Bordkledning brukes på både bolighus, uteboder og garasjer, og alt annet du kan bygge. Bordkledning gir en flott fasade, men treverk krever godt og hyppig vedlikehold for å unngå at det angripes av sopp og råte.
Bordkledning kan settes opp på forskjellige måter – både vannrett og loddrett, og bordene kan være både med og uten falser eller not og fjær.
I denne artikkelen kan du lese mer om de forskjellige typene bordkledning, slik at du får riktig utvendig kledning på huset ditt.
Vannrett, liggende kledning
Liggende kledning er tradisjonelt mest brukt i områder der fuktbelastningen er størst. Grunnen er god loddrett lufting, og at eventuelt vann på baksiden dreneres godt ned. Det er også lett å skifte ut de nederste, mest utsatte bordene i kledningen, hvis de blir råteskadet.
All liggende kledning lektes ut 18-23 mm med loddrette lekter, og åpning i topp og bunn. Bordene legges i utgangspunktet med et omlegg på 15-25 mm.
LES OGSÅ: Liggende kledning: Weatherboard
Loddrett, bordkledning stående
Stående kledning krever mer av utlektingen enn liggende, for å skape god lufting på baksiden.
Tradisjonelt er den derfor mest brukt i innlandet, der klimaet er tørrere enn ved kysten. Stående kledning krever også ofte et gitterverk av både sløyfer og lekter.
Lekter bør skråskjæres øverst med hellingen utover, slik at eventuelt vann renner vekk fra innerveggen. Kledningen settes i utgangspunktet med et omlegg på 15-25 mm til nabobordet.
Tømmermannskledning
Den mest vanlige stående kledningen er den såkalte tømmermannskledningen, som er en kledning av overlappende under- og overliggere. Den lages oftest med 148 mm brede, jevntykke over- og underliggere.
Andre bredder kan brukes, men bredden bør ikke overstige 173 mm på grunn av sprekkfare.
Vend den "glade" siden ut
Når du monterer bordkledning er det ikke likegyldig hvordan du vender bordene. Hvis du kan velge, vender du bordene med den sterkeste siden ut.
Den sterkeste siden på et kledningsbord finner du ved å se på endeveden. Her vil du kunne se at årringene danner buer – som en sur eller glad munn. Det er den "glade" siden som er den sterkeste og den som skal vende ut. Grunnen er at det er den som er nærmest kjerneveden, som er den sterkeste delen av treet.
Ny kledning utenpå gammel
Hvis du ikke orker tanken på å bytte ut en utdatert og kjedelig bordkledning, har vi en god nyhet: I enkelte tilfeller kan du bare sette ny kledning utenpå den gamle og spare deg for både tid og krefter.
Forutsetningen er selvsagt at den gamle kledningen ikke er råtten eller angrepet av sopp. I så fall finnes ingen snarvei, og du må fjerne den gamle kledningen før du setter opp ny.
Her kan du se hvordan du lager en stående tømmermannskledning utenpå en gammel liggende kledning: Solid bordkledning uten problemer
Tresorter til kledning
Tresorten som brukes mest til utendørs kledning i Norge er gran, som har en tett cellestruktur i yteveden, og derfor egner seg godt til utendørs kledning. Du kan kjøpe den både ubehandlet, grunnet og toppbehandlet på fabrikk. Gir du en toppbehandlet kledning et siste toppstrøk på veggen etter at kledningen er montert, går det lang tid før du trenger å vedlikeholde kledningen.
Det selges også kledning av materialer som er mer vedlikeholdsvennlige enn andre.
Malmfuru, som har en andel på 90-100 % kjerneved er et eksempel på dette. Et annet er amerikansk sedertre.
Ellers kan du vurdere kledning som på forskjellig vis er impregnert. Det kan være alt fra tradisjonell grønnimpregnert furu, via kjemisk behandlet og varmebehandlet Kebony til varmebehandlet Termowood, for eksempel.
Dessverre er det slik at du må betale ekstra, noen ganger ganske mye ekstra, for å redusere fremtidens vedlikehold.