Intro
Hvordan skal trappen se ut?
En enkel trapp kan gå opp og ned uten sving. Det kalles en rettløpstrapp. Ulempen med en slik modell, er at den ofte er nødt til å være ganske lang for å kunne rekke hele veien opp til neste etasje. Her kan en trapp som svinger, enten en kvartsvings- eller en halv-svingstrapp, være en bedre modell.
HALVSVINGSTRAPPEN
Trappen svinger 180 grader. Den gir deg muligheten til å bygge en trapp som ikke tar så stor plass i lengden. Til gjengjeld må alle trinnene lages “skjeve” - hvis den da ikke bygges med et repos midt i. I så fall er halvsvingstrappen egentlig bare to rettløpstrapper som går opp og ned til et repos i midten.
Halvsvingstrappen velges ofte som en plassbesparende og minimalistisk løsning, som ikke skal synes for mye.
KVARTSVINGSTRAPPEN
En trapp med litt mer eleganse. Samtidig kan den være praktisk, hvis det ikke er plass til en lang rettløps trapp. Trappen kan bygges med et repos i “svingen”.
De nederste trinnene er skåret “skjevt”, slik at de følger med rundt i svingen. Det ser flott ut, men det er ikke nødvendigvis den beste trappen å gå i for mindre barn og folk med bevegelsesproblemer.
Veiledning
01
Trapp som byggesett
5
Trinn
Det kan gjøres billigere, men ikke mye enklere: Du måler opp (eller får produsenten til å gjøre det), velger hvilken modell du ønsker, og deretter leveres alt som et byggesett. Hvis du kan håndtere en hammer og en skrumaskin, har du en ferdig trapp på halvannen dag.
Prisene varierer mye, avhengig av hvilken type trapp du vil ha, samt hvilken håndlist og hvilke balustre du ønsker. Sjekk priser på nettet, og undersøk nøye - da er det penger å spare.
BYGGESETT 25.000 KR
Sett sammen vanger og trinn. Legg en vange på gulvet, slå trinnene i hullene, legg den andre vangen oppå og slå delene sammen. Slå forsiktig, og bruk en kloss mellom den malte vangen og hammeren.
Løft trappen på plass. Her må det en hjelper eller to til, avhengig av størrelsen og vekten på trappen.
Skru fast vangen. Her skrus den inn i veggen, der solide plugger holder den på plass. Trappen skal også settes fast øverst i selve trappehullet.
Sett på balustre og håndlisten. Med forboring i både vangen og håndlisten, er det enkelt å sette delene sammen.
02
Trapp bygget fra bunnen
12
Trinn
Det er ingen nybegynneroppgave å bygge en trapp selv. Men med litt erfaring bagasjen og riktig verktøy i verkstedet, kan det fint la seg gjøre.
Denne trappen er en rettløpstrapp, og vangene (sidene på trappen) er laget slik at du slipper vanskelige utfresinger for å felle inn trinnene. Platestykker sørger for å støtte trinnene, og når alt er satt sammen og malt, kan du ikke se at trappen ikke er bygget i ett stykke.
Bygg Selv 5.000 kroner
Skjær ut trinnene. Her lager vi trinn av en benkeplate i eik. De skjæres i 30 cm brede stykker med en dykksag, før vi kapper dem i riktig lengde (trinnenes bredde).
Skjær ut stusstrinnene. Vi bruker en 10 mm MDF-plate til de loddrette stuss- trinnene. De kan skjæres til med en sirkelsag eller en dykksag.
Merk opp til trinn og sideplater på trappevangen. De skal sitte skiftvis, men i første omgang skal sideplatene kun holdes på plass med en skrue.
Sett opp vangene. I første omgang stiller du dem med riktig avstand. Bruk eventuelt et trinn til å måle med.
Skru fast trappen øverst. Vi har skrudd fast ett stusstrinn til vangene, før det også skrus inn i gulvbjelkene i etasjeskillet.
Lim fast første trinn. Trinnet hviler på sideplaten, og når du har lagt rikelig med lim på endene til trinnet, presser du vangene sammen med klosser eller kiler mellom vangene og veggene.
Lim og skru fast sideplaten. Platen presses ned mot trinnet og skrus fast med fem 4 x 40 mm skruer.
Skru fast trinnene fra utsiden. Det er boret hull fra innsiden, og her må de to 5 x 80 mm skruene skrus inn med en vinkelforsats på skrumaskinen.
Fortsett med sideplater og trinn. Etter hvert som du beveger deg oppover, kan du stå på trinnene og jobbe.
Lukk trappen med stusstrinn. Her limer og skrur vi på platen nederst og monterer en list øverst, som platen kan skrus fast til fra utsiden. Da velter ikke platen hvis du sparker til den på vei opp trappen.
Tegning
Trappens anatomi
A. Balustrene avskjermer trappesidene og understøtter håndlisten.
B. Inntrinnet er trinnets dybde (fra forkant til forkant av trinnet over).
C. Håndlisten er den øverste listen på gelenderet.
D. Meglerne avslutter gelenderet øverst, nederst og i “svingen”.
E. Repos er en trappeavsats.
F. Stusstrinn er den loddrette platen mellom trinnene i en lukket trapp.
G. Vangene er trappens bærende deler, som trinnene hviler på. Vangene settes fast til veggen eller etasjeskillet.

Så stor plass tar trappen
Disse målene skal du ha kontroll på når du bestiller eller bygger en trapp.
A. Fra trinnforkanten skal det være minst 200 cm fri høyde.
B. Ved foten av trappen skal det være minst 80 cm, helst 100 cm, til en vegg eller en dør.
C. Lengden på trappehullet avgjøres av frihøyden (A). En brattere trapp vil redusere frihøyden.
D. Etasjehøyden måles alltid fra gulvet i nederste etasje til overflaten av gulvet i neste etasje.

Slik regner du ut en trapp
“Trappeformelen” sier at ett inntrinn pluss to stigninger skal være 63 cm. Snur du formelen rundt, er 63 minus to stigninger lik inntrinnet.
Denne trappen skal gå 275 cm opp. Hvis du prøver deg frem med 16 trinn, får du: 275/16 = stigningen 17,2 cm. Inntrinnet blir: 63 - (2 x 17,2) = 28,6 cm. Stigningen mellom trinnene er under 21 cm og inntrinnet er over 21 cm. Det blir en god trapp.
Hvis du i stedet prøver med 14 trinn, ser regnestykket slik ut: 63 - (2 x 19,6) = 23,8 cm inntrinn. Det blir en litt bratt trapp, men den blir grei nok.
