Slik planlegger du en kjøkkenhage

Jordstykket her er 8 x 8 meter. Det er april, og tomten kan lett bli en kjøkkenhage der du kan høste masse grønnsaker.

Slik ser parsellen ut på sensommeren samme år. Du kan altså komme langt i en kjøkkenhage på bare én sesong.

Lag en tegning av kjøkkenhagen du ønsker å lage. Da får du en veldig god oversikt over hvordan kjøkkenhagen skal se ut. Det gjør det enklere når du senere skal i gang med det fysiske anleggsarbeidet.

I midten av kjøkkenhagen bør det stå en balje med vann. Den tiltrekker seg nytteinsekter som kan bidra til å bekjempe skadedyr i kjøkkenhagen. Omgi vannkaret med et lett gjerde som kan fungere som klatrestativ for spiselige sommerblomster.

Det trengs flere mindre bed for å gjøre kjøkkenhagen mer spennende å se på enn lange, rette rader. De mange små bedene gjør det lettere å komme til når det skal sås, lukes, hakkes og høstes.

Flere mindre bed gjør vekstskifte enklere. Vekstskifte betyr at avlingene bytter plass, slik at de samme plantene ikke vokser på samme sted år etter år. Dette kan føre til sykdom og dårlige avlinger, så vekstskifte er viktig i grønnsakshagen.

Et hasselgjerde skal her omkranse den ene siden av kjøkkenhagen. Her skal det vokse stangbønner, som blir veldig høye, og den klatrende sommerblomsten erteblomst, som dufter fantastisk.

Bruk farger på tegningen. Det gjør den enda mer oversiktlig.

Slik ser den ferdige tegningen ut for denne kjøkkenhagen. Det ser kanskje ambisiøst ut, og denne hagen krever mye oppmåling. Men du kan enkelt bruke tegningen som inspirasjon og lage en kjøkkenhage som er enklere enn denne.

Rikelig med lys er viktig i kjøkkenhagen. Plasser derfor kjøkkenhagen på en åpen plass med mye lys. Hvis plantene ikke får nok lys, vokser de ikke nok, og du får ikke fullt utbytte av innsatsen.

Hold god avstand til eventuelle hekker og busker slik at kjøkkenhagen slipper å konkurrere om vann og næringsstoffer i jorden.

Normalt vil grønnsakene i kjøkkenhagen kunne klare seg med vannet som kommer ovenfra, supplert med ekstra vanning i tørre perioder. Dette krever imidlertid at du plasserer kjøkkenhagen slik at den er helt fri for tørste større trær, busker eller hekker.

En god tommelfingerregel er en avstand på 1 meter for hver meter hekken er høy. Så langt unna bør du plassere kjøkkenhagen for å unngå at hekken og grønnsakene konkurrerer om vann og næringsstoffer.

Hold også god avstand til store trær. Trekroner gir skygge, og røttene suger også vann og næringsstoffer fra jorden i et område på størrelse med trekronen.

En jord som er gjennomvevet av trerøtter, er uegnet til en kjøkkenhage. Unngå derfor å plassere kjøkkenhagen under trekroner.

Ly er ikke en forutsetning for god avling i kjøkkenhagen, men noen grønnsaker setter pris på det. Ly kan også gjøre det hyggeligere å oppholde seg i hagen.

Jorden i kjøkkenhagen din er det viktigste. En god, levende moldjord er det beste.
Jo mer meitemark og mikroorganismer jorden inneholder, desto bedre er den å dyrke i.

Moldjorden er det øverste, svarte jordlaget. Meitemark og mikroorganismer kommer til når jorden bearbeides og tilføres nye plantedeler og kompost. Slik kan du forbedre jorden din.
Her har jordstykket fått stå over vinteren med grønngjødselplanten honningurt, som blir til jord i grønnsakshagen. Den tilfører næringsstoffer til jorden og er en favoritt for mikroorganismer.

Under det øverste moldjordlaget ligger råjorden. Den består hovedsakelig av leire (til venstre) eller sand (i midten) eller en blanding av begge (til høyre). Leire er god til å holde på vann og næringsstoffer.

Sandjord oppfører seg nesten som en sil, der både vann og næringsstoffer strømmer raskt gjennom. Derfor er det best å ha en blanding av de to jordtypene.

Du kan ikke endre råjorden, men du kan relativt enkelt forbedre det øverste jordlaget. Det gjør du ved å tilføre kompost. Det kan være alt fra visne blader til hageklipp og avrevne grønnsakstopper. Det gjør jorden mer levende og lettere å dyrke.

Kalkinnholdet i jorden kan variere fra surt til basisk. De fleste grønnsaker trives med et nøytralt kalkinnhold – det vil si en pH-verdi på rundt 7.
Hvis du ikke kjenner pH-verdien i jorden din, kan du enkelt ta en jordanalyse selv. Og tilsett mer kalk om nødvendig.