Velg riktig plassering
Ordet pergola stammer fra Italia og betyr “søylegang med slyngplanter”.
I sin enkleste form er den frittstående og består av to rekker loddrette stolper, som er forbundet parvis med langsgående toppsviller. I tillegg er er de forbundet til hverandre ved hjelp av overliggere/sperrer, som danner et “tak” som klatreplanter kan klatre seg fast til.
En frittstående pergola kan du bruke som “takoverbygg” til en hagegang eller som en romdeler i en stor hage.
I praksis brukes ordet pergola også ofte om en konstruksjon som du kan bygge over en terrasse inntil husveggen.
Her er den ene rekken stolper erstattet av en svill på veggen. Denne konstruksjonen er nesten identisk med et klassisk takoverbygg til terrassen.
Ønsker du en dag å få et fast tak over terrassen, er det enkelt å bygge videre på pergolaen. Det krever bare at du fjerner eller tilpasser overliggerne og lager en tett takkonstruksjon i stedet.
Les mer om overbygde terrasser.
Finn de beste materialene
Det mest vanlige er å bygge pergolaen av tre. Og her kan du velge å bruke alt fra billig furu til dyrt eksotisk tre.
Men uansett hva du velger, kan det lønne seg å være nøye med hvilke materialer du plukker når du står i trelastbutikken.
Da har du nemlig muligheten til å velge vekk dårlige materialer med kraftige krumminger, sprekker eller kvister (eller hull etter kvister som har falt ut).
Den ekstra tiden du bruker i trelastbutikken betaler seg tilbake når du skal bygge.
Montering av stolper
Det er meningen at en pergola skal bli stående i mange år. Derfor er det en god investering å være grundig med stolpene.
Hvis de ikke står solid forankret i bakken og rettet inn på linje, blir ikke resultatet bra.
Gravd ned eller montert i beslag
Det finnes en rekke forskjellige teknikker til forankring av stolper.
Helt grunnleggende kan vi si at de enten settes i dype hull i bakken eller festes til et beslag som er forankret i bakken, slik at stolpen løftes litt opp fra underlaget.
Valg av metode avhenger både av beskaffenheten på underlaget som stolpene skal settes i og hvor mye penger du har lyst til å bruke.
LES OGSÅ: Loddrette stolper med lang levetid
Når stolpen graves ned
Velger du å grave/støpe stolpene ned i bakken, er det viktig å velge materialer som kan tåle jordkontakt uten å råtne.
Mest vanlig er det å bruke trykkimpregnert tre. Men det finnes også stolper som er impregnert fra naturens side, for eksempel Robinia. Disse naturlig impregnerte variantene er dog dyrere enn trykkimpregnerte materialer.
I tillegg er det også mulig å velge uimpregnerte stolper som du beskytter – enten med tretjære eller ved å “svi” dem med en gassbrenner på det som blir under bakken.
Når stolpen monteres i beslag
Fordi kontakten med bakken er stolpens svakeste punkt, er det smart å montere den i et beslag som forankres i underlaget og løfter stolpens endeved et stykke opp over bakken.
Det kan være i stolpespyd, jordskruer, ferdigstøpte fundament med stolpesko eller i stolpesko som du støper fast i bakken selv.
Valget av metode avhenger dels av underlaget, dels av hvor mye du vil betale og hvor mye du er innstilt på å grave.
For eksempel er jordskruer enkle å skru ned i kompakt leirjord, men de er en vesentlig dyrere løsning enn stolpesko som du støper fast selv.
Slik bygges pergolaen
Du kan trygt bruke byggbeslag når delene til pergolaen skal settes sammen.
Monterer du dem riktig, sørger de for at konstruksjonen blir både sterk og stabil. Og velger du etterpå å male med en farget trebeskyttelse blir de godt kamuflerte.
Har du lyst, pågangsmot og evner til det, så er pergolaen et opplagt sted for pene bjelkeskjøter, buede former og flotte snekkerdetaljer.
Velger du å sette sammen pergoalen uten beslag, kan de langsgående svillene skrus fast i hakk som du skjærer øverst i alle stolpene.
Overliggerne/sperrene utstyres på samme måte med et hakk som du sager og stemmer ut, slik at de kan legges over de langsgående svillene.
Trebeskyttelse forlenger levetiden
Helt generelt gjelder det å sikre utendørs treverk lengst mulig levetid, for eksempel ved å beskytte det med olje eller beis.
Når det er sagt, så er ikke en pergola like sårbar overfor fukt som for eksempel et lukket gjerde eller en vegg av trekledning. Pergolaens åpne konstruksjon gjør nemlig at vinden raskt tørker treet.
Likevel er det viktig å huske på å beskytte all endeved. Her trenger regnvannet nemlig raskt inn og bryter ned treet.
Når du bygger pergola, er det derfor opplagt å forsyne åpen endeved med et beslag eller en dekkapsel av metall. Alternativt kan du gi den nakne enden et skrått snitt, slik at regnvannet enklere renner av.
Et annet smart triks er å sette endeveden “i bløt" i en grunningsolje tilsatt soppdreper. Når den suger til seg godt med olje, blir endeveden mer motstandsdyktig.
Klatreplanter
Klatreplanter skaper skygge under pergolaen og gjør den frodig å se på. Men ikke alle klatreplanter er like godt egnet.
Det handler om å velge planter som vokser raskt, som “griper godt tak” i konstruksjonen og som lukker taket nesten tett.
LES OGSÅ: 7 gode klatreplanter
Se byggeveiledninger til pergolaer
Her har vi samlet alle byggeveiledningene vi har til pergolaer: Byggeveiledninger til pergolaer
Når du bruker en byggeveiledning fra Gjør Det Selv, får du en systematisk trinn for trinn-gjennomgang av hele prosjektet. Det er bilder av alle vanskelige detaljer, arbeidstegninger, 3D-modeller, forklarende videoer og komplett materialliste.
Det er din garanti for et godt resultat.
