Luft til vann-varmepumpe: Få billig varmt vann

En luft til vann-varmepumpe kan levere varmt vann til både dusjen, radiatorene og gulvvarmen. Her kan du se hvordan den virker, og om den er en god løsning for deg.

Er du lei av å bruke altfor mye penger på strøm? Og har du lyst til å redusere CO2-avtrykket ditt? Da kan en opplagt løsning gjerne bestå av en luft til vann-varmepumpe.

Akkurat som luft til luft-varmepumpen, bruker luft til vann-varmepumpen uteluften til å skape varme. Men i stedet for å blåse varm luft inn i et rom i huset, kan den vannvarmende pumpen forsyne radiatorer, gulvvarmeslanger og en varmtvannsbeholder med varmt vann.

Luft til vann-varmepumpen er stort sett like effektiv som sin litt dyrere storebror; jord- eller bergvarmepumpen. Du slipper utedelen med de dyrere løsningene, men de krever at du enten graver opp hagen for å legge ned jordvarmeslanger, eller at du borer et dypt hull ned i grunnfjellet for å hente varme derfra.

Før du løper ned til den nærmeste installatøren for å investere 100.000 kroner i et nytt varmeanlegg, er det dog et par ting du skal tenke over, særlig hvis du i dag varmer opp huset ved hjelp av radiatorer, eller hvis du bor i et dårlig isolert hus. For en varmepumpe har også sine begrensninger. Så kanskje må du gjøre noe med huset ditt, før du kan installere en luft til vann-varmepumpe. For de fleste er det heldigvis en overkommelig oppgave, som er verdt å gjøre for å få både mer miljøriktig og billigere fyring.

LES OGSÅ: Finn den billigste varmekilden til huset

Derfor er varmepumpen så effektiv

En varmepumpe utnytter forskjellen mellom temperaturen i luften og temperaturen i den kjølevæsken som sirkulerer inne i pumpen.

Selv i streng kulde kan det trekkes ut varme fra luften, og inne i pumpen kan denne varmen forsterkes under trykk og deretter brukes til å varme opp vann til radiatorer, gulvvarme og bruksvann.

Kompressoren til varmepumpen bruker strøm, men moderne luft til vann-varmepumper er så effektive, at de sender opptil fem watt energi ut for hver watt de bruker i strøm. Eller sagt på en annen måte: Hvis du tilfører én kilowatt strøm til en elektrisk panelovn, får du én kilowatt varme ut av den. Men en effektiv varmepumpe kan omdanne én kilowatt strøm til opptil fem kilowatt varme – og redusere strømregningen tilsvarende. Et hyggelig regnestykke, spør du oss.

LES OGSÅ: Slik virker en luft til luft-varmepumpe

DETTE SKJER INNE I VARMEPUMPEN

Før vannet kan bli varmt, må det skje en prosess inne i selve varmepumpen. Her varmes en væske opp, og avgir varme til vannet til gulvvarme, radiatorer og varmtvannsbeholder.

1. FORDAMPER
Kjølemiddelet som sirkulerer i varmepumpen har et meget lavt kokepunkt. Det varmes derfor raskt opp til damp av uteluften.

2. KOMPRESSOR
Her komprimeres dampen fra kjølemiddelet, slik at temperaturen stiger ytterligere.

3. KONDENSATOR
Den varme dampen avgir varmen sin i kondensatoren. Dermed avkjøles kjølemiddelet, og den avgitte varmen brukes til å varme vannet til varmeanlegget (radiatorer, gulvvarme og varmtvannsbeholder). Deretter kan kjølemiddelet sendes i retur til fordamperen igjen.

4. REDUKSJONSVENTIL
En trykkregulerende ventil regulerer flyten på kjølemiddelet. Når kjølemiddelet har avgitt varmen sin, slipper ventilen det tilbake i systemet, slik at det kan varmes opp igjen.

Ta hensyn til naboene

Det er ofte et litt oversett aspekt ved varmepumper: Utedelen på mange modeller støyer nokså mye, og hvis mange av naboene har en varmepumpe med en utedel, blir det raskt en evig konsert av susing i nabolaget.

Årsaken er ofte de ekstra tusenlappene som må betales for å kjøpe en støysvak modell, men i lengden vil både du og naboene dine angre på denne sparsommeligheten.

Informasjon om støynivået i desibel (dB) finner du på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet.

55 dB uten skjerming

Hvis det plasseres en varmepumpe med et støynivå på 55 dB inn mot veggen på huset med det mørke taket, vil naboen få en del støy inn i hagen sin.

I utgangspunktet bør ikke støyen som krysser hekken overstige 35 dB – da tar du rimelig hensyn. En varmepumpe med lavere støynivå er selvsagt en løsning, men skjerming kan også hjelpe mye.

  • Støyen er 35 dB midt i hagen til naboen uten skjerming av varmepumpen.

55 dB med skjerming

Ved å skjerme varmepumpen med en vegg foran den, reduseres støyen mye. Varmepumpen står dog tett på tomtegrensen, og det kommer fortsatt en del summing fra pumpen inn til naboen. Kanskje bør du derfor finne en annen varmepumpe, med en utedel som støyer mindre.

  • Støyen er oppe i 35 dB et lite stykke inn i hagen til naboen.
  • Tett på hekken er støyen høy.

45 dB uten skjerming

En støysvak varmepumpe med et støynivå på bare 45 dB, reduserer støyen til nesten ingenting. Her er det ikke engang behov for skjerming. Prisen på pumpen er nok litt høyere, men det er sannsynligvis en god investering for å bevare et godt naboskap.

  • Det slipper stort sett ingen støy inn til naboen.
  • Kun helt tett på hekken vil varmepumpen kunne høres.

Er det en løsning for deg?

HAR DU RADIATORER ELLER GULVVARME?

Jo lavere vanntemperatur pumpen skal produsere, desto mer effektiv er den. Gulvvarme fungerer godt med en varmepumpe, mens radiatorene kanskje bør skiftes til mer effektive modeller hvis de er laget for en oljefyr.

Du kan teste det ved å skru ned fremløpstemperaturen til for eksempel 50 grader en kald dag. Kan du fortsatt holde varmen i huset, trenger du ikke å bytte ut radiatorene.

ER HUSET GODT ISOLERT?

På grunn av en lavere frem- løpstemperatur på vannet til oppvarming, skal huset være tett og godt isolert.

HAR DU MULIGHET FOR FJERNVARME?

Kan du nå, eller om få år, kunne koble deg til fjernvarmenettet, er det et alternativ du bør vurdere i stedet.

Slik velger du varmepumpe

  1. Effektivitet
  2. Effekt
  3. Støy

Effektivitet, effekt og støy er viktige parametre når du skal velge varmepumpe. Installasjonen skal utføres av fagfolk, så du skal finne en sertifisert installatør, som også kan gi deg gode råd. Men det skader jo ikke å vite litt på forhånd, før du skal du skal investere kanskje 100.000 kroner.

1. SCOP (Seasonal Coefficient of Performance)

SCOP er et uttrykk for hvor effektiv en varmepumpe er til å lage varme, sett over et helt år. Jo høyere denne verdien er, desto mer effektiv er varmepumpen.

Du finner ofte to tall for verdien: ett for gulvvarme og ett for radiatorvarme. SCOP-verdien for gulvvarme vil alltid være høyest, fordi varmepumpen her kan nøye seg med en lavere fremløpstemperatur på vannet som skal brukes i varmeslangene. SCOP-verdien bør være et av de viktigste parametrene når du skal velge varmepumpe.

Eksempel
En varmepumpe med en SCOP-verdi på 5, avgir 5 kW for hver kW den forbruker. Husk at det høyeste SCOP-tallet gjelder for gulvvarme. Tallet for radiatorer er alltid lavere.

2. EFFEKT

Varmepumpens effekt måles i kilowatt (kW). For å vite hvor stor effekt varmepumpen din bør ha, skal du ta utgangspunkt i størrelsen på huset, hvor godt isolert det er og om du har gulvvarme eller radiatorer.

Eksempel
Som en tommelfingerregel bør varmepumpen levere 40 watt per kvadratmeter bolig i et velisolert hus.

I et 150 kvm stort hus: 40 x 150 = 6000 watt eller 6 kilowatt.

Du bør alltid få utført en energivurdering av huset ditt, før du velger varmepumpe. Snakk med en energirådgiver eller installatøren om det.

3. STØY

Både for din egen og naboene dine sin skyld, bør du se på varmepumpens støynivå, som oppgis i desibel (dB). Husk at desibelskalaen er logaritmisk, slik at en stigning på 3 dB tilsva- rer en fordobling av støyen. Det er altså stor forskjell på for eksempel 45 og 55 dB.

Eksempel
40 dB: et kjøleskap. 50 dB: dempet samtale. 60 dB: normal samtale på én meters avstand.

LES OGSÅ: Slik unngår du støy fra varmepumpen

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Varmepumpe