Gjør i stand kjelleren

Bank forsiktig med skaftet på hammeren din mot veggen, så hører du tydelig hvor hulhetene er - og hvor de slutter, slik at du kan markere løse områder. Stryk hånden over veggen: Smitter kalken av, kan den ofte bindes med kalkvann.

Løs kalk og maling skrapes av med brede sparkler. Blir overflaten sittende trenger du ikke å skrape for å komme til bunnen hvis kjelleren fortsatt skal fungere som kjeller, og det avgjørende er at veggene er sunne og presentable.

En bormaskin med stålbørste fjerner maling som er for tett og må vekk - men det støver voldsomt og du skal dekke av skikkelig og pakke deg selv godt inn. På store flater kommer du ofte raskt fram med grovt slipepapir, gjerne korn 24.

Du kan vaske en svak kalk av med en murkost. Det skader veggen minimalt, men er også langtekkelig arbeid. Og både ved å male med silikatmaling og ved å kalke etter alle kunstens regler, kan du binde den gamle kalken.

All løs puss bankes ned til du har fast puss hele veien rundt hullet. Spesielt nederst på veggene har fukten fra grunn og fundament fått tak, slik at pusslaget er smuldret. Der skal det bankes helt rent, til mur eller fundament.

Fukt området med murkosten. Den gamle pussen vil ellers raskt suge fukten ut av mørtelen, slik at at den ikke henger fast og blir vanskeligere å jobbe med, dermed kan reparasjonen bli svakere. Muren skal ikke være drivende våt når du dekker den.

Legg mørtelen på stålbrettet, slik at den ligger glatt mot den rette kanten. Du kan røre opp mørtel med murskjeen, men den er mye enklere å arbeide med hvis du blander den godt med blandevisp, gjerne i opp mot 10 minutter.

Trekk mørtelen over hele området med lange, faste bevegelser. Vær nøye med å trekke ut over alle kanter. Legg heller på for mye enn for lite.

TIPS: Legg en plate under, slik at det ikke gjør noe om det faller ned litt mørtel.

Mørtelen glattes med store sirkelbevegelser når den har satt seg litt. Du lager en sterk, plan flate med et fuktig filtsebrett. Prøv deg fram med hvor tidlig, raskt, vått og hardt du kan arbeide - og vær klar til å begynne forfra flere ganger.

Underlaget fuktes med mur kosten før du kaster ut. Vått uten at vannet renner. Fukt godt inn i fuger og langs kanten.

TIPS: Ha alltid kosten med deg i et spann med vann til å fukte underlaget, vaske og fukte verktøy og tynne mørtelen i spannet.

Den tynt opprørte utkastmørtelen kastes på veggen i små porsjoner med raske kast. Det høres enkelt ut, men det krever øvelse. Du kan alternativt “slamme” den på veggen med murkosten.

Utkastet får noen timer til å tørke, og fuktes deretter med vann før du kan pusse videre med den neste mørtelen. Selv om utkastet ikke suger like mye som den gamle veggen, vil den trekke fukten for raskt ut av det neste laget.

Pussmørtelen fylles først rundt langs kanten hele veien rundt. Press mørtelen grundig inn, slik at det ikke er åpne hull noen steder, og fyll tilsvarende opp i andre fordypninger.

På åpne flater trekkes mørtelen på med et brett. En porsjon legges på brettet som vendes mot veggen og trekkes opp i sikksak kbevegelser, helt til all mørtelen er brukt. Sidebevegelsene hjelper mørtelen med å få godt tak.

Overskytende puss skrapes av med et rett bord når alle fordypninger er fylt opp. Det må heller være for mye enn for lite. Brettet legges helt inntil kantene rundt den gamle pussen, og trekkes oppover med sikksakkbevegelser.

La den nye mørtelen sette seg litt før den pusses sammen med pussebrettet. Bruk store sirkelbevegelser. Tilføy litt vann, men ikke så mye at bindemidlene skylles ut av mørtelen. Gi brettet tid til å føre materialet rundt og fordele det.

Den siste finpussingen utfører du med et filtsebrett. Det myke belegget jevner ut materialet og fjerner løse korn. Arbeid med lett hånd, og så fuktig at du ikke løfter av den nye pussen, men ikke så fuktig at du vasker ut kalken.

Hønsenetting bøyes og formes, slik at det kan presses opp i hullet i taket, der det skal holde på mørtelen. Bruk hønsenetting med den minste maskestørrelsen, og klipp ut passende stykker med en avbiter.

Det er viktigt at hønsenettingen presses godt ut til sidene, slik at den sitter godt fast. Den skal presse så mye ut mot alle sider at den blir sittende stabilt, ellers er det nærmest håpløst å få mørtelen til å bli hengende.

Hullet sprayes med vann når nettingen sitter godt. Sørg for at vannet kommer godt ut til alle sider - her oppe i taket har ikke mørtelen mulighet til å bli hengende, eller kunne bearbeides, hvis fukten trekkes ut av den.

Hullet fylles med mørtel. Det er viktig at det først presses mørtel ut langs kantene, slik at netting og underlag bindes sammen. Deretter fylles midten av hullet opp. Krangler det, kan du i første omgang kaste en opp en tynn mørtel, og la den tørke.

Mørtelen glattes med et fuktig filtsebrett eller en fuktig svamp, når mørtelen har tørket nok. Du må prøve deg fram, for tidspunktet avhenger av flere faktorer; mørtelen skal være fast nok til å bli sittende og frisk nok til å kunne glattes.

I større åpninger hefter du nettingen fast til takbjelkene under med stifter. Sitter de gamle stråmåttene der fortsatt, er det en fordel å bevare dem og hefte nettingen fast utenpå. Nettingen skal sitte fast overalt før du pusser.

Fukt området og lukk kantene. Kan du ikke få mørtelen til å henge fast ved å trekke den på med et brett, starter du med små områder eller et tynt utkast, som får lov til å tørke. Det er enklest å arbeide i mange korte etapper med innlagt tørketid.

Silikatmalingen rulles eller pensles på. Den ser ikke perfekt ut når du maler, men den dekker godt med ett strøk når den er tørr. Maler du to ganger, oppnår du en dypere matt effekt, og du får mer glede av at malingen fyller og jevner overflaten.

Takene får også en runde med silikatmalingen - én eller to ganger etter behov og pengepung. Silikatmaling er den dyreste av de malingene som kan brukes på fuktbelastede flater, men gir en flott og lett kornet finish.