Sett fast boden ordentlig

Frykter du at den nye boden din ender opp på tomta til naboen, neste gang dere rammes av et kraftig uvær? Det er det slett ingen grunn til. Du skal bare lage et punktfundament, og velge den typen beslag som passer boden din.

Sett fast boden ordentlig

Med et ordentligt punktfundament er du sikker på, at skruet står fast. Vi viser, hvilke stolper du skal bruge til netop dit skur.

Du trenger ikke å lage verken ringmurer eller et stort og kostbart platefundament for å få en hagebod til å stå godt fast. Du klarer deg med langt mindre.

Det mest opplagte valget er å fundamentere boden i en rekke punkter, altså det vi kaller punktfundament.

I prinsippet er en stolpe som er gravd ned i bakken et punktfundament, og du kan også bygge en bod ved hjelp av nedgravde stolper, som forbindes med sviller og bjelker og deretter kles. Men uansett hvilken type trestolpe du velger, vil levetiden på den være begrenset, fordi den før eller siden vil råtne på grunn av jordkontakten.

Skal du bygge en bod, kan du derfor med fordel heve den litt opp fra bakken, samtidig som du med de riktige fundamentene kan gjøre boden enda mer stabil. Til de minste bodene trenger du ikke annet enn enkle stolpespyd, men skal du bygge en stor, solid hagebod, finnes det flere solide muligheter å velge blant.

LES OGSÅ: Slik bygger du en utebod av billige materialer

Her gjennomgår vi forskjellige muligheter til å forankre en utebod.

Klikk på overskriftene for å komme direkte til avsnittet i artikkelen.

Stolpespyd

Stolpespydet er den enkleste formen for punktfundament, som hever konstruksjonen din opp fra bakken. Det skal helt enkelt bare slås ned i bakken, før du plasserer en stolpe i det, gjerne 10 cm over bakken.

Stolpespydet fås også i en utgave med gjenger. Det gjør at det holder enda bedre fast i bakken.

Stolpespyd kan du bruke til gjerder og små, lette hageboder. Men du skal tenke deg godt om, hvis boden din skal stå på et sted som er veldig utsatt for vind, for styrken i spydene er begrenset. Og står det frisk vind inn på en stor flate, blir belastningen stor.

Pris: Fra cirka 50 kroner.

Fordeler:

  • Enkle å sette på plass
  • En billig løsning

Ulemper:

  • Begrenset styrke
  • Vanskelige å slå ned i steinete jord

LES OGSÅ: Slik bruker du stolpespyd

Slik setter du i stolpespydet

1. Slå spydet godt ned i bakken. Bunnen på boden skal helst være 10 cm over bakken, slik at treverket holdes fritt for fukt; ellers er det fare for at det råtner.

Hvor mye tåler et stolpespyd?

Stolpespyd kan fint bære en enkel bod uten bunn.

Stolpespydet holder ikke til vindtrykket og vekten til en medium eller stor bod (se tabell i bunnen for forklaring av bodstørrelse).

Jordskrue

Store, overdimensjonerte skruer er blant det siste innen punktfundament. Jordskruene, eller jordankrene, skal bare skrus ned i det bærende jordlaget (altså under molden). De kan plasseres nøyaktig, og den koniske formen gjør at de setter seg bedre og bedre fast, desto lengre de kommer ned i bakken. Dermed kan du på få minutter få et like sterkt fundament som om du hadde støpt fast stolpesko med betong.

Løsningen kan brukes til alle størrelser boder, og du kan komme i gang med byggingen med en gang. De galvaniserte skruene kan holde i mange, mange år – i tillegg kan de skrus opp igjen og brukes på nytt, hvis du skulle få behov for det.

Pris: Fra cirka 100 kroner.

Fordeler:

  • Raske å sette opp
  • Sterke og gjenbrukbare

Ulemper:

  • De mest solide krever proffhjelp
  • De mest solide er ikke hyllevare

Hvor mye tåler en jordskrue?

En jordskrue holder helt sikkert en liten bod, og er også en fin og enkel løsning til en medium bod. Det er dog en dyr løsning. Til en stor bod er en jordskrue en holdbar og enkel løsning (se tabell i bunnen for forklaring av skruestørrelser).

Stolpesko

Til mellomstore eller store boder er stolpesko, som du støper ned i betong, et enkelt og solid valg. Antallet stolpesko og avstanden mellom dem avhenger av dimensjonen på materialene du bygger med. Det kan være stolper som settes loddrett ned i stolpeskoene, eller en vannrett svill, som stolpeskoene bærer.

For å oppnå tilstrekkelig styrke til en mellomstor bod på opptil 20 kvm, eller en enda større bod, skal skoene støpes fast i punkter som er minst 30 cm i diameter, og i frostfri dybde. Det betyr ganske mye betong, og det øker kostnadene betraktelig, ettersom det raskt forsvinner sju sekker tørrbetong ned i ett hul. Du må i tillegg vente med å bygge videre til betongen er herdet. Men styrken er stor.

Pris: Fra cirka 25 kroner per sko.

Fordeler:

  • Stor styrke og stabilitet
  • Kan skjules helt under boden

Ulemper:

  • Krever mye betong
  • Lange tørke-/herdetider

Slik støper du stolpesko

1. Fyll hullet med betong. Hullet bør være 30 cm i diameter og 90 cm dypt. Du kan grave eller bore med et jordbor.

2. Sett et plastrør i betongen. Røret skal bare stå fast i betongen. Rett inn røret etter en snor, slik at alle rør i alle hull har samme høyde.

3. Fyll røret med betong etter et døgns tid. Gjør det samme i alle hullene/rørene samtidig.

4. Sett stolpeskoene i betongen. Her er stolpeskoene først skrudd fast til bunnsvillen til en bod. Understøtt svillene, og sørg for at de sitter i vater.

Hvor mye tåler en stolpesko?

Stolpeskoen holder helt sikkert en liten bod, men det er en dyr løsning.

Til en medium eller stor bod er stolpeskoen en fin og holdbar løsning, som garantert holder boden på plass (se tabell i bunnen for forklaring av bodstørrelse).

Fundament

Stolpesko kan kjøpes i en versjon der de allerede er støpt fast på et betongfundament. Det er billigere enn å støpe selv, men løsningen er heller ikke like stabil. Fundamentet skal graves ned i et hull, og det betyr at du må løsne jorden rundt det, noe som gir en mindre stabil fundamentering enn et fundament som er støpt rett ned i bakken. Til en liten eller mellomstor bod, er det likevel en god løsning.

Fundamentene fås i flere utgaver og med forskjellige typer av stolpebeslag på toppen. Noen fås med justerbare beslag, som kan gjøre det litt lettere å justere på plass bunnsvillen til en bod.

Vær oppmerksom på at noen billig produserte fundament kan være skjeve, slik at det nedstøpte beslaget ikke sitter i lodd. Du kan rette det opp med for eksempel å slå på det med en tung hammer, men det kan hende at det gjør fundamenet svakere, så kjøp fundament med rette stolpesko, hvis du har muligheten.

Pris: Fra cirka 100 kroner.

Fordeler:

  • Enkle å sette fast
  • En ganske billig løsning

Ulemper:

  • Mindre stabile enn stolpesko og jordskruer
  • Kvaliteten er ofte tvilsom på grunn av skjevheter

Slik setter du stolpebæreren fast

1. Grav et hull som passer til betongfundamentet. Det er enklest å justere høyden til plasseringen ved å helle grus i bunnen av hullet.

2. Sett ned fundamentet, og juster slik at alle har samme høyde. Bunnsvillen skal helst sitte 10 cm over bakken.

3. Vent med å dekke til, til du har satt på plass bunnsvillen. Fyll jord rundt fundamentet, og stamp godt til.

Hvor mye tåler en stolpebærer?

Til en liten eller medium bod er stolpebæreren en fin, holdbar og enkel løsning.

Til den store boden er stolpeskoen dog for ustabil (se tabell i bunnen for forklaring av bodstørrelse).

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Fundament