Masonittplatene er noen millimeter tykke og kan også være litt skrøpelige. De skal ikke forveksles med for eksempel MDF-plater, selv om de også består av sammenpressede trefibre.
Masonittplate til møbler
Om du noen gang har bygget et møbel med en bakvegg av trefiberplate, har du sannsynligvis jobbet med masonittplater. Og hvis du skal bygge en hylle eller et skap selv, er det opplagt å bruke masonittplater til nettopp dette formålet.
Du kan også få perforert masonitt, hvis du for eksempel skal bygge et skap til elektronikk som skal kunne bli kvitt varmen gjennom bakveggen eller hvis du vil lage luftige dører med hull i.
Bruk masonittplater til maler
I mange tilfeller kan det være en god ide å lage en mal før du for eksempel skjærer ut noe i en bit dyrt treverk. Her er en masonittplate opplagt å bruke. Det er billig, enkelt å skjære til og det bevarer formen og stabiliteten (noe papir og papp ikke gjør).
Her skal du IKKE bruke masonittplater ...
Masonittplater har mange fine egenskaper, men det er ikke sterkt eller værbestandig. Det tåler faktisk ikke fukt i det hele tatt, så det er lurt å holde masonittplatene borte fra våtrom, og det bør kun brukes innendørs. Har du bruk for veldig tynne plater som kan tåle litt fukt, kan du bruke kryssfinér. Har du bruk for tynne, men stabile treplater, kan du kjøpe MDF-plater.
Derfor kalles det masonitt
Betegnelsen "Masonitt" er en fornorsking av ordet "Masonite" som er det opprinnelige amerikanske navnet for materialet. Materialet ble oppfunnet av William H. Mason i 1924. Derfor kan du ofte møte på stavemåten masonite, altså med e i slutten. Men det er snakk om samme produkt.
Les også om:
MDF plater
Kryssfiner
Sponplater