Dette skal du vite før du bygger pergola

Å bygge en pergola er ikke et spesielt vanskelig prosjekt, og det finnes mange muligheter til å designe og konstruere den varianten som passer aller best i hagen din.

Som med alt annet gjør det selv-arbeid lønner det seg dog å bruke litt tid på å planlegge og sette deg inn i de forskjellige mulighetene du har og teknikkene som finnes før du setter i gang.

Her får du en oversikt over prosjektets forskjellige deler:

Ordet pergola stammer fra Italia og betyr “søylegang med slyngplanter”.

I sin enkleste form er den frittstående og består av to rekker loddrette stolper, som er forbundet parvis med langsgående toppsviller. I tillegg er er de forbundet til hverandre ved hjelp av overliggere/sperrer, som danner et “tak” som klatreplanter kan klatre seg fast til.

En frittstående pergola kan du bruke som “takoverbygg” til en hagegang eller som en romdeler i en stor hage.

I praksis brukes ordet pergola også ofte om en konstruksjon som du kan bygge over en terrasse inntil husveggen.

Her er den ene rekken stolper erstattet av en svill på veggen. Denne konstruksjonen er nesten identisk med et klassisk takoverbygg til terrassen.

Ønsker du en dag å få et fast tak over terrassen, er det enkelt å bygge videre på pergolaen. Det krever bare at du fjerner eller tilpasser overliggerne og lager en tett takkonstruksjon i stedet.

Les mer om overbygde terrasser.

Det mest vanlige er å bygge pergolaen av tre. Og her kan du velge å bruke alt fra billig furu til dyrt eksotisk tre.

Men uansett hva du velger, kan det lønne seg å være nøye med hvilke materialer du plukker når du står i trelastbutikken.

Da har du nemlig muligheten til å velge vekk dårlige materialer med kraftige krumminger, sprekker eller kvister (eller hull etter kvister som har falt ut).

Den ekstra tiden du bruker i trelastbutikken betaler seg tilbake når du skal bygge.

LES OGSÅ: 10 ting du skal sjekke når du plukker materialer

Når stolpen graves ned

Velger du å grave/støpe stolpene ned i bakken, er det viktig å velge materialer som kan tåle jordkontakt uten å råtne.
Mest vanlig er det å bruke trykkimpregnert tre. Men det finnes også stolper som er impregnert fra naturens side, for eksempel Robinia. Disse naturlig impregnerte variantene er dog dyrere enn trykkimpregnerte materialer.
I tillegg er det også mulig å velge uimpregnerte stolper som du beskytter – enten med tretjære eller ved å “svi” dem med en gassbrenner på det som blir under bakken.

Når stolpen monteres i beslag

Fordi kontakten med bakken er stolpens svakeste punkt, er det smart å montere den i et beslag som forankres i underlaget og løfter stolpens endeved et stykke opp over bakken.
Det kan være i stolpespyd, jordskruer, ferdigstøpte fundament med stolpesko eller i stolpesko som du støper fast i bakken selv.
Valget av metode avhenger dels av underlaget, dels av hvor mye du vil betale og hvor mye du er innstilt på å grave.
For eksempel er jordskruer enkle å skru ned i kompakt leirjord, men de er en vesentlig dyrere løsning enn stolpesko som du støper fast selv.

Du kan trygt bruke byggbeslag når delene til pergolaen skal settes sammen.

Monterer du dem riktig, sørger de for at konstruksjonen blir både sterk og stabil. Og velger du etterpå å male med en farget trebeskyttelse blir de godt kamuflerte.

Har du lyst, pågangsmot og evner til det, så er pergolaen et opplagt sted for pene bjelkeskjøter, buede former og flotte snekkerdetaljer.

Velger du å sette sammen pergoalen uten beslag, kan de langsgående svillene skrus fast i hakk som du skjærer øverst i alle stolpene.

Overliggerne/sperrene utstyres på samme måte med et hakk som du sager og stemmer ut, slik at de kan legges over de langsgående svillene.

Helt generelt gjelder det å sikre utendørs treverk lengst mulig levetid, for eksempel ved å beskytte det med olje eller beis.

Når det er sagt, så er ikke en pergola like sårbar overfor fukt som for eksempel et lukket gjerde eller en vegg av trekledning. Pergolaens åpne konstruksjon gjør nemlig at vinden raskt tørker treet.

Likevel er det viktig å huske på å beskytte all endeved. Her trenger regnvannet nemlig raskt inn og bryter ned treet.

Når du bygger pergola, er det derfor opplagt å forsyne åpen endeved med et beslag eller en dekkapsel av metall. Alternativt kan du gi den nakne enden et skrått snitt, slik at regnvannet enklere renner av.

Et annet smart triks er å sette endeveden “i bløt" i en grunningsolje tilsatt soppdreper. Når den suger til seg godt med olje, blir endeveden mer motstandsdyktig.

Her har vi samlet alle byggeveiledningene vi har til pergolaer: Byggeveiledninger til pergolaer

Når du bruker en byggeveiledning fra Gjør Det Selv, får du en systematisk trinn for trinn-gjennomgang av hele prosjektet. Det er bilder av alle vanskelige detaljer, arbeidstegninger, 3D-modeller, forklarende videoer og komplett materialliste.

Det er din garanti for et godt resultat.

Video 1: Stolper på rekke
Video 2: Støpte stolper
Video 3: Enkel dybdestopp med teip

Her får du en oversikt over prosjektets forskjellige deler:

Innholdsoversikt

Velg riktig plassering

Finn de beste materialene

Montering av stolper

Gravd ned eller montert i beslag

Når stolpen graves ned

Når stolpen monteres i beslag

Slik bygges pergolaen

Trebeskyttelse forlenger levetiden

Klatreplanter

Se byggeveiledninger til pergolaer

Video

Video 1: Stolper på rekke

Video 2: Støpte stolper

Video 3: Enkel dybdestopp med teip