Innholdsoversikt
1. Trussel ovenfra
Hvorfor truer vannet?
Nedbørsmengden har økt fordi temperaturen stiger. Det betyr at atmosfæren holder på mer fuktighet, samtidig som fordampingen fra jordoverflaten øker. Nedbøren forventes å øke med ytterligere 8-18 % i løpet av resten av århundret, avhengig av hvor flinke vi er til å ta riktige klimavalg. Enda verre for deg som huseier er det at den økte nedbøren vil være konsentrert i langt flere skybrudd enn vi historisk har opplevd. Toppbelastningen på avløpsnettet vil derfor bli både kraftigere og hyppigere.
Slik løser du det
De store nedbørsmengdene skaper problemer hvis de ikke ledes effektivt bort fra takflaten, og hvis avløpsnettet overbelastes utover sin kapasitet. Løsningen ligger i å kunne avlaste kloakksystemet og sørge for at takrennene er riktig dimensjonert for de nye forholdene.
Takrenne
Slik gjør du: Bytt ut takrennen med en større. Tidligere anbefalte man størrelse 11, men nå gir 12 god mening.
Derfor virker det: Det øker kapasiteten betraktelig. Hvis du velger størrelse 12 i stedet for 11, kan den faktisk avlede 50 prosent mer vann.
Grønt tak
Slik gjør du: Når du trenger et nytt tak, kan du for mange hustyper legge et levende tak.
Derfor virker det: Et typisk grønt tak kan oppta rundt 50 % av regnvannet i løpet av et år. Under skybrudd er effekten imidlertid mer begrenset.
2. Trussel fra siden
Hvorfor truer vannet?
Trusselen fra siden skyldes en kombinasjon av flere ting. Den økte nedbøren fører til at overflaten blir mettet, slik at vannet samler seg og presser mot husveggen fra siden. Stigende grunnvann gjør det vanskeligere for vannet å sive ned, slik at kjellerveggen ender opp med å være under konstant vannbelastning, noe som uunngåelig gjør at fukt siver gjennom. I tillegg betyr flere områder med steinbelegninger at det er færre steder for vannet å sive ned. Derfor kan det ende opp med å samle seg i dammer mot husveggen.
Slik løser du det
To ting kan forhindre at vann på utsiden forårsaker fuktproblemer i kjelleren. Enten må innsiden bli bedre til å avvise og holde fukten ute, eller så må vannet på utsiden av veggen ledes bort slik at det ikke presser seg inn i husveggen.
Den mest effektive løsningen er å drenere vannet bort med en drenering, men det er et stort og kostbart prosjekt.
Drenering
Slik gjør du:
Det er en omfattende jobb som er både kostbar og arbeidskrevende. Det må graves langs hele husets grunnmur slik at det kan legges ned drensrør. I tillegg må det graves ut til en avløpsbrønn, dit drensrørene skal lede vannet. Til slutt kobler du brønnen til et avløpssystem.
Når du har gravd ut grunnmuren under bakkenivå, er det en god idé å montere isolasjonsplater samtidig. I tillegg til å isolere, holder de isolasjonsplatene også vannet ute.
Derfor virker det:
Dreneringen fungerer som en slags nedgravd takrenne som leder vannet bort fra huset ditt. Økende nedbør og grunnvannsnivåer øker vanntrykket på husets grunnmur. Hvis vannbelastningen blir høy nok, vil fukt uunngåelig sive inn gjennom kjellerveggene.
I mindre grad resulterer dette i avskalling av puss og dårlig inneluft, mens det i verste fall fører til oversvømte kjellere. Ved å hele tiden lede vannet bort fra veggene forhindrer du at det trenger inn. Hvis du i tillegg monterer vanntette plater på den utgravde veggen, har du gode muligheter til å unngå problemer med vann fra utsiden.
LES MER: Unngå vann i kjelleren
Vanntett puss
Slik gjør du:
Slå av den gamle, løse pussen og puss kjellerveggene med en vanntett puss i stedet. Når pussen er helt tørr etter en ukes tid, kan den males over med en diffusjonsåpen maling.
Derfor virker det:
Fukt i kjellerveggene fra siden kommer fra regnvann og høyt grunnvann. I moderate mengder kan dette stoppes med den spesielle vanntette pussen, som kan holde fuktigheten ute, men som fortsatt er gjennomtrengelig.
Hvis vannbelastningen er svært høy, vil løsningen være utilstrekkelig, og du må etablere drenering eller forbedre den gamle.
Linjedrenering
Slik gjør du:
Fjern stein og avrettingsgrus slik at avløpssrennen kan støpes fast i betong. Marker høyden på belegningen ved å strekke ut en snor som du sikter etter. Rennen skal trykkes ned slik at den ligger 3-5 mm lavere enn belegningen. Når betongen er tørr, fyller du på med avrettingsgrus og plasserer belegningssteinene slik at de ligger tett inntil risten.
Derfor virker det:
Steinbelegninger hindrer vann i å trenge inn. Det må ledes bort, ellers risikerer du at det renner mot huset eller samler seg i pytter der det kan undergrave grusen. Linjeavløpet samler opp vannet og leder det til et avløpssystem.
3. Trussel nedenfra
Hvorfor truer vannet?
I et land som for eksempel Danmark, har grunnvannsspeilet steget dramatisk. I løpet av de siste 30 årene har det kommet 1 meter nærmere overflaten og ligger nå i gjennomsnitt bare 1,5 meter under. Dette skaper problemer i kjellere og hager. Hvis grunnvannsspeilet står høyt, kan ikke vannet sive ned i grunnen som tidligere.
Du kan komme i en situasjon der kjellergulvet blir fuktig i perioder med mye regn, og at hagen står helt eller delvis under vann.
Slik løser du det
Du må sørge for at grunnvannet ikke kan nå et kritisk høyt nivå i kjelleren. Dette kan gjøres ved å samle det opp og kontinuerlig pumpe det bort når det nærmer seg. I hagen må du hjelpe vannet med å sive ned i grunnen i stedet for å samle seg på overflaten.
Når jorden er mettet nedenfra, siver vannet saktere ned. Derfor kan det være nødvendig å unngå belegningsstein og i stedet armere gressplenen og lage regnvannsbed i hagen der vannet kan samles opp uten å være et problem.
Innvendig drenering
Slik gjør du:
Problemer oppstår typisk hvis du ønsker å senke gulvnivået i kjelleren for å oppnå en bedre takhøyde. Hvis grunnvannsspeilet er høyt, blir det et problem når du senker gulvhøyden. Det økte trykket fra grunnvannet rett under gulvet kan føre til fuktige gulv og områder der vann faktisk kan sive opp gjennom sprekker.
Under gulvet legges det drensrør som leder grunnvannet til en brønn, hvorfra det pumpes videre til et avløpssystem. Brønnen er her plassert innendørs i kjellerens tekniske rom, men kan også plasseres utendørs hvis det er plass ved siden av kjellerrommet..
Derfor virker det:
Høyden på grunnvannet varierer mye avhengig av både årstid og hvor regnfull periode vi er inne i. Når grunnvannet stiger over høyden på drensrørene, renner vannet inn i dem og blir kontinuerlig ført bort.
Brønnens pumpe aktiveres når den er fylt over et visst nivå, slik at det skjer en konstant drenering av grunnvannet når det kommer for nær gulvnivået. På den måten unngår man press nedenfra, noe som ellers kan føre til at vann trenger inn i sprekker og fukter opp gulvet.
Gressarmering
Slik gjør du:
Oppbyggingen er den samme som om du skulle legge steinbelegning. Du må grave deg ned til fast grunn, legge ut et bærelag og til slutt plastarmeringen, som fylles med jord og gressfrø. Når gresset vokser opp, blir armeringen nesten usynlig..
Derfor virker det:
Hver gang du fjerner et område med planter eller gress for å lage en steinbelegning, blir det et mindre område som kan absorbere den samme mengden regn.
Når du legger gressarmering på et område, kan regnet sive gjennom, men det har fortsatt nok styrke til at det kan brukes til parkering, uteplass eller gangvei.
Regnvannsbed
Slik gjør du:
Regnvannsbedet graves ut på et lavt punkt i hagen slik at nedbøren ledes til området enten av seg selv eller via en rekke kanaler.
I bedet blandes det inn grus i det øverste laget slik at vannet lettere kan trenge ned. Plant stauder, gress og busker som tåler perioder med mye vann og perioder med uttørking.
Derfor virker det:
Vannet ledes bort fra overflaten, der det ellers kan risikere å oversvømme hagen eller ende opp i huset. Mye av vannet absorberes av plantenes røtter, mens resten siver ned til grunnvannet.
LES OGSÅ: 5 måter å drenere plenen på
Klimaet i Norge
Norges klima er, til forskjell fra Danmarks og Sør-Sveriges, preget av store motsetninger som skyldes landets geografiske forhold. Dype fjorder og markerte dalfører med høye fjellpartier imellom er viktige faktorer. Fjellenes skjermende virkning gjør at store deler av landet, særlig Østlandet og Finnmarksvidda, får et langt mer kontinentalt preg enn avstanden fra kysten skulle tilsi. Fjellene virker også sterkt inn på nedbørfordelingen.
Variasjonene fra år til år er store, særlig i de nordlige landsdelene. Noen vintrer kan det herske en mild vestlig værtype, andre vintrer kan domineres av kalde kontinentale luftmasser fra øst. Nedbørfordelingen er nær knyttet til vindforhold og topografi. Innenfor vestkysten, der nedbør- og bygeområder forsterkes ved heving mot fjellene, finner man maksimalsoner med over 2000, stedvis over 3000 millimeter som normal årsnedbør. I regnskyggen øst for Breheimen faller det til dels under 300 millimeter per år. Fra 500 til 1000 millimeter er vanlig årsnedbør over de viktigste jordbruksstrøkene.
Den store nedbøren i fjellet gjør at gjennomsnittet for hele landet kommer så høyt som cirka 1400 millimeter per år. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst på ettervinteren og om våren. Typiske innlandsstrøk får mest i juli og august. Det årlige antall dager med nedbør er cirka 100 i innlandet, 150 i en sone innenfor kysten, og over 200 enkelte steder langs vestkysten.*
I et flatt land som Danmark, med ensartet geografi, er det enkelt å måle høyden på det såkalte grunnvannsspeilet.
Målinger der viser at dette nivået har steget 1 meter de siste 30 årene, slik at det nå ligger bare 1,5 meter under overflaten i gjennomsnitt. Høyt grunnvann betyr at det i våte perioder kan stige opp til overflaten og gjøre det vanskelig å bli kvitt vannet.
*Kilde: snl.no
