Velg riktige gressfrø og få en perfekt plen

Noen av de mest brukte frøene i gressfrøblandinger er vanlig raigress, rødsvingel og engrappgress. Disse gressfrøene finnes i forskjellige undervarianter og har hver seg en spesiell styrke som gjør dem populære. Det kan for eksempel være at de bedre tåler slitasje, skygge eller tørke, vokser sakte eller andre ting.

Hvis det i den samme blandingen er for eksempel tørketålende rødsvingel og engrappgress, som har underjordiske utløpere, gir det en sterk plen som tåler lav klippehøyde.

Hvitkløver brukes også. Det er egentlig ikke gress, men blandes likevel i, fordi det tåler tørke og slitasje. En plen med kløver vil i tørre perioder typisk være grønnere enn en plen uten kløver.

En forutsetning for å få en flott gressplen i god vekst, er at jorden der gresset skal vokse er drenert tilstrekkelig. Er jorden for kompakt, kan ikke vannet sive skikkelig ned, men blir i stedet stående slik at det gir gressrøttene dårligere vekstbetingelser.

Du kan sjekke om jorden er godt drenert ved å grave et cirka 40 cm dypt hull i en størrelse på cirka 50 x 50 cm. Hell deretter et stort spann med vann ned i hullet, og hold øye med hvor raskt det siver ned. Er vannet forsvunnet før det har gått to timer, er dreneringen av jorden bra. Blir vannet stående, er jorden dårlig drenert. Det kan løses på flere vis, for eksempel med grøfting.

Står grunnvannet høyt på eiendommen din, og er jorden konstant fuktig eller våt, bør du kanskje velge noe annet enn gress.

Det er helt klart en fordel å kjenne surheten i jorden. Da kan du nemlig lettere gi gresset de beste betingelsene. Du kan lett finne ut hva surheten er med en enkel jordbunnstest, som kan kjøpes i et hagesenter.

Testen fungerer på den måten at du samler inn jord fra 3-4 steder og putter det ned i et reagensrør sammen med destillert vann. Det ristes, før du tilsetter en tablett og lar røret stå i 5 minutter. Væsken tar da farge, som sammenlignes mot en fargeskala, som angir forskjellige pH-verdier på prøven.

Når du kjenner surheten, vet du hvilken type gjødsel du skal bruke. De fleste gressfrø vokser best når pH-verdien er omkring 7, det vil si nøytral. Hvis pH-verdien er under 7, kan kalk nøytralisere jorden, og du bør derfor tilføre ekstra kalk. Det gjør du enklest ved å velge et gjødsel som har et høyt innhold av kalk. Er verdien over 7, skal plenen ikke ha tilført ekstra kalk.

For at et lite frø skal kunne utvikle seg til en plante i god vekst, kan ikke jorden være for hard. Er den det, kan ikke røttene utvikle og etablere seg skikkelig. Frøet har også behov for næring for å spire og vokse. Noen frø kommer derfor innhyllet i et grønt støvlag fra produsenten. Det er blant annet gjødsel, som fungerer som en “matpakke”, slik at gressfrøene har næring den første tiden.

Røttene vokser sammen

I takt med at frøet vokser til gress, blir rotnettet større i både bredde og dybde. Og fordi gressfrø ligger tett mot hverandre, vokser rotnettet etter hvert sammen til et stort samlet rotnett. Etter hvert hoper det seg opp en naturlig “ull” av dødt plantemateriale mellom gresstråene. Rotnettet blir så kompakt at plenen ikke kan “puste”, og gresset mistrives.

Dette kan du rette opp ved å “lufte” plenen med en vertikalskjærer. Når røttene kuttes, danner de raskt nye, små røtter der de er kuttet. Det gir ny kraft når de nye røttene får tak. Gresset vokser bedre, og plenen blir penere.

Gressfrø finnes i blandinger som etter hvert tar hensyn til alle behov. For eksempel finnes det saltbestandige frø. De er opplagte i en veirabatt langs veier som saltes om vinteren. Du kan også få gressfrø som er motstandsdyktig overfor hundetiss, slik at du unngår gule flekker i plenen.

Det finnes også ekstra nøysomt gress, som trives på næringsfattig jord. Det er godt egnet til for eksempel naturtomter ved hytter, der gresset også er pent hvis det vokser uten å bli klippet.

LES OGSÅ: 6 tips til oppbevaring og tørking av frø

Etter hvert blir gressplenen slitt. Det oppstår nakne flekker, og mose og ugress begynner å ta over. Dette kan du rette opp ved å etterså. Følger du denne oppskriften, blir plenen din så god som ny.

• Klipp plenen så kort som mulig.
• Skap luft i bunnen, så de nye frøene kan trenge ned. For eksempel med en vertikalskjærer som kutter gressrøttene, eller en rive med smale stålstenger.
• Fjern alt løst materiale fra plenen.
• Hiv ut gressfrø på plenen så jevnt som mulig, gjerne med en spreder.
• Gi plenen gjødsel, slik at både nye frø og det gamle gresset får ekstra grokraft.
• Gjenta behandlingen en gang årlig, gi gjødsel etterpå, og du har en flott plen år etter år.

Plenen kan ettersås både om våren og på sensommeren. Sensommer er mest optimalt, fordi jorden er varmere, og frøene spirer lettere.

**En vertikalskjærer kutter gressrøttene og krafser opp avfall i en beholder. Når du har kjørt over hele plenen, skal du etterså.

LES OGSÅ: Slik lager du økologisk gjødsel

• Klipp den regelmessig, cirka én gang i uken i vekstsesongen. Gå først i gang når gresset er 6-8 cm. På høysommeren bør det klippes i 5-7 cm høyde – da har det god motstand mot både slitasje og tørke.
• Gjødsle 1-2 ganger i året. Med organisk gjødsel er det nok med én gang på våren. Med kunstgjødsel bør du gjødsle både på våren og sensommeren.
• Luk vekk alt ugress, slik at gresset ikke skal konkurrere med andre planter om næringen i bakken.
• Fjern mose som er en konkurrent til gress. Får mose lov til å bli i plenen, vil det raskt ta over.
• Luft plenen med en vertikalskjærer cirka hvert 2.-3. år. Den kutter røttene og gir gresset bedre vekstbetingelser. Deretter skal du etterså.
• Etterså plenen når den er slitt/i dårlig vekst.
• Lapp nakne flekker i plenen med nye gressfrø.

LES OGSÅ: Slik planlegger du et rosebed