Intro
Veiledning
Jeg gravde bare fire meter om gangen for å være sikker på at huset ikke tok skade. Jorda holder jo på huset, og jeg har sett at hus faktisk kan knekke på midten.
Sandjorda er lett å grave i - men den raser også lett sammen. Her måtte jeg telle til ti for ikke å løpe skrikende vekk fra alt sammen.
Fordi huset mitt ligger i et område med svært høy grunnvannsstand, har jeg valgt drensrør som er 80 mm i diameter. Rørene er kledd med kunststoffilter for å hindre at sand skal tette det.
I tillegg til selve dreneringen har jeg valgt å sikre kjellerveggene med dreneringsplater direkte på grunnmuren. De holder vannet effektivt vekk fra huset, og samtidig isolerer de inn mot kjelleren som vi bruker til oppholdsrom.
Jeg overdriver kanskje, men nå vil jeg aldri mer se vann i kjelleren min. Derfor lager jeg også en drenering inn under selve huset selv om det krever at jeg bry-ter opp gulvet i deler av kjelleren.
Røret legger jeg 50 cm fra grunnmuren. Helt inne fra grunnmuren og ut rundt dreneringen legger jeg 4 - 16 mm singel eller løs leca som kapillarbrytende og drenerende lag - for å hindre vannet i å trenge opp.
Isolasjonsplatene til veggen sager jeg til med ei vanlig snekkersag. De skal sitte rett over steinlaget og slutte rett under bakkenivå.
Dreneringsplatene (bildet viser Sundolitt) har et omlegg på 15 mm. De dyttes sammen etterhvert som jeg setter dem fast. Fibertex-duken setter jeg på med klipsene som følger med.
Å grave plass til kummen burde være gjør det selv-arbeid. Men her er det påfylt leire. Det er derfor en viss fare for utglidninger i det 1,5 meter dype hullet, så jeg engasjerer en maskin-entreprenør til å hjelpe meg til å få kummen trygt plassert.
Dreneringen ender gjerne i en synke-kum. Derfra synker vannet ned gjennom løsmasser rundt huset og vekk. I noen tilfeller ledes vannet videre til kommunalt drensnett (men tilkobling til kommunalt kloakknett er vanligvis ikke til-latt). I dette tilfellet ligger kjelleren så dypt i terrenget og uten naturlig avrenning at det er nødvendig å pumpe vannet vekk fra grunnen. Det kan være aktuelt både med og uten kommunalt drensnett.
Med en minigraver graves det hull til kummen. Etter få minutter raser alt sammen og må graves opp igjen. Godt at jeg ikke valgte å grave hullet selv!
Kummen plasseres i riktig høyde. I vårt helt spesielle tilfelle er det en tett brønn (altså ikke en synkekum, som er uten bunn): Drensrøret bores her inn i toppen slik at det samler seg mest mulig vann i kummen før ei pumpe setter i gang.
Oppføringsrøret settes ned i kummen. Røret forlenger brønnen opp til bakkenivå der kumlokket skal sitte.
En overgangskobling bores inn i kummen. Vi borer med et 127 mm hullsagbor, så dyttes koblingen på plass, og alt er klart for drensrøret.
Drensrøret sages til. Det kan sages med ei vanlig sag. Deretter monteres det inn i overgangskoblingen.
I dette spesielle tilfellet skal det legges en utløpsslange fra vår kum til det kommunale drensnettet. Slangen ligger bare 40-50 cm nede.
På utløpsstussen monterer vi en kobling, og slangen kobles på den. Den skal spennes godt fast, for det er stort trykk på pumpa.
Når hele systemet er lagt, skal alt dekkes til igjen. Den siste delen av drensrøret skal dekkes med drenerende materiale, og drens slangen til den kommunale kummen skal også skjules før jeg kan legge på igjen hellene og plante ved huset.
For å unngå at regnet får jorda til å sprute opp på veggen og kjellervinduene, velger jeg å legge elvestein (f.eks. 16-22 mm natursingel) tettest mot huset.
Da jeg først hadde en entreprenør i hagen, lot jeg ham stampe jorda med en vibrerende slagbukk (se bildet nedenfor).
Og så kan jeg endelig legge hellene på plass igjen.
Vi fyller drenerende masse (4-16 mm singel er ideelt) legges rundt og over drensrøret. Spesielt på det siste stykket bort til brønnen eller utledningen i terreng, bør det brukes rikelige mengder.
Drensslangen dekkes til med jord. Med vilje fyller jeg ikke helt opp fordi jeg vil ha et lag elvestein helt inne mot fasaden for å unngå jordsprut.
Så skal pumpa på plass i kummen. Legg merke til at ledningen er så lang at det er lett å få opp pumpa når for eksempel kummen skal renses.
Materialer
• Pumpekum med pumpe, Wavin
• Drenslange med fi bertex, Ø 80
• Div. koblinger, sluttmuff er, T-koblinger og muff er
• 150 mm drensplater, Sundolitt
• Z-avslutningsprofi l
• Monteringslim
• Fiberduk (f.eks. 1,1 x 25 m rull)
• 40 mm hard plastslange m. sammenkobling til 40 mm rør
• Hardt rør til føring av strømkabel
• Singel/fi npukk, grus eller lettklinker (løs leca)
• Evt. elvestein (natursingel) f.eks. 16-22 mm
• Glidemiddel til muff er mv.
Spesialverktøy
• Vibrerende slagbukk (leie)
• Minigraver (leie)
• Nivelleringsapparat (leie)
• 127 mm hullsagbor
Tidsforbruk
Avhenger helt av jordsmonnet, og om det er plass til en minigraver.
Pris
Drenering: cirka 35.000 kr Isolasjon: cirka 8000 kr Alarm: cirka 8000 kr
Vanskelighetsgrad
Det manuelle arbeidet er tungt og krever stor teknisk innsikt.
Tegning
Drenering og isolasjon
Med drensrør, kapillærbrytende lag (pukk, singel grus eller lettklinker), fiberduk, grunnmursplast og de isolerende polystyren-platene blir kjelleren sikret mot vann.

Slik er kummen

Den maksimale dreneringen

Tips & Triks
Pass på huset. Grav et lite stykke om gangen, legg så dreneringen før du graver videre. Graver du for langt, risikerer du at grunnmren blir presset ut.
Lei en minigraver
Dersom det er plass til det, er det en stor fordel å leie en minigraver. Det koster litt, men arbeidet går unna langt raskere enn en mann med en spade greier det.
Kjøp det samlet
For å være sikker på at alle delene av dreneringssystemet passer sammen, og at du får med alt, kan det være praktisk å kjøpe alt fra en leverandør som har den nødvendige oversikten.

Dobbel sikkerhet
Etter to oversvømmelser i kjelleren er det slutt med å ta sjanser. Derfor sikrer jeg meg med pumpealarm og nødstrøms generator til pumpa.
Tillit er bra, men når det gjelder teknikk, er kontroll bedre. Så skulle pumpa finne på å svikte, er det koblet en alarm til pumpa. I praksis betyr det at hvis pumpa stanser og vannet stiger mer enn fem centimeter over det nivået der pumpa skal starte, så hyler en alarm inne i huset som advarsel.
Men jeg er jo ikke alltid hjemme, så jeg har dobbelt-sikret meg med et lite modem som sender en tekstmelding til mobiltelefonen om uhellet skulle være ute. Og da dreneringa er spesielt viktig i dårlig vær, har jeg
dessuten investert i en nødstrømsgenerator. Så om lyn og torden får all strømmen på det off entlige strømnettet til å forsvinne mens regnet høljer ned i stride strømmer, så kan jeg koble pumpa på generatoren. Pumpa har jeg nemlig også tilkoblet en utendørs stikkontakt, og da er det enkelt å trekke ut støp-selet og flytte det over i generatoren til strømmen har kommet tilbake. Og så har jeg alltid stående ei kanne med bensin, for pumpene på bensinstasjonene virker jo heller ikke uten strøm.
Magasinartikkel
Last ned magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.



