1. Frodig og fargerikt – ram inn med planter
Lavendel er ei fin kantplante - så frodig og fargerik at den trekker en tydelig grense mellom bed og plen.
Blomstrende overganger mellom bed og plener er både praktiske og vakre. Når du bare satser på tette og robuste planter som gressklipperen kan komme inn under, skjuler plantene nemlig overgangen mellom plenen og bedet slik at det ikke blir nødvendig å klippe kantene igjen.
Stauder er det naturlige valget til levende kanter. De kommer igjen år etter år, og det er mange sterke sorter å velge mellom. Men må du kjøpe staudene, kan det bli dyrt å kante et stort bed. Sats derfor gjerne på stauder som det er lett å ta stiklinger av, for eksempel lavendel eller honningsalvie. Da kan noen få morplanter bli til en frodig kant på noen få år. Som hovedregel skal du holde deg unna høye og viltvoksende stauder. De vil snart bli så store at de velter ut over plenen eller stiene. Og som alltid gjelder det å fi nne planter som trives der du bor. Spør erfarne hagefolk.
Gode stauder til kanter
■ Lavendel, Lavandula
■ Honningsalvie, Salvia superba
■ Isop, Hyssopus officinalis
■ Praktblåkoll, Prunella
■ Stor stjerneskjerm, Astrantia major
■ Marikåpe, Alchemilla mollis
■ Hjertebergblom, Bergenia cordifolia
2. Store steiner med karakter
Praktisk og pent: De store, runde steinene gir steinbedet en markant avslutning mens båndet av gatestein holder gresset unna. Er du heldig, kan du få slike store, runde steiner gratis hos noen som vil bli kvitt dem.
Store steiner gir hagen stil - ikke minst når de som her danner rammen rundt et steinbed med steinbedplanter og små, eviggrønne trær. Problemet er bare at en slik steinkant er upraktisk når den grenser opp mot en plen - gresset gror inn og opp mellom steinene og må klippes med saks for å holdes nede.
Heldigvis er ikke dette problemet større enn at det kan løses - med en kant av gatestein mellom de større steinene og plenen. Sett gatesteinene så lavt at du kan kjøre på dem med det ene hjulparet på gressklipperen. Da kan du slå kanten sammen med resten av plenen og nøye deg med å stikke kanten ren en sjelden gang innimellom, hvis gresset vokser inn over gatesteinene.
Legg de store steinene i minst 10 cm sand. Snu steinene slik at de får tyngden inn mot bedet - det gir det mest stabile resultatet. Legg så gatesteinene i et bånd foran, og bank dem ned i sanden.
3. Mur med mosaikk
En støttemur kan holde på jorda dersom hagen skråner. Og så kan den spre glede og godt humør hvis den som her forvandles til et fargesprakende innslag med gamle potteskår.
Skal mosaikkmuren holde i mange år i norsk klima, stilles det krav til oppbyggingen: Begynn med å grave ei 90 cm dyp renne, og støp så et fundament av betong (1 del sement og 3 deler sand til 5 deler stein). Så bygges muren opp av grunnmursblokker som også fylles med betong. Sett den første rekka med blokker i tørrbetong (0-4 mm) eller i sementmørtel (1 del sement til 3 deler sand) for å få den helt vannrett. Legg eventuelt armeringsjern i den øverste rekka for å forebygge sprekker.
Når muren er reist, kommer den kreative delen av prosjektet med å skape en fargesprakende hagemur: Legg egnet fliselim på muren med en meget grov tannsparkel (7 x 7 mm), og trykk skårene godt fast i limet. Kjøp så en sekk fugemørtel til utendørs bruk, og press mørtelen godt inn mellom skårene med en bløt gummisparkel. Når mørtelen er stivnet litt, jevnes overflata med en svamp vridd opp i vann. Til slutt må du polere hvert enkelt potteskår med en bomullsklut - det gjør du når mørtelen har tørket så lenge at den har blitt hvit.
Muren fylles med minner: Gamle baderom og kjøkken kan leve videre som mosaikk. Og yndlingskoppen som ble ødelagt i oppvasken i fjor, kan få en hedersplass på hjørnet. Men vær klar over at alle skår må stamme fra hardbrent keramikk eller porselen. Ellers vil de suge vann og skalle av i frost.
4. Kjøkkenhage i kasser
Faste karmer rundt grønnsakene holder på jorda og gjør kjøkkenhagen lettere å stelle. Lag helst kantene av tre som ikke trenger trebeskyttelse eller impregnering, for eksempel lerk. Kantbordene skrus fast til stolper som bankes ned i jorda i hjørnene av kassene og på langsidene.
Grønnsaker kan naturligvis stå i lange rader i en tradisjonell kjøkkenhage. Men ofrer du tid og penger på å lage kanter av tre til sengene, oppnår du mange fordeler.
Når du først har laget sengene, og jorda er forbedret med god mold eller kompost, blir det mindre arbeid i kjøkkenhagen. Det tunge gravearbeidet vår og høst er ikke så nødvendig fordi jorda fortsetter å være porøs når ingen tråkker på den.
Den gode, løse jorda gjør også at du kan så og plante tettere - og slik høste mer. Røttene vil nemlig søke i dybden i stedet for ut til sidene når de har mulighet for det.
Endelig sparer du både gjødsel og kompost fordi næringsstoffene ikke går til spille på et stort område som også omfatter gangarealer.
Det er ikke helt likegyldig hvor store sengene lages. Du skal kunne nå inn til midten av kassa fra begge sider uten for store anstrengelser. Og derfor er en bredde på 90-120 cm som regel passende. Pass også på at sengene ikke blir så lange at du fristes til å tråkke inn på dem i stedet for å gå utenom. Høyden på kantene kan være fra 15 til 30 cm.
5. Knivskarpe kanter
Snorrette gresskanter er selvsagt i en velstelt hage. Du trekker en skarp grense mellom bed og plener slik at linjene i hagen kommer tydelig fram. Du kan sikre linjene en gang for alle med plastkanter som bankes ned i bakken og hindrer gresset i komme inn i bedet.
De fleste hageeiere liker godt snorrette og skarpe kanter på plenen. Men de færreste liker å bruke tiden på å klippe kantene med saks eller stikke dem rene med en spade.
Tilhører du flertallet, kan det være grunn til å investere i en plastkant som holder gresset på plass. Slike kanter finnes nå i mange forskjellige utgaver. Pass på at kanten er så solid at den kan bankes godt ned i bakken, og så fleksibel at den kan formes etter bedet. Hører du til dem som hater plast, kan du bruke skiferstein eller forsøke å finne plater i metall som kan brukes.
En solid kant kan bankes godt ned i bakken. Her er platene av plast, og skjøtene av aluminium. Det finnes flere typer på markedet.
6. Bånd av stein
Bed bak belegningssteinene. Kantsteinene av betong gir en visuell avgrensing av terrassen, samtidig som den holder jorda i bedet vekk fra terrassen.
Mange steinterrasser blir enda finere med en markant avslutning, for eksempel i form av en rekke belegningsstein i betong som hever seg over resten. Slike kanter lages som regel av stein i samme farge som resten av terrassen. Men tenk over om resultatet kanskje blir enda bedre med en kontrastfarge som også kan brukes andre steder i belegningen.
Sterk kant av betong. Belegningstein av betong bør hvile på et fast underlag av stampet sand. I tillegg plasseres steinene i jordfuktig betong. Pass på at betongen går godt opp foran steinene på den siden som vender inn mot bedet. Det øker sjansen for at kanten blir stående der den skal.
7. Fint med flettverk
Pilkvister flettet som tau. Pilkvistene flettes i tykke bunter slik at resultatet minner om tau verk. Pinnene bør ha en diameter på 4-6 cm og være av lerk, pil eller vanlig trykk-impreg nert furu, bankes 30-40 cm ned i bakken. Avstanden mellom pinnene er 15-20 cm.
Kanter som du fletter f.eks. av pil (arter i samme slekt som selje), hører ikke med til dem som holder lengst. Men de er ikke dyre, og heller ikke så vanskelige å lage. Derfor kan du flette nye, vakre kanter når de gamle er ødelagt etter noen år.
Størst holdbarhet får du ved å flette med en kraftig pilkvist (minst en cm i diameter). Dessuten er det en fordel å fôre kanten med plast slik at jorda ikke ligger direkte opp mot pilkvistene.
Slik fletter du bedkanten:
Legg to bunter av 3 til 6 pilkvister med den tykke enden bak pinnene til venstre der flettverket begynner. Flett den ene bunten (den mørke på tegningen) fram foran den andre pinnen og tilbake bak den tredje. Flett på samme måte med den andre (lyse) bunten, men en stolpe forskjøvet. Fortsett nå to stolper fram med den mørke, så to stolper med den lyse og så videre. Vri etter hvert buntene vekk fra deg selv - for da vil de to buntene slynge seg rundt hverandre og låse stolpene. Legg til nye kvister slik at buntene holder tykkelsen. Klipp av ved den siste stolpen.
