Dyrking av salat

Skjær et hull i bunnen av eggekartongene slik at røttene kan finne veien ut gjennom dem. Det fine med å så salat i eggkartonger, er at de kan komposteres. Det betyr at du kan plante kartongene direkte i jorden uten å fjerne planten først, og de vil langsomt smuldre opp.

Fyll brettene med såjord, og så salaten. Prøv å legge 2-3 frø i hvert hull i brettet. Hvis alle frøene kommer opp, er det bare å tynne ut plantene ved å fjerne den som ser svakest ut.
Eggekartongene her er plantet med plukksalat og ruccola.

Legg et tynt lag med jord på toppen når frøene er plantet. Press deretter jorden litt sammen slik at frøene får god jordkontakt.

Pakk brettet inn i en plastpose, Dette holder på fuktigheten, gir litt varme og sikrer rask spiring.
Det er viktig at jorden er litt fuktig for at frøene skal spire. Men jorden må ikke være for våt, da kan de små salatplantene råtne.

Plasser brettene for forspiring ute, litt skjermet i skyggen under en hekk. Salatfrø liker å ha det kjølig når de spirer.

Frøene spirer etter at par uker. Det er lurt å holde et øye med brettene slik at du kan fjerne plastposen når plantene er store nok.

De små røttene har funnet veien ut av hullene som er laget i bunnen av brettene. Nå er plantene klare til å plantes ut i kjøkkenhagen.

Tynn ut salaten slik at det bare er én salatplante i hver fordypning i eggekartongen. Del deretter opp brettet slik at både kartong og planter kan plantes direkte i jorden.

Sett opp en snor som du kan plante de forspirede salatplantene etter. Dette er selvfølgelig bare nødvendig hvis du vil at salaten skal stå i rette rader. Det bør være cirka 30 cm mellom radene med salat.

Grav et hull med en planteskje og plant salatplanten i bakken. Her er salaten plantet i et høybed med sneglebeskyttelse, det vil si at det er en kant hele veien rundt toppen som sneglene ikke kan passere.
Hvis du har mange snegler i hagen, bør du vurdere denne løsningen, for sneglene elsker salat.

Kontroller at det bare er én spire i hver potte. Hvis det er flere, tynner du ut ved å fjerne de minste plantene.
Når det bare er én plante, vil salaten utvikle seg optimalt og vokse til et stort salathode.

Plant torvpotten direkte i bakken. Plasser den slik at det stikker litt over jordoverflaten.
På denne måten er rothalsen på salatplanten tørr – og salaten har nå de beste forutsetningene for optimal utvikling.

Legg gjerne en fiberduk over den nyplantede salaten. Det gir skygge, fuktighet og ly mens de spisse røttene etablerer seg i det nye bedet og kan ta opp tilstrekkelig med vann.

Du kan også plassere grønngjødselplanter rundt de nyplantede salatplantene. Dette holder på fuktigheten i bedet, og plantene vil sakte komposteres og gjødsle jorden.

Lag et spor til frøene, for eksempel med den ene enden av hakken. Fest en snor hvis du vil at raden skal være rett. I bedet skal det være plass til en rad med salat midt i bedet mellom enkeltvis plantet forspiret salat.

Dryss frø i sporet så jevnt som mulig. Hvis jorden i sporet er fuktig, er det ikke nødvendig å vanne først.
Hvis jorden er tørr, bør du vanne, ettersom frøene trenger fuktighet for å spire.

Trykk til jorden rundt frøene med håndkanten slik at de får god kontakt med jorden. Dette er nødvendig for at de skal spire.

Skyv løs jord over frøene slik at de blir dekket.

Vann jorden. Fordelen med å så salat både forspiret og sådd er at du har salat det meste av sommeren.

Hodesalaten har vokst godt, men plantene er for tette til å danne salathoder. Derfor må plantene tynnes ut.

Grav opp de overflødige salatplantene slik at jorden de står i blir med. Salatplantene skal nemlig plantes et annet sted i hagen.
Hvis du ikke har plass et annet sted i hagen, kan du bare kaste de overflødige plantene på komposthaugen.

Pakk de oppgravde salatplantene inn i fuktig avispapir for å beskytte dem mot uttørking inntil de plantes ut et annet sted. I dette tilfellet har vi en bar flekk i kjøkkenhagen hvor de kan få lov til å vokse seg store.

Grav et hull og plant forsiktig de små salatplantene én etter én. Trykk jorden godt fast rundt roten uten å ødelegge de små røttene.

Plantene må vannes godt fordi det er vanskelig for dem å bli flyttet og delt på denne måten. Det vil derfor ta litt tid før røttene etablerer seg i den nye jorden.

Beskytt gjerne plantene mot solens stråler og sterk vind. Dette kan du gjøre med for eksempel en hvit plastbolle. Dette forhindrer også at vannet fordamper.
Etter et par uker har salatplantene vanligvis vokst så mye at de kan stå fritt.

Salaten ser flott ut i rette rader i det sneglesikre høybedet midt på sommeren. Det er da salaten er på sitt beste og du kan høste den.

Det er best å kutte salathodene med en kniv slik at du høster hele hodet på en gang.

Du kan også plukke av salaten hvis du ikke trenger så mye. Ta de nederste bladene fra et salathode. Eller velg en såkalt plukkesalat, som er sådd i rader og ikke trenger å tynnes ut, da den er beregnet på "bare" å plukke av.