Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Få bukt med kjellerfukten

Skriv ut Lagre artikkel

En fuktig kjeller er skadelig - for huset og for alle som bor i det. Men heldigvis kan de fleste årsakene til fuktighet ofte gjøres mindre eller fjernes helt. Her får du konkrete råd om hvordan du løser problemene.

72995_NO_C_17_2006_3_4a.jpg

Fukt i innerveggene i kjelleren kommer nedenfra der fukt fra bakken stiger opp gjennom gulvet og veggene.

En romslig kjeller er en gave for den aktive familien. Her finnes ekstra kvadratmeter til et verksted, til et vaskerom eller kanskje til et hobby- og lekerom.

Men er kjelleren fuktig, kan den også være årsak til store problemer. Får fuktigheten lov til å være i fred, gir den grobunn for soppangrep som i verste fall kan infisere hele huset og gi beboerne hodepine, hoste og irriterte øyne og andre allergiske plager. Fuktighet i kjelleren må vi derfor ta alvorlig - svært alvorlig.

Problemene oppstår spesielt fordi vi vil bruke kjelleren til noe annet enn det den opprinnelig var bygget for. Før var kjelleren ofte bare et lagerrom, kanskje for kull og koks, eventuelt med et vaskerom som bare var i bruk ved storvasken hver fjortende dag. I dag, da vi ikke kan få plass nok, drømmer vi om hobby-og lekerom. Det krever større kontroll over fuktigheten.

Lev godt med litt fukt

Fukten i kjelleren kommer normalt inn gjennom vegger og gulv utenfra - fra regnvann, fuktighet i bakken eller fra grunnvann som står høyt. Men de aller fleste fuktproblemene kan fjernes eller komme ned på et akseptabelt nivå. Noen av dem ordnes enkelt - andre med en omfattende innsats.

Før du begynner på store og dyre arbeider, bør du unne deg ei skikkelig tenkepause.

Legger du mye energi og mange penger i prosjektet, kan de fleste fuktige kjellere bli tørre. Men det er og blir en kjeller - med mangel på naturlig lys, ventilasjon og utsikt, så kanskje bør du nøye deg med et noe mer beskjedent prosjekt i kjelleren - og kanskje bruke kreftene og pengene på et lyst og velfungerende tilbygg i stedet - der dette er mulig.

Litt fuktighet i kjelleren er faktisk ikke så farlig - når du bare er oppmerksom på den, og du ikke gir den muligheter til å bite seg fast og gjøre skade. Og kan fuktighet som trenger helt gjennom veggen, fordampe fra innsiden og ventileres ut igjen i det fri - ja, så trenger den slett ikke gjøre noen skade.

SJEKK HER

Det er lett å finne ut om det er fukt i gulvene eller veggene i kjelleren. Men selv om du ikke kan se fukten, kan du ofte fornemme eller lukte den. En tørr kjeller lukter ikke mugg. Så bruk nesen - og spør gjerne gjester eller andre som ikke oppholder seg i huset til hverdags.

Logg inn kjøp tilgang

1. Er lufta tung og fuktig?

PROBLEM:

Føles lufta i kjelleren tung og fuktig? Lukter det mugg? Og får du hodepine når du oppholder deg der nede i lengre tid? Da er luftfuktigheten sannsynligvis for høy - og ventilasjonen for dårlig. Kjøp eller lån en fuktmåler (et hygrometer), og sjekk den relative luftfuktigheten. Ved 20 - 22 grader bør luftfuktigheten være 40 - 45 prosent om vinteren og under 60 - 65 prosent om sommeren. Ved de lave temperaturene i kjelleren vil luftfuktigheten være litt høyere - men jo lavere, jo bedre.

LØSNINGER:

Ut med den dårlige lufta og inn med frisk - selv om det umiddelbart er uøkonomisk.

■ Utstyr kjellervinduene med ventila-sjonsspalter som kan åpnes og lukkes etter behov. Skifter du vinduer, så kjøp nye med utluftingsventiler.

■ Lag ventilasjonshull i ytterveggene (i betong: bor runde hull), og montér ventiler som kan åpnes og lukkes etter behov.

■ Montér fuktstyrte ventilatorer i vaske-og baderom der luftfuktigheten er spesielt stor. De starter om luftfuktigheten når et bestemt nivå. Det må kunne komme luft inn fra de andre rommene som erstatning for lufta som suges ut.

Fukt i innerveggene i kjelleren kommer nedenfra der fukt fra bakken stiger opp gjennom gulvet og veggene.

2. Skaller malinga av veggene?

PROBLEM:

Porøs puss og maling bobler opp og skaller av - et tegn på at kjellerveggene er for fuktige. Fukt i kjellerveggene er et vanskelig område - for hvor stammer fukten egentlig fra? Du kan regne med tre mulige årsaker:

Kondens
Det oppstår kondens når varm luft møter kalde overflater. Om vinteren setter kondensen seg spesielt på den øverste delen av ytterveggen som er kjølig fordi den ligger over terrenget. Om sommeren setter fukten seg på både veggene og gulvet fordi den varme sommerlufta kondenserer på de kjølige overflatene i kjelleren.

Fukt nedenfra
Fukt fra bakken under kjelleren kan trenge opp gjennom veggene om gulvet ikke er fuktsikret. Spesielt kan problemet være ille på innerveggene i kjellere som f.eks. er laget av teglstein som er porøse og suger opp til fem ganger så mye fukt som betong.

Fukt utenfra
Fukt i bakken rundt kjelleren kan trenge inn gjennom veggen dersom den ikke er helt tett, og det er den nesten bare på helt nye hus med utvendig isolasjon og drenering rundt grunnmuren.

LØSNINGER:

Kondens
■ Om vinteren skal du lufte ut slik at kjellerlufta blir så tørr som mulig. Hev gjerne temperaturen litt.

■ Om sommeren hjelper det ikke å lufte ut, det bringer bare enda mer varm og fuktig luft ned i kjelleren. Er problemet stort, kan du eventuelt kjøpe eller låne en avfukter - en maskin som trekker fuktigheten ut av lufta.

Fukt nedenfra
■ For å bremse fuktigheten som stiger opp fra bakken gjennom de murte innerveggene, må du etablere ei fuktsperre nederst i veggen. Fres ut en av de nederste vannrette fugene bit for bit - cirka en halv meter om gangen. Legg deretter murpapp inn i mellomrommet, og fug fugen opp igjen. Murpappbitene skal legges med et omlegg på cirka 5-10 cm.

■ Fukt som stiger opp gjennom ytterveggene, er langt vanskeligere å stoppe effektivt. Her er det beste alternativet å behandle den nederste delen av betongveggen med en fuktbremsende mørtel (som Vandex eller Xypex) slik at mesteparten av fukten holdes vekk. Bank av det gamle pusslaget, og følg bruksansvisningen, for det er forskjell på produktene.

Fukt utenfra
■ Du kan angripe problemet med utette yttervegger på flere måter - det avhenger av hvor mye penger og krefter du er villig til å bruke, og hvor tørr kjelleren skal bli til slutt.

DE ENKLE ALTERNATIVENE:
■ Kan du leve med at det kommer inn litt fukt utenfra? Så bank av løs puss, og puss veggene opp igjen. Kalk eller mal med diffusjonsåpen maling slik at fukten kan trenge ut i rommet og ventileres bort. Gjenta dette hvert femte til sjette år.

■ Mindre fuktproblemer kan også løses innenfra ved å behandle veggen med fuktbremsende mørtel.

DET OMFATTENDE ALTERNATIVET:
Isolering av kjelleren utenfra er en effektiv, men kostbar løsning.

Muggsoppen varsler om høy luftfuktighet, og soppen kan gi store plager for de som bor i huset.

3. Trives muggsoppen i kjelleren?

PROBLEM:

Lukter det mugg i kjelleren - og er det svarte, mørkebrune eller grønnaktige områder på vegger eller møbler? Ja, så er kjelleren sannsynligvis angrepet av mugg sopp som stortrives i det fuktige miljøet. Vær klar over at muggsopp også kan vokse i det skjulte, for eksempel bak tapet eller gipsplater. Fjern derfor en del av veggkledningen slik at du kan se bak den, hvis du har mistanke om et angrep.

LØSNINGER:

Muggsopp skal fjernes med det samme - de er helseskadelige og sprer seg raskt til andre fuktige rom.

■ Fjern alt som ikke kan renses, f. eks. pappesker, isolasjon, tapet og puss.

■ Vask alle flater som kan vaskes. Bruk en stiv kost og et rengjøringsmiddel med klor.

■ Flytt møbler og esker vekk fra veggene slik at det blir bedre ventilasjon.

■ Er angrepet svært omfattende, bør du kontakte fagfolk. Muggsopp kan gi store skader og plager - så i grelle tilfeller bør du ta fagfolk med på råd.

Bakken rundt nedløpet har sunket. Det tyder på et tilstoppet avløp.

4. Får veggene plutselig store, våte områder?

PROBLEM:

Fuktproblemer i kjelleren kan også oppstå akutt - som regel i forbindelse med kraftig regnvær. Er det plutselig en vanndam i det ene hjørnet i kjelleren, eller en stor, fuktig flekk på ytterveggen, er det noe galt med systemet som skal føre regnvannet vekk fra huset. Finn ut nøyaktig hvor problemet har oppstått. Er avløpene fra nedløpsrenna helt tette eller utette? Kanskje er dreneringsledninger, avløpsledninger eller kloakkledninger tette? Eller kan det være kraftige røtter fra trær som har forstyrret systemet?

LØSNINGER:

Alle rørsystemene skal være tilpasset norsk klima - så det gjelder å finne årsaken raskest mulig til de akutte fuktproblemene - og få dem stoppet.

■ Sjekk at alle takrenner er tette og at takrennenedløpene er åpne. Fjern løv. Renner takrennene over, vil vannet renne ned nær grunnmuren.

■ Påse at takvann og annet vann ledes vekk fra veggen. Terrenget må helle vekk fra veggen. Fallet bør være minimum 2 cm per meter.

■ Etterse eventuelle rør for bortledning av vannet i bakken til terreng, synkekum eller avløpsnett for overflatevann. Hvis dreneringen ved kjellerveggen er svak er dette ekstra viktig.

■ Hvis takvannet ledes vekk i rør under bakken: Spyl gjennom overvannledningen med vann fra en hageslange for å sjekke at rørene fungerer som de skal.

■ Gamle rør av betong, for å lede bort takvann, kan være ødelagt av frost eller bilkjøring. Skiftet dem i så fall ut med nye av plast.

■ Samles regnvannet i en synkekum som fungerer dårlig, må synkekummen forbedres slik at den kan ta unna vannet.

■ Det finnes midler for å tette grunnmurer innenfra (f.eks. BetongTett), men det er ikke den første løsingen du bør gripe til.

■ Husk også at fukt kan skyldes kondens på kalde flater. Sørg for å ventilere fuktighet ut av kjelleren.

■ Kontakt fagfolk hvis du ikke selv greier å finne årsaken til fukt i kjelleren.

Tip: Hold øye med bakken
Er bakken rundt takvannsnedløpene sunket, bør du være på vakt. Det kan være et tegn på at noe har skjedd under bakken. Hvis grunnmuren er gammel, kan det være nødvendig å fornye dreneringen. Hvis du tar opp dreneringen, vurdér da samtidig om du vil isolere grunnmuren utvendig. Den beste isoleringen av en grunnmur gjør du utvendig. Plassér minst 2/3 av isoleringen utvendig.

Fukt som trenger opp gjennom gulvet, fortsetter ofte videre opp i veggene.

5. Trenger fuktigheten opp gjennom gulvet?

PROBLEM:

Bor du i et hus av eldre årgang, kan kjellergulvet være støpt av halvdårlig betong mer eller mindre direkte på bakken under eller på et underlag av stein, grus eller sand. Det betyr at fuktigheten fra bakken under kan stige opp gjennom kjellergulvet og gi fuktige flekker eller til og med vanndammer på gulvet.

LØSNINGER:

■ Unngå om mulig å legge gulvtepper, tre og andre materialer som er følsomme for fukt, på gulvet. Velg heller fliser som tåler fukt.

■ Velg stålreoler i stedet for reoler av tre, og flytt ting som er følsomme for fukt, vekk fra det fuktige gulvet.

■ Mindre fuktproblemer kan stanses før du legger nye fliser. Det kan du for eksempel gjøre med en av de mange fuktbrem-sende flytemørtlene, eller med en våtromsmembran av samme type som brukes til våtromssikring av bad. Pass på at membranen er tokomponent og beregnet til både inne- og utebruk. Det sikrer at den er robust og tåler temperatursvingningene i kjelleren.

Uansett hvilket alternativ du velger, skal kjellergulvet rengjøres omhyggelig - kanskje med en høytrykksvasker. Følg alltid anvisningene på det produktet du velger å bruke.

DET OMFATTENDE ALTERNATIVET:
Vil du bli helt kvitt fuktigheten som stiger opp gjennom gulvet, må du bryte opp det gamle kjellergulvet og lage nytt gulv med drenerende underlag, membran og isolasjon. Det er et stort arbeid som krever at du rådfører deg med en sakkyndig og orienterer forsikringsselskapet ditt.

Bakken rundt huset skal helle utover slik at vannet ikke ledes mot grunnmuren.

6. Skråner bakken ned mot huset?

PROBLEM:

Uansett om du har blomsterbed, gress eller heller rundt huset, skal bakken skråne vekk fra huset slik at regnvannet ledes bort. Skråner bakken inn mot huset, vil regnvannet nemlig renne denne veien og gi problemer.

LØSNINGER:

■ Anlegg hagen slik at de første tre metrene rundt huset har fall vekk fra bygningen. Terrenget bør falle minst seks centimeter fra huset og tre meter ut, altså minst 2 cm per meter.

■ Fyll hull og fordypninger slik at regnvannet ikke samler seg i dammer rundt huset. Ved store nedbørsmengder blir det fort mye vann.

■ Legg gjerne heller helt inn til grunnmuren. Det gir ei forholdsvis tett overflate som leder vekk mest mulig vann. Pass på at eventuelt belegg også har et fall på minst 2 cm per meter slik at vannet ledes vekk fra huset og ikke står og gjør grunnmuren fuktig.

7. Er grunnmuren full av sprekker?

PROBLEM:

Er grunnmuren full av sprekker, kan regnvann som renner ned langs veggen, trenge inn gjennom sokkelen og skape fuktproblemer. Årsaken kan være frostsprengninger på grunn av utette takrenner og lignende. Det kan også skyldes dårlig vedlikehold av grunnmuren som har fått lov til å forfalle.

LØSNINGER:

Gå en tur rundt huset, og sjekk om grunnmuren er i orden. Er det sprekker eller hull, banker du av den løse pussen og legger på ny puss. Bruk en grunnmurs puss - enten en ferdigblandet sementpuss eller en håndblandet puss av 1 del sement til 3 deler sand. Fin sand gir en fin puss som er spesielt velegnet til små sprekker. Pass på at du utfører arbeidet en dag da det ikke er for varmt, ellers tørker pussen for fort. Om nødvendig må du vanne grunnmuren slik at den tørker sakte. Men pussen er ikke vanntett. Mal grunnmuren med en slitesterk og diffusjonsåpen grunnmursmaling (evt. et spesialmiddel) som tetter, men lar grunnmuren puste.

1

Fjern all løs puss. Banker du på grunnmuren og hører en hul lyd, er det tegn på løs puss. Men du skal ikke fjerne mer av grunnmuren enn høyst nødvendig - bare det løse.

2

Kast på første lag mørtel. Den sitter best om du kaster den. Mørtelen skal være tynn som grøt. Det blir fort litt søl, så dekk til med plast rundt arbeidsstedet.

3

Glatt pussen med et vått pussebrett når pussen har tørket litt. Trekk brettet rundt i sirkler uten å presse hardt. Under bakkenivå må pusslaget gjerne skråne inn mot huset.

Spesielle problemer under bakken

Jo bedre kjelleren er satt i stand, jo mer glede kan vi selvsagt få av den. Likevel bør en kjeller under bakkenivå normalt ikke brukes til soverom eller kjøkken - med mindre det tas spesielle forholdsregler. Plasseringen under bakkenivå skaper en rekke problemer som belaster inneklimaet:

FUKT: Ser vi bort fra nybygg, er de færreste kjellere bygget for å motstå fuktigheten som presses mot vegger og gulv fra bakken utenfor. Derfor er luftfuktigheten i eldre kjellere ofte så høy at det er usunt å oppholde seg i dem i lengre tid.

KULDE: De fleste kjellere - omkring åtte av ti - er ikke isolert godt nok. Kulden fra bakken utenfor trenger inn gjennom gulv og vegger av stein - og så kan ikke sola varme opp og tørke ut bygningskonstruksjoner under bakken i samme omfang som de over.

DÅRLIG VENTILASJON: Lufta i kjelleren blir ikke skiftet ut i samme takt som i rommene over. Vinduene er små, dørene få, og samtidig er det ofte mindre trafikk i kjelleren slik at lufta blir for stillestående.

MANGEL PÅ LYS: Vi mennesker trenger lys for å trives. I kjellere er dagslys en mangelvare fordi det er små og ofte få vinduer.

RADON: Den radioaktive gassen radon kan finnes under huset, og kan trenge inn i bygningen når fundamentet ikke er helt tett. Radon er mistenkt for å øke risikoen for lungekreft, og konsentrasjonen er som regel høyere i kjelleren enn i resten av huset, og høyest i eldre hus. Hvor mye gass avhenger av bergartene under huset. Ønsker du å finne ut om du bor i et område med spesielt mye radongass, kan dette måles. Du finner en mengde informasjon på internett, også adressen til laboratorier som på enkle måter kan måle forekomsten.

FLUKTMULIGHETER: Mulighetene for å komme ut av kjelleren i tilfelle brann er ofte begrenset av små vinduer som sitter høyt oppe på veggen. I følge byggforskriftene skal det være rømningsveier som er dimensjonert slik at alle kan komme seg ut om det skulle begynne å brenne. Det er en av årsakene til at det er begrensninger på å bruke kjellere til boliger og overnatting. Men mange kjellere fungerer godt som verksted, hobbyrom og lekerom, og det kan vi selvsagt fint bruke kjellerne til.

DET FINNES LØSNINGER: De kan oppsummeres slik: Drenering, utvendig tetting av betong (med f.eks. Vandex), utvendig varmeisolasjon, grunnmursknasteplast, ventiler og ventilasjonsvifte og mer lys med lysgrav.

Grunnmuren gjennom 150 år ...

Gråsteinmurene med mørtel eller (senere) sement var ofte tykke. Selve steinen er tett, men fuktigheten trenger lett gjennom fugene og varmeisolasjonen er dårlig.

1870-1950 Eldre kjellere
Noen er gode, andre er det ikke, mye kan avhenge av om massene utenfor er drenerende.

Fuktproblemene er der fortsatt i et visst omfang - og kjellerne er ofte kalde fordi varmeisolasjonen er ubetydelig.

1950-1970 Nyere kjellere
Betongen er sterkere, og vi lærer etterhvert å stanse fuktigheten som kommer opp i fundamentet.

Lag konstruksjonen i yttermuren er et forsøk på å isolere bedre, men det fungerer ikke optimalt, ofte fordi for mye av isolasjonen er innvendig.

1970-1985/90
Isolering og fuktsikring av kjellere forbedres betydelig. Men det er fortsatt mindre fuktproblemer i mange kjellere.

Isolasjonen utenpå sikrer sammen med dreneringen og mem braner tørre og fine kjellere som kan utnyttes bedre - eventuelt også som oppholdsrom.

1990-i dag Moderne kjellere
Lagkonstruksjonen er erstattet med en massiv yttermur i betong som er isolert utenfra. Fukten holder seg ute.

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.

Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis

password_reset.form.password_is_changed

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Artikkel (abonnement): Få bukt med kjellerfukten
Total pris: null purchase.price.currency
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake