterhalvåret.
Den reduserer utvasking og holder ugresset nede fordi jorden er i bruk. Rotsystemet sprer seg under jorden og gir en bedre jordstruktur.

Honningurtplanten vendes ned i jorden med et greip, da planten vil fortsette å tilføre næringsstoffer til jorden. Dette er viktig i en kjøkkenhage, slik at du kan få en god avling av grønnsaker.

Jorden bearbeides i etterkant, slik at du får en god og luftig jord til såing og planting.

Bryt opp større jordklumper med kultivatoren. Dette er enkelt når jorden har fått tørke litt.

Jorden er nesten ferdig bearbeidet i alle bedene. De siste bedene trenger bare å graves gjennom, så er kjøkkenhagen klar til å bli sådd.

Det lages også et hasselhekkgjerde i den ene enden av kjøkkenhagen her. Det skal brukes til stangbønner som trenger noe å klatre på.

Vekstene i grønnsakshagen bør bytte plass. Dette er viktig for at ikke de samme plantene skal vokse på samme sted år etter år.
Ellers vil du få problemer over tid – for eksempel vil det øke risikoen for sykdommer og skadedyr, og du vil neppe få noe særlig utbytte fra vekstene.

Dette skyldes at forskjellige vekster har ulike behov for næringsstoffer. Så hvis planten plantes på samme sted år etter år, vil den sultefôre jorden for de næringsstoffene den trenger.
Hvis du derimot veksler mellom ulike avlinger på samme jordstykke, lar du mikroorganismene i jorden gjenopprette jordens naturlige næringsinnhold til fordel for plantene dine.

Poteter, for eksempel, bør flyttes fra år til år, da de er en av de plantene som lett kan få sykdommer hvis de plantes på samme jordstykke to år på rad. Du kan for eksempel dyrke gulrøtter på et jordstykke som året etter beplantes med poteter.

Vekstskifte forhindrer at visse sykdommer og skadedyr får for godt fotfeste og kanskje overlever i jorden over vinteren.

Jorden i kjøkkenhagen skal ikke stå bar. Så i stedet til med grønngjødsel hvis du ikke planter en ny grønnsak etter at du har høstet en annen på plassen.
Grønngjødsel som honningurt hindrer at de gode næringsstoffene i jorden fra den dyrkede avlingen sakte siver ned i grunnvannet.

Når du har drysset frøene, raker du jorden. Dette vil arbeide frøene litt ned i underlaget.

Komprimer deretter jorden litt, f.eks. med en rive. Når frøene har god kontakt med jorden, vil de spire raskt når jorden blir fuktig. Til slutt vanner du jorden med grønngjødsel.
Grønngjødsel er en betegnelse på ulike planter som du sår og lar vokse, og som du deretter vender ned i jorden.

Et høybed kan være nyttig i en kjøkkenhage. Du får en tydelig avgrensning av bedet, slik at du enkelt kan se hvor det dyrkede området er – og hvor du trygt kan tråkke.
Høybed gjør det også enkelt å skifte mellom vekstene, slik at de kan bytte plass fra år til år. Bedene er også enkle å dekke til.

Høybedet i kjøkkenhagen bør ikke være for bredt. Det skal helst være slik at du enkelt kan komme til og stelle hele bedet fra alle sider.

Høybed gjør kjøkkenhagen mer spennende å se på. Du kan også stable høybed oppå hverandre for å gi for eksempel krydderurtene litt mer høyde.

Høybedene her består av ferdige jernmoduler som har fått en vakker, rusten overflate. De ferdige modulene kan settes opp raskt – uten bruk av verktøy. Det er raskt og enkelt. Men du kan selvfølgelig også bygge høybedene fra bunnen av selv.

Grav et spor i bakken på hver side av høybedet og sett opp modulene.

Plasser modulene i sporene slik at høybedet blir godt integrert i bakken.

Modulene her er sammenføyd i hjørnene med et par låsbare tapper. Dette låser modulene slik at de står oppreist og sikkert.

Fyll høybedet med jord når det er ferdig montert. Jorden skal være ugressfri og helst med gode næringsstoffer for de fremtidige avlingene i kjøkkenhagen. Moldjord er bra, gjerne blandet med godt råtnet kompost.

Disse bønnene trives i høybedet og er lette å plukke. Sidene på høybedet er 25 cm, slik at bønnene løftes et godt stykke opp fra bakken. Dette skåner ryggen når du plukker bønner.