Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Lær av rørleggeren

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

I dette avsnittet viser rørleggeren hvordan det monteres en radiator på et eksisterende sentralvarmesystem. Dette anlegget er et typisk to-rørssystem, hvor radiatorene er forbundet parallelt. Du vil her lære både å kappe, hampe og skjøte rør, slik at du selv kan utvide og endre din varmeinstallasjon.

En god planlegging gjør arbeidet enklere. Derfor må man på forhånd ha bestemt hvilke deler som skal brukes. Det absolutt første rørleggeren gjør er å legge opp alle delene som skal benyttes til jobben på et arbeidsbord. Det gir en god oversikt. Deretter er vi klare til monteringen.

Rørleggeren starter med å slå av strømmen til varmepumpen før vannet tappes av varmeanlegget. Her sitter avtappingsstedet i bunnen av enheten, men plasseringen kan variere fra modell til modell. Rørleggeren setter på en slange, så vannet renner direkte ned i avløpet.

Man må huske å åpne luftskruene på de eksisterende radiatorene, så alt vannet kommer ut av systemet. Mens det siste vannet renner ut, gjøres radiatoren klar. Det følger med to beslag som radiatoren skal henge på i toppen.

I bunnen er det to mindre beslag eller avstandsholdere, som sørger for at radiatoren har samme avstand fra veggen i topp og bunn. Det er ikke noe opp og ned på denne radiatoren. Men det kan være spor fra malingen. Derfor vendes den siden som er penest lakkert opp. Ventilene til de fire hjørnene legges opp på radiatoren.

Det gir god oversikt. I øverste høyre hjørne settes radiatorventilen. I det diagonale hjørnet settes en returventil med avstenging, så det er mulig å lukke for vanntilførselen. I bunnens andre side skal det sitte en tappekran, hvor det kan tappes av vann.

I det siste hjørnet monteres en luftskrue. Det er likegyldig i hvilken rekkefølge de skrues i. Her starter vi med luftskruen, som spennes fast med en skiftnøkkel. Til radiatorforskruningen skal det benyttes en unbrakonøkkel.

Rørleggeren bruker her et spesialverktøy, hvor det er fire størrelser på toppen, slik at den kan benyttes til forskjellige størrelser forskruninger. Når avtappingskranen monteres, må man naturligvis sørge for at stussen vender ned, så vannet kan renne ut. Ventilen lukkes med det samme, så det ikke renner ut vann når anlegget fylles igjen.

Til slutt monteres ventilen hvor termostaten skal sitte. Her benyttes igjen unbrakotoppen. Plasthetten skal bli sittende, da den beskytter ventilen. Først når alt er montert og veggen evt. er malt, fjernes den. Nå når alle ventiler er montert, skal det måles ut til beslagene som skal skrues i veggen.

Beslagene plasseres midt i skinnen, og avstanden fra sentrum til sentrum måles ut. Ved å sette dem i midten er det en smule spillerom hvis det for eksempel bores inn i en fuge i veggen. Videre måles avstanden fra beslag til bunnen av radiatoren.

Det skal minimum være 10 cm luft under radiatoren. Så her settes målet på 62 cm. Den kalde luften skal nemlig kunne sirkulere fra gulvet opp gjennom radiatoren og foran vinduet. Det gir den mest effektive varmesirkulasjon. I toppen skal det som en tommelfingerregel være minimum 8 - 10 cm mellom radiator og vindu.

Målet til hullet i beslaget settes av på veggen. Deretter måles vinduskarmen, så vi kan finne midten. Ved hjelp av et vater markeres midten med en loddrett strek. Likeså streker man opp høyden som ble satt av før.

Avstanden mellom beslagene deles i to og settes av på hver side av den loddrette streken. Da er vi sikre på at radiatoren sitter nøyaktig på midten av vinduet. Der hvor de to strekene krysser hverandre skal det forbores med et 8 mm murbor. Når det er boret ut, settes det en plastplugg i hullet. Beslaget skrus inn i veggen med en fransk skrue. På samme måte festes det andre beslaget. Med vateret kontrolleres det at beslagene er i vater.

Avstandsholderne settes i bunnbeslaget, før radiatoren løftes på plass. Det kan være en fordel å være to personer til å løfte radiatoren. Isoleringen fjernes fra rørene den nye radiatoren skal tilsluttes til. Rørene merkes nå med en F for framløp og en R for retur.

Framløp er det varme vannet inn til radiatoren, og retur det kalde vannet ut av radiatoren. Det skrives også en F og R på veggen. Da er der ingen tvil. Det skal brukes to T-stykker og to mellomrør til å koble radiatoren på det eksisterende systemet.

Det vikles et tynt lag hamp rundt gjengene i begge ender av mellomstykket. Hampen smøres med gjengepasta. Den gjør det mulig å skille rørene igjen selv etter mange år. T-stykket skrus på, og rørleggeren kan nå holde stykket opp til de gamle rørene. Det merkes opp hvor røret skal skjæres av.

Legg merke til at streken settes slik at den passer med lengden inkludert et gjengeparti på 1,5 cm. For sikkerhets skyld markeres delene med romertall I og II, så vet man hvilke deler som passer sammen. Det forreste røret skrus nå fra hverandre. Her er det en god idé å holde et spann under, så vannet ikke plasker ut på gulvet.

Vannet i rørene er nemlig som regel ganske skittent. Det samme gjøres på framløpsrøret. Sitter omløpsventilen fast, kan den løsnes med et lett slag med hammeren. På disse rørene er det en annen skjøting, hvor rørene også skilles. Hvis det ikke hadde vært en skjøt, kunne de skjæres over med en baufil.

Alternativt skulle alt monteringsarbeid foregå oppe under taket, noe som er temmelig tungvint. Rør nr. 1 skal skrus 1,5 cm inn i T-stykket, så oppstrekingen fra før kontrolleres, før røret kortes av med en baufil. Spon fra baufilen fjernes før det skal dreies gjenger.

Da vi arbeider med ¾ toms rør, benyttes det en gjengeskjærer, eller bakkeholder som VVS-fagmannen kaller den, med en ¾ toms gjengebakke, som er det utskiftbare hodet til gjengeskjæreren. Røret blir meget varmt under arbeidet, så det må jevnlig smøres med olje som både kjøler ned, minsker gnidningsmotstanden og beskytter gjengebakkene.

Når det er dreiet helt i bunnen, skiftes det retning, og gjengeskjæreren dreies av. Det kontrolleres at lengden passer med T-stykket i forhold til det som er skåret av røret. Det gjør det, så nå kan gjengene hampes.

Først med hamp og deretter med gjengepasta. I enden av T-stykket skrus den ene halvdelen av unionen på, så røret igjen kan skjøtes med de eksisterende rør. Hampen som stikker ut kan lett fjernes med bladet fra en baufil. På den måten er det enkelt å lage et pent påfølgende malerarbeid.

LES OGSÅ: Rørisolering - den enkleste besparelsen

Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.

Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis

password_reset.form.password_is_changed

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Video: Lær av rørleggeren
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake