Sett opp et lysthus som byggesett

Vi vil sette huset på betongstein som legges ut etter tegningen som fulgte med byggesettet. Steinene kiles opp slik at de er i vater. Både stein og kiler skal kunne holde til både huset og menneskene som befinner seg i det.

Gulvet legger vi opp på steinene og sjekker en siste gang med vateret vårt. På midtseksjonen ligger de to ytterste bordene løse slik at vi kan komme til for å skru sammen seksjonene.

Seksjonene monterer vi med franske skruer. Det går lett med en pipenøkkel med skralle. Det er boret opp i midtseksjonen så det trenger vi ikke å tenke på. Bruk ei skive slik at hodet ikke trekkes inn i treet.

Når gulvseksjonene er montert, spikrer vi på de siste bordene. Alle spikrene og skruene ligger i poser merket hva de skal brukes til slik at det ikke er så lett å ta feil.

Så er gulvet på plass - og dermed er vi faktisk ferdig med den tilpasningen til omgivelsene vi får bruk for. Fra nå av passer delene sammen - håper vi - og det viste det seg faktisk at de gjorde ...

Fundamentet har feil fasong, men riktig plassering - foran boulebanen.

Vi henter fram den første vegg­ seksjonen og skrur beslag i den ene kanten. Plasseringen av beslagene framgår av veiledningen som følger med. De skal sitte nøyaktig - de øverste beslagene bestemmer hvor taksperrene skal sitte.

Den første seksjonen reises med støtte i et par skråavstivere som trykkes godt ned i bakken. Sidene må i første omgang heller helle litt utover enn innover. Er det vind som kan velte veggen, så hold den til de to første seksjonene er montert.

En ny side bæres fram, utstyres med beslag, reises og skrus sammen med den første siden. Begge seksjonene skal stå så nøyaktig som mulig før de skrus sammen, men de festes ikke i gulvet før alle veggseksjonene er montert.

En for en reiser vi de neste sidene. Stille og rolig vokser lysthuset fram, men selv om vi plasserer veggene så nøyaktig som mulig, venter vi med å feste dem i gulvet.

Vindusseksjonen som vi setter på baksiden av huset, behandler vi helt som de andre seksjonene. Det eneste som mangler, er håndtak. De kan vi sette på når vi har malt vinduene, så kommer vi ikke til å male dem.

Når alle veggseksjonene er montert, retter vi dem nøyaktig inn slik at de står like langt inne på gulvet. De skal stå helt nøyaktig, for når takkonstruksjonen legges opp, skal sperrene passe ned i sprekken mellom seksjonene.

Og så kan vi endelig skru fast veggene til gulvet. Det skjer ganske enkelt gjennom en fals i den nederste delen av vinkelbeslagene som holder seksjonene sammen. Igjen får vi vite hvilken skrue som skal brukes til oppgaven.

Beslaget med den rettvinklede falsen holder sammen to sider - og fester dem til gulvet.

Beslaget med en skråttstilt tredje fals holder sammen to sider - og danner også støtte og feste for ei taksperre.

Det enkle beslaget holder sammen to sider. Hullet i midten brukes når listene mellom de to sidene settes på.

De åtte sperrene til taket skrus alle fast på det store monterings­ beslaget i sentrum. Det går naturligvis lettest hvis man er to om arbeidet, og for å støtte sperrene underveis er det fint å ha et par bukker parat også.

Det ser spinkelt ut, men når alle skruene er satt i, kan de løse sperrene faktisk bæres av monteringsbeslaget alene.

Takfoten og sperrene skal holdes helt riktig når vi skrur dem sammen. Når de først er montert, er hele konstruksjonen svært stabil, og det går fint for to personer å løfte den på plass.

Sperrekonstruksjonen rettes nøye inn før den skrus fast i de øverste beslagene. Vi måler avstanden fra takfoten opp til veggen hele veien rundt og retter opp flere gange før vi skrur.

Som støtte for takplatene skrur vi opp ei lekt i hvert rom mellom sperrene. Som alt annet er de skåret nøyaktig til med de riktige vinklene og festes med små vinkelbeslag.

Vi begynner med å sette fast en av de nederste platene. Dette gjør vi nøyaktig etter anvisningene og ved hjelp av de stripene av kryssfinér som sitter midt i overkanten av sperra, men vi retter også inn etter takfoten for å få det helt nøyaktig.

Den øverste plata skyves ned i den nederste slik at de griper tak i hverandre. Den skrus også fast, og deretter klemmes sammenføyningene ekstra sammen med støtte på ei list slik at vi ikke bøyer platene.

Vi fortsetter hele veien rundt huset - nesten. Det siste feltet venter vi med å lukke til vi har dekket til mellom takplatene med de metallprofilene som klemmes ned over platekantene, og til vi har satt på plass det dreide spiret på toppen av huset.

Profilene som stenger av mellom platene, skyves opp nedenfra. Der vi har vært nøyaktige, går det som en lek. Blir det problemer, kan litt såpe få tingene til å gli bedre. Skal du slå på enden av lista, bør du beskytte den med en kloss.

Profilene er for lange, og vi bøyer dem nede og klipper dem av. I veiledningen ser vi hvor langt nede snittet med platesaksa skal ligge.
TIPS: Klemmer du profilene sammen med tanga først, er de lettere å bøye pent.

Lista til yttersiden passer rundt taksperra. Den skrus fast fra innsiden i beslagene.

Når den ytre dekklista er oppe, skrus lista på innsiden fast til den slik at begge lukker mellomrommet.

De ytterste dekklistene mellom sidene festes gjennom de tre monteringsbeslagene. Det er godt å være to til denne jobben slik at den ene kan holde lista på yttersiden mens den andre setter i skruene fra innsiden.

Lista på innsiden er da lett å feste - den skrus bare fast i lista på yttersiden. Det betyr også at begge listene strammes til hele veien ned slik at sammenføyningen lukkes pent både på yttersiden og på innersiden.

Platene til feltene under vinduene skjæres til. Har du ei dykksag med styreskinne, er det lettest. Men de tynne platene kan du også sage med mindre avansert verktøy.

Platene festes enklest med monteringslim - men ikke hvis du nå begynner å bli gjerrig, for da risikerer du at de faller ned igjen. Vi brukte knapt fem hele patroner til de sju sidene.

De smale mdf-platene dekker slett ikke i bredden, men de er raske å montere, og profilene skjuler sammenføyningene mellom to plater - idéen er jo likevel at veggen skal ligne en vegg av bord satt sammen med not og fjær.

Overgangen til rammene rundt disse feltene gir ingen problemer med de tynne mdf-platene, men hvis du bare kan finne ei tykkere plate, må du prøve å få til en pen overgang på en annen måte, for eksempel med en skrå kant.

De nye platene er umalte og er, som resten av lysthuset vårt, klar for grunnmaling og sluttstrøk, for alle delene har fått grunnolje når de kommer. Gulvet nøyer vi oss med å gi et strøk olje ekstra - maling slites for fort.

Spiret til til utvendig montering males hvitt med et strøk grunnmaling og to sluttstrøk - etter at vi har dekket det med kvistlakk. Kvistene vil ellers raskt slå gjennom hvit maling, og det er vanskelig å male inn over taket - uten å lage flekker.

På innsiden settes et annet spir, og de to spirene monteres med en lang gjenget stang og låses med en mutter. Vi kutter stanga, men bevarer et stykke slik at vi kan henge opp ei lampe senere. Og så lukker vi taket med den siste plata.