Få bukt med kjellerfukten

PROBLEM:

Føles lufta i kjelleren tung og fuktig? Lukter det mugg? Og får du hodepine når du oppholder deg der nede i lengre tid? Da er luftfuktigheten sannsynligvis for høy - og ventilasjonen for dårlig. Kjøp eller lån en fuktmåler (et hygrometer), og sjekk den relative luftfuktigheten. Ved 20 - 22 grader bør luftfuktigheten være 40 - 45 prosent om vinteren og under 60 - 65 prosent om sommeren. Ved de lave temperaturene i kjelleren vil luftfuktigheten være litt høyere - men jo lavere, jo bedre.

LØSNINGER:

Ut med den dårlige lufta og inn med frisk - selv om det umiddelbart er uøkonomisk.

■ Utstyr kjellervinduene med ventila-sjonsspalter som kan åpnes og lukkes etter behov. Skifter du vinduer, så kjøp nye med utluftingsventiler.

■ Lag ventilasjonshull i ytterveggene (i betong: bor runde hull), og montér ventiler som kan åpnes og lukkes etter behov.

■ Montér fuktstyrte ventilatorer i vaske-og baderom der luftfuktigheten er spesielt stor. De starter om luftfuktigheten når et bestemt nivå. Det må kunne komme luft inn fra de andre rommene som erstatning for lufta som suges ut.

PROBLEM:

Porøs puss og maling bobler opp og skaller av - et tegn på at kjellerveggene er for fuktige. Fukt i kjellerveggene er et vanskelig område - for hvor stammer fukten egentlig fra? Du kan regne med tre mulige årsaker:

Kondens
Det oppstår kondens når varm luft møter kalde overflater. Om vinteren setter kondensen seg spesielt på den øverste delen av ytterveggen som er kjølig fordi den ligger over terrenget. Om sommeren setter fukten seg på både veggene og gulvet fordi den varme sommerlufta kondenserer på de kjølige overflatene i kjelleren.

Fukt nedenfra
Fukt fra bakken under kjelleren kan trenge opp gjennom veggene om gulvet ikke er fuktsikret. Spesielt kan problemet være ille på innerveggene i kjellere som f.eks. er laget av teglstein som er porøse og suger opp til fem ganger så mye fukt som betong.

Fukt utenfra
Fukt i bakken rundt kjelleren kan trenge inn gjennom veggen dersom den ikke er helt tett, og det er den nesten bare på helt nye hus med utvendig isolasjon og drenering rundt grunnmuren.

LØSNINGER:

Kondens
■ Om vinteren skal du lufte ut slik at kjellerlufta blir så tørr som mulig. Hev gjerne temperaturen litt.

■ Om sommeren hjelper det ikke å lufte ut, det bringer bare enda mer varm og fuktig luft ned i kjelleren. Er problemet stort, kan du eventuelt kjøpe eller låne en avfukter - en maskin som trekker fuktigheten ut av lufta.

Fukt nedenfra
■ For å bremse fuktigheten som stiger opp fra bakken gjennom de murte innerveggene, må du etablere ei fuktsperre nederst i veggen. Fres ut en av de nederste vannrette fugene bit for bit - cirka en halv meter om gangen. Legg deretter murpapp inn i mellomrommet, og fug fugen opp igjen. Murpappbitene skal legges med et omlegg på cirka 5-10 cm.

■ Fukt som stiger opp gjennom ytterveggene, er langt vanskeligere å stoppe effektivt. Her er det beste alternativet å behandle den nederste delen av betongveggen med en fuktbremsende mørtel (som Vandex eller Xypex) slik at mesteparten av fukten holdes vekk. Bank av det gamle pusslaget, og følg bruksansvisningen, for det er forskjell på produktene.

Fukt utenfra
■ Du kan angripe problemet med utette yttervegger på flere måter - det avhenger av hvor mye penger og krefter du er villig til å bruke, og hvor tørr kjelleren skal bli til slutt.

DE ENKLE ALTERNATIVENE:
■ Kan du leve med at det kommer inn litt fukt utenfra? Så bank av løs puss, og puss veggene opp igjen. Kalk eller mal med diffusjonsåpen maling slik at fukten kan trenge ut i rommet og ventileres bort. Gjenta dette hvert femte til sjette år.

■ Mindre fuktproblemer kan også løses innenfra ved å behandle veggen med fuktbremsende mørtel.

DET OMFATTENDE ALTERNATIVET:
Isolering av kjelleren utenfra er en effektiv, men kostbar løsning.

PROBLEM:

Lukter det mugg i kjelleren - og er det svarte, mørkebrune eller grønnaktige områder på vegger eller møbler? Ja, så er kjelleren sannsynligvis angrepet av mugg sopp som stortrives i det fuktige miljøet. Vær klar over at muggsopp også kan vokse i det skjulte, for eksempel bak tapet eller gipsplater. Fjern derfor en del av veggkledningen slik at du kan se bak den, hvis du har mistanke om et angrep.

LØSNINGER:

Muggsopp skal fjernes med det samme - de er helseskadelige og sprer seg raskt til andre fuktige rom.

■ Fjern alt som ikke kan renses, f. eks. pappesker, isolasjon, tapet og puss.

■ Vask alle flater som kan vaskes. Bruk en stiv kost og et rengjøringsmiddel med klor.

■ Flytt møbler og esker vekk fra veggene slik at det blir bedre ventilasjon.

■ Er angrepet svært omfattende, bør du kontakte fagfolk. Muggsopp kan gi store skader og plager - så i grelle tilfeller bør du ta fagfolk med på råd.

PROBLEM:

Fuktproblemer i kjelleren kan også oppstå akutt - som regel i forbindelse med kraftig regnvær. Er det plutselig en vanndam i det ene hjørnet i kjelleren, eller en stor, fuktig flekk på ytterveggen, er det noe galt med systemet som skal føre regnvannet vekk fra huset. Finn ut nøyaktig hvor problemet har oppstått. Er avløpene fra nedløpsrenna helt tette eller utette? Kanskje er dreneringsledninger, avløpsledninger eller kloakkledninger tette? Eller kan det være kraftige røtter fra trær som har forstyrret systemet?

LØSNINGER:

Alle rørsystemene skal være tilpasset norsk klima - så det gjelder å finne årsaken raskest mulig til de akutte fuktproblemene - og få dem stoppet.

■ Sjekk at alle takrenner er tette og at takrennenedløpene er åpne. Fjern løv. Renner takrennene over, vil vannet renne ned nær grunnmuren.

■ Påse at takvann og annet vann ledes vekk fra veggen. Terrenget må helle vekk fra veggen. Fallet bør være minimum 2 cm per meter.

■ Etterse eventuelle rør for bortledning av vannet i bakken til terreng, synkekum eller avløpsnett for overflatevann. Hvis dreneringen ved kjellerveggen er svak er dette ekstra viktig.

■ Hvis takvannet ledes vekk i rør under bakken: Spyl gjennom overvannledningen med vann fra en hageslange for å sjekke at rørene fungerer som de skal.

■ Gamle rør av betong, for å lede bort takvann, kan være ødelagt av frost eller bilkjøring. Skiftet dem i så fall ut med nye av plast.

■ Samles regnvannet i en synkekum som fungerer dårlig, må synkekummen forbedres slik at den kan ta unna vannet.

■ Det finnes midler for å tette grunnmurer innenfra (f.eks. BetongTett), men det er ikke den første løsingen du bør gripe til.

■ Husk også at fukt kan skyldes kondens på kalde flater. Sørg for å ventilere fuktighet ut av kjelleren.

■ Kontakt fagfolk hvis du ikke selv greier å finne årsaken til fukt i kjelleren.

Tip: Hold øye med bakken
Er bakken rundt takvannsnedløpene sunket, bør du være på vakt. Det kan være et tegn på at noe har skjedd under bakken. Hvis grunnmuren er gammel, kan det være nødvendig å fornye dreneringen. Hvis du tar opp dreneringen, vurdér da samtidig om du vil isolere grunnmuren utvendig. Den beste isoleringen av en grunnmur gjør du utvendig. Plassér minst 2/3 av isoleringen utvendig.

PROBLEM:

Bor du i et hus av eldre årgang, kan kjellergulvet være støpt av halvdårlig betong mer eller mindre direkte på bakken under eller på et underlag av stein, grus eller sand. Det betyr at fuktigheten fra bakken under kan stige opp gjennom kjellergulvet og gi fuktige flekker eller til og med vanndammer på gulvet.

LØSNINGER:

■ Unngå om mulig å legge gulvtepper, tre og andre materialer som er følsomme for fukt, på gulvet. Velg heller fliser som tåler fukt.

■ Velg stålreoler i stedet for reoler av tre, og flytt ting som er følsomme for fukt, vekk fra det fuktige gulvet.

■ Mindre fuktproblemer kan stanses før du legger nye fliser. Det kan du for eksempel gjøre med en av de mange fuktbrem-sende flytemørtlene, eller med en våtromsmembran av samme type som brukes til våtromssikring av bad. Pass på at membranen er tokomponent og beregnet til både inne- og utebruk. Det sikrer at den er robust og tåler temperatursvingningene i kjelleren.

Uansett hvilket alternativ du velger, skal kjellergulvet rengjøres omhyggelig - kanskje med en høytrykksvasker. Følg alltid anvisningene på det produktet du velger å bruke.

DET OMFATTENDE ALTERNATIVET:
Vil du bli helt kvitt fuktigheten som stiger opp gjennom gulvet, må du bryte opp det gamle kjellergulvet og lage nytt gulv med drenerende underlag, membran og isolasjon. Det er et stort arbeid som krever at du rådfører deg med en sakkyndig og orienterer forsikringsselskapet ditt.

PROBLEM:

Uansett om du har blomsterbed, gress eller heller rundt huset, skal bakken skråne vekk fra huset slik at regnvannet ledes bort. Skråner bakken inn mot huset, vil regnvannet nemlig renne denne veien og gi problemer.

LØSNINGER:

■ Anlegg hagen slik at de første tre metrene rundt huset har fall vekk fra bygningen. Terrenget bør falle minst seks centimeter fra huset og tre meter ut, altså minst 2 cm per meter.

■ Fyll hull og fordypninger slik at regnvannet ikke samler seg i dammer rundt huset. Ved store nedbørsmengder blir det fort mye vann.

■ Legg gjerne heller helt inn til grunnmuren. Det gir ei forholdsvis tett overflate som leder vekk mest mulig vann. Pass på at eventuelt belegg også har et fall på minst 2 cm per meter slik at vannet ledes vekk fra huset og ikke står og gjør grunnmuren fuktig.

PROBLEM:

Er grunnmuren full av sprekker, kan regnvann som renner ned langs veggen, trenge inn gjennom sokkelen og skape fuktproblemer. Årsaken kan være frostsprengninger på grunn av utette takrenner og lignende. Det kan også skyldes dårlig vedlikehold av grunnmuren som har fått lov til å forfalle.

LØSNINGER:

Gå en tur rundt huset, og sjekk om grunnmuren er i orden. Er det sprekker eller hull, banker du av den løse pussen og legger på ny puss. Bruk en grunnmurs puss - enten en ferdigblandet sementpuss eller en håndblandet puss av 1 del sement til 3 deler sand. Fin sand gir en fin puss som er spesielt velegnet til små sprekker. Pass på at du utfører arbeidet en dag da det ikke er for varmt, ellers tørker pussen for fort. Om nødvendig må du vanne grunnmuren slik at den tørker sakte. Men pussen er ikke vanntett. Mal grunnmuren med en slitesterk og diffusjonsåpen grunnmursmaling (evt. et spesialmiddel) som tetter, men lar grunnmuren puste.

Jo bedre kjelleren er satt i stand, jo mer glede kan vi selvsagt få av den. Likevel bør en kjeller under bakkenivå normalt ikke brukes til soverom eller kjøkken - med mindre det tas spesielle forholdsregler. Plasseringen under bakkenivå skaper en rekke problemer som belaster inneklimaet:

FUKT: Ser vi bort fra nybygg, er de færreste kjellere bygget for å motstå fuktigheten som presses mot vegger og gulv fra bakken utenfor. Derfor er luftfuktigheten i eldre kjellere ofte så høy at det er usunt å oppholde seg i dem i lengre tid.

KULDE: De fleste kjellere - omkring åtte av ti - er ikke isolert godt nok. Kulden fra bakken utenfor trenger inn gjennom gulv og vegger av stein - og så kan ikke sola varme opp og tørke ut bygningskonstruksjoner under bakken i samme omfang som de over.

DÅRLIG VENTILASJON: Lufta i kjelleren blir ikke skiftet ut i samme takt som i rommene over. Vinduene er små, dørene få, og samtidig er det ofte mindre trafikk i kjelleren slik at lufta blir for stillestående.

MANGEL PÅ LYS: Vi mennesker trenger lys for å trives. I kjellere er dagslys en mangelvare fordi det er små og ofte få vinduer.

RADON: Den radioaktive gassen radon kan finnes under huset, og kan trenge inn i bygningen når fundamentet ikke er helt tett. Radon er mistenkt for å øke risikoen for lungekreft, og konsentrasjonen er som regel høyere i kjelleren enn i resten av huset, og høyest i eldre hus. Hvor mye gass avhenger av bergartene under huset. Ønsker du å finne ut om du bor i et område med spesielt mye radongass, kan dette måles. Du finner en mengde informasjon på internett, også adressen til laboratorier som på enkle måter kan måle forekomsten.

FLUKTMULIGHETER: Mulighetene for å komme ut av kjelleren i tilfelle brann er ofte begrenset av små vinduer som sitter høyt oppe på veggen. I følge byggforskriftene skal det være rømningsveier som er dimensjonert slik at alle kan komme seg ut om det skulle begynne å brenne. Det er en av årsakene til at det er begrensninger på å bruke kjellere til boliger og overnatting. Men mange kjellere fungerer godt som verksted, hobbyrom og lekerom, og det kan vi selvsagt fint bruke kjellerne til.

DET FINNES LØSNINGER: De kan oppsummeres slik: Drenering, utvendig tetting av betong (med f.eks. Vandex), utvendig varmeisolasjon, grunnmursknasteplast, ventiler og ventilasjonsvifte og mer lys med lysgrav.