Slik bygger du et walk in closet

Hullet til skyvedøra skjærer Simon i den tynne gipsen med ei stikksag med langt blad. Hullet har han tegnet opp på veggen ved hjelp av et vater slik at det er knapt 10 cm smalere og 2 cm lavere enn den gamle døra som skal kunne gli på plass.

Stykket som er saget ut, fjerner Simon i et enkelt stykke - men veggen er også svært tynn. Hadde den vært så tykk at stikksaga ikke kunne skjære helt igjennom, kunne han ha boret gjennom i hjørnene og tegnet opp og saget ut fra begge sider.

Karmen i hullet lages i tre omganger. Først lukker og sikrer Simon kanten på gipsplatene ved å feste ei lekt (A) like tykk som bindingsverket, mellom platene. I neste omgang dekker han denne lekta og gipskantene med et høvlet bord (B).

Karmen gjøres ferdig med gerikter (C). De to loddrette geriktene sages til med 45 graders vinkel i toppen og spikres 2-3 mm fra den indre kanten av karmen. Over-liggeren sages 1 mm for lang, presses ned på plass med lim i kontaktflata og spikres.

Den gamle døra males etter alle kunstens regler. Først skraper du av løs maling, så sliper du med korn 80. Kvister dekkes med kvistlakk. Så grunnmales døra, og når malinga er tørr, sparkles hullene. Deretter sliper du med korn 80, og maler to til tre strøk.

Beslagene (D) som døra skal henge i, skrus fast på overkanten av døra. Avstanden fra midten av beslaget og til hjørnet bør være 18 prosent av dørbredden. Her er den 85 cm, så Simon regner med 0,18 x 85 = 15,3 cm.

I bunnen av døra freses et styrespor som skal passe til ei styreskinne (J) i gulvet. Sporet freser Simon 2 cm dypt med et 8 mm slissejern. Har du ikke overfres, kan du lage det med ei sirkelsag eller en nothøvel.

Skinna (F) som døra skal gå i, skrus opp i ei lekt (K) som Simon har skrudd fast i veg-gen og taket. Avstanden mellom oversiden av skinna og døra skal i skinnesystemet fra Svalk være mellom 4,5 og 5,5 cm.

Døra henges opp i skinna ved at de to beslagene på overkanten av døra skyves inn over vognene i skinna. Ved å skru på bolten i vogna justerer Simon høyden på døra over gulvet og sikrer at den henger loddrett.

Endestoppene (G) skrus fast på skinna slik at døra stanser der det virker penest i forhold til hullet. Selv om målebåndet sier at døra henger på midten, kan en liten forskyvning virke riktigere for øyet.

Med dekkplata (H) skjules teknikken - skinnene og beslagene. Simon sager til dekkplata av ei mdf-plate som males. Den dekker ikke skinna i hele lengden - en del av skinna skjules senere av skapene.

Styreskinna (J) skrus fast i gulvet slik at døra akkurat får tak i den både når den er åpen og når den er lukket.

Å måle og og sage til alle platene overlater Annette og Simon til trelasthandleren. Med mindre du har ei virkelig god sirkelsag med nytt blad og føringsskinne, er det svært vanskelig å få lagt alle snitt helt riktig. Og sager du galt en enkelt gang, koster det ofte mer enn trelasthandleren tar for hele tilskjæringen. Fordelen ved å sage til selv, er at det da er lettere å ta hensyn til for eksempel skjeve vinkler i et gammelt hus når du er på stedet.

Platene grunnes to strøk. Mdf-platene suger maling, og det er uøkonomisk å hoppe over grunningen og gå direkte på den dyrere malinga du bruker til slutt.

Før du maler siste strøket, slipes platene med fint sandpapir, gjerne korn 150 eller høyere. Også mellom flere strøk sluttmaling sliper du lett - det gir ei jevn overflate, fjerner urenheter og gir malinga ei god overflate å feste seg på.

Plasseringa av hyllene markerer Simon med utgangspunkt i bunnkanten. De tre skuffene krever hver 20 cm i høyden slik at underkanten av nederste hylle i skapene med skuffer legges 60 cm fra bunnen, mens underkanten av neste hylle er 90 cm fra bunnen.

Det må bores mange hull i de mange skapsidene før seksjonene monteres, for vanlige skruer krever at du borer opp og forsenker. Simon lager derfor et par maler, såkalte borejigger eller boreguider. I den ene passer hullene til de faste hyllene, i den andre passer de til bunn- og topplater.

Seksjonene monteres best på ei plan flate. Simon legger lim på kanten av ei hylle, holder den på plass inn mot den ene skapsiden etter merkene for underkanten og skrur den fast gjennom de hullene han har boret. Mens resten av kantene limes og skrus, sjekker han jevnlig vinklene.

Bakplatene spikres fast før limet mellom bunn, topp og hyller er herdet slik at det fortsatt er mulig å sikre de rette vinklene. Fordi Simon legger bakplata i en fals, presser den seksjonene i form. Mellom dykkertspik-rene (2,5 x 30 mm) holder Simon 10 cm, og han sjekker jevnlig at mdf-plata ikke buler.

Alle delene til den bærende delen av sokkelen sages til på mål. Den finere tilpas-ningen skjer ved at sokkelen klosses opp til vannrett før den festes og skjules av pynte-sokkelen. Skapet skal bare stå på de to lange stykkene slik at de andre sages 1 cm «lavere».

Simon borer opp til skruene i de smale mdf-platene for å unngå at de sprekker eller buler ut. Boret på 3 mm passer godt til skruene som er 3,5 mm. Om mulig settes skruene minst 12 mm inne på overflata og minst 70 mm fra hjørnet på platekanten.

De to lange sokkeldelene monteres med tverrdelene med lim og skruer. Tverrdelene skal verken berøre gulvet eller skapet slik at de plasseres 5 mm fra begge sider. Der sokkelen senere dekkes av pyntesokkelen, forsenkes skruehodene.

Den monterte sokkelen rettes opp og festes i gulvet. For å ha kontroll med plasseringen har Simon på forhånd tegnet opp hvor hver enkelt seksjon skal stå. Med utgangspunkt i høyeste punkt rettes sokkelen opp med kiler til den ligger helt vannrett. Kilene erstatter han så med små avstandsklosser i plast som stiftes eller limes fast under de gjennomgående vangene. Til slutt låser Simon sokkelen fast til gulvet med møbelvinkler - små vinkeljern som først skrus i sokkelen nær punktene som er understøttet, deretter skrus fast i gulvet.

Pyntesokkelen skrus på fra innsiden slik at du slipper å sparkle skruehoder. Da den sitter helt framme under fronten, skal den slutte tett til bunnen av skapet. Gaper den litt nede, må den skjæres til nøyaktig - eller få ei diskret feielist.

Så skal det store puslespillet legges. Simon prøver seg fram flere ganger for å finne den beste rekkefølgen.

Simon venter med å feste seksjonene til de alle er oppe - da kan han nemlig begynne med det fremste skapet som skal flukte med sokkelkanten.

Seksjonene skrus sammen mens de fort-satt står løst på sokkelen. Selv om skruene sparkles og males over til slutt, setter Simon skruene i fra den siden som vises minst. Før han borer opp og setter inn skruene, låser han skapene sammen med spenntvinger.

Nå kan skapet skrus fast i sokkelen. Avstanden fra framkanten måles ut med meterstokk - ved den fremste vangen kan du kanskje greie deg med et godt øyemål, men for å sikre at skapet aldri tipper fram-over, er en skrue i bakerste vange også fin.

Profillister dykkes fast på toppen og alle loddrette kanter. Under skråtaket dekkes gavlen av en 10 mm mdf-plate som sages til slik at den skjuler hulrommet mellom skapet og veggen. Gavlen på skapet til høyre sparkles og males før speilet limes opp.

Malinga til slutt gir en helhet til skapet - fra utsparklede skruer og dykkertspiker til sokkel og profillister.

Garderobestanga skrus fast i det ene høye skapet - den maler Simon ikke, for kleshengerne ville raskt gjøre malinga stygg.

Beslagene til skuffene skrus opp slik at skuffene henger med 20 cm fra overkant til overkant. Det nederste beslaget settes ned på bunnplata, og lager du som Simon en avstandskloss på 19,8 cm, er det enkelt å plas-sere de følgende skuffebeslagene oppover.

Og nå har Annette og Simon oversikt over garderoben. Det har blitt en daglig glede å finne fram klærne på veien ut i resten av huset. Det er slutt med å glemme et kjært klesplagg i ei dyp kommodeskuffe!