5 forskjellige frøblandinger
Du vil høyst sannsynlig finne en gressfrøblanding som passer perfekt til forholdene hjemme hos deg. Valget ditt avhenger blant annet av hvordan du ønsker å bruke plenen din – skal den mest være til pynt, eller skal det også lekes og spilles fotball på den? Her har vi plukket ut fem forskjellige blandinger, etter forskjellige behov.
Gjennomsnittshagen
En gressblanding som egner seg til de fleste klassiske hager, der plenen gjerne må se pen ut og også brukes til lek og ballspill en gang iblant. Og der det er “vanlig” jordsmonn – ikke for sandete, ikke for leirete og hard – og med mye lys i hagen de fleste steder.
Masser av aktivitet
Frøene i denne blandingen gir en slitesterk plen, som fint kan tåle at det for eksempel ofte blir spilt fotball på den. Gressplantene er nemlig raske til å regenerere, slik at risikoen for nakne flekker reduseres.
Skygge
I denne blandingen er frøene utvalgt til hager der det er mye skygge. Det tåler disse frøene i større grad, slik at du kan få en flott, grønn plen uten mose. Normalt tar mose raskt over på skyggefulle plener, men disse frøene er sterkere i kampen mot mosen.
Ettersåing
Det spesielle ved gressfrø til ettersåing, er at de har fått med en “matpakke” i form av en coating, slik at frøene lettere absorberer vann og raskere begynner å spire. Ofte er de også dekket med kalk. Det hever jordens pH-verdi, slik at den ikke er for sur – da trives gress godt, og mose dårlig.
Robotklipper
Denne spesielle frøblandingen er særlig egnet til en plen som primært skal se pen ut og slås med en robotklipper. Gresset tåler å bli klippet ofte, som det er smart å gjøre med robotklipperen, og det kan tåle en lav klippehøyde.
Sterke og populære frø
Noen av de mest brukte frøene i gressfrøblandinger er vanlig raigress, rødsvingel og engrappgress. Disse gressfrøene finnes i forskjellige undervarianter og har hver seg en spesiell styrke som gjør dem populære. Det kan for eksempel være at de bedre tåler slitasje, skygge eller tørke, vokser sakte eller andre ting.
Hvis det i den samme blandingen er for eksempel tørketålende rødsvingel og engrappgress, som har underjordiske utløpere, gir det en sterk plen som tåler lav klippehøyde.
Hvitkløver brukes også. Det er egentlig ikke gress, men blandes likevel i, fordi det tåler tørke og slitasje. En plen med kløver vil i tørre perioder typisk være grønnere enn en plen uten kløver.
God drenering sikrer gressets trivsel
En forutsetning for å få en flott gressplen i god vekst, er at jorden der gresset skal vokse er drenert tilstrekkelig. Er jorden for kompakt, kan ikke vannet sive skikkelig ned, men blir i stedet stående slik at det gir gressrøttene dårligere vekstbetingelser.
Du kan sjekke om jorden er godt drenert ved å grave et cirka 40 cm dypt hull i en størrelse på cirka 50 x 50 cm. Hell deretter et stort spann med vann ned i hullet, og hold øye med hvor raskt det siver ned. Er vannet forsvunnet før det har gått to timer, er dreneringen av jorden bra. Blir vannet stående, er jorden dårlig drenert. Det kan løses på flere vis, for eksempel med grøfting.
Står grunnvannet høyt på eiendommen din, og er jorden konstant fuktig eller våt, bør du kanskje velge noe annet enn gress.
Sjekk jordens surhet, og velg gjødsel
Det er helt klart en fordel å kjenne surheten i jorden. Da kan du nemlig lettere gi gresset de beste betingelsene. Du kan lett finne ut hva surheten er med en enkel jordbunnstest, som kan kjøpes i et hagesenter.
Testen fungerer på den måten at du samler inn jord fra 3-4 steder og putter det ned i et reagensrør sammen med destillert vann. Det ristes, før du tilsetter en tablett og lar røret stå i 5 minutter. Væsken tar da farge, som sammenlignes mot en fargeskala, som angir forskjellige pH-verdier på prøven.
Når du kjenner surheten, vet du hvilken type gjødsel du skal bruke. De fleste gressfrø vokser best når pH-verdien er omkring 7, det vil si nøytral. Hvis pH-verdien er under 7, kan kalk nøytralisere jorden, og du bør derfor tilføre ekstra kalk. Det gjør du enklest ved å velge et gjødsel som har et høyt innhold av kalk. Er verdien over 7, skal plenen ikke ha tilført ekstra kalk.
Røtter vokser tett
For at et lite frø skal kunne utvikle seg til en plante i god vekst, kan ikke jorden være for hard. Er den det, kan ikke røttene utvikle og etablere seg skikkelig. Frøet har også behov for næring for å spire og vokse. Noen frø kommer derfor innhyllet i et grønt støvlag fra produsenten. Det er blant annet gjødsel, som fungerer som en “matpakke”, slik at gressfrøene har næring den første tiden.
Røttene vokser sammen
I takt med at frøet vokser til gress, blir rotnettet større i både bredde og dybde. Og fordi gressfrø ligger tett mot hverandre, vokser rotnettet etter hvert sammen til et stort samlet rotnett. Etter hvert hoper det seg opp en naturlig “ull” av dødt plantemateriale mellom gresstråene. Rotnettet blir så kompakt at plenen ikke kan “puste”, og gresset mistrives.
Dette kan du rette opp ved å “lufte” plenen med en vertikalskjærer. Når røttene kuttes, danner de raskt nye, små røtter der de er kuttet. Det gir ny kraft når de nye røttene får tak. Gresset vokser bedre, og plenen blir penere.
Frø med spesialevner
Gressfrø finnes i blandinger som etter hvert tar hensyn til alle behov. For eksempel finnes det saltbestandige frø. De er opplagte i en veirabatt langs veier som saltes om vinteren. Du kan også få gressfrø som er motstandsdyktig overfor hundetiss, slik at du unngår gule flekker i plenen.
Det finnes også ekstra nøysomt gress, som trives på næringsfattig jord. Det er godt egnet til for eksempel naturtomter ved hytter, der gresset også er pent hvis det vokser uten å bli klippet.
