Grønne tak har den fordelen at de holder på mye av nedbøren som faller på taket – ofte mer enn halvparten.

Grønne tak har den fordelen at de holder på mye av nedbøren som faller på taket – ofte mer enn halvparten.

Hold på vannet med et grønt tak

Med et grønt tak, sender du 60 prosent av regnvannet tilbake til atmosfæren. Et grønt tak består for eksempel av matter med planter (sedummatter) som holder på vannet, slik at det ikke renner rett ned i takrennene og belaster avløpssystemet.

De grønne plantene produserer oksygen, og er samtidig med på å redusere CO2-innholdet i luften. Hvis taket heller under 27 ° og tåler en belastning på 50 kg per m2, så er denne grønne løsningen en mulighet. Et annet alternativ er det klassiske torvtaket, som for eksempel mange som bygger hytte velger. På et moderne bolighus, vil et sedumtak gi et mer tidsriktig uttrykk.

Konklusjon: Du avlaster avløpssystemet, du produserer frisk luft – og du får et flott, grønt tak, som faller i ett med naturen.

Åpne ”utette” belegninger

En åpen belegning (også kalt permeabel) lar vannet sive rett ned i bakken, i stedet for at det renner dit du ikke vil ha det. Den mest kjente formen for permeabel belegning er armert gress, som du for eksempel kan ha i innkjørselen foran huset. Der passer den godt, men den passer ikke like bra på terrassen. Der kan du til gjengjeld få flere forskjellige typer belegningsstein. De legges med en 2 cm fuge, og tillater at regnvannet renner ned under belegningen.

Steinene legges nesten som alle andre steiner, men fugesanden, avretningslaget og bærelaget er av en drenerende type, som ikke inneholder finmasse. Det er grusen som tillater vannet å trenge ned i bakken. Bor du på et sted det regner mye i perioder, kan du også legge drenering under belegningen. Da kan den transportere vekk vann i perioder med ekstremt mye nedbør.

Konklusjon: En opplagt mulighet hvis du vil ha større arealer belagt med stein, og ønsker å fjerne vannet raskt.

Større takrenner og flere nedløpsrør

Hvis takrennene ikke kan henge med, renner vannet over kanten og skader huset ditt. Du kan bytte ut takrennene til noen som er større. For eksempel kan du gå fra 10 til 14 cm renner, som gir en økning på 40%. Men du kan også sette opp flere nedløp, etter at du har funnet ut hvordan du får ført vannet vekk fra nedløpene (for eksempel til en dreneringskum).

Går du fra ett nedløp til to, kan du avlede dobbelt så mye vann.

Går du fra ett til to nedløp, kan du avlede dobbelt så mye vann. Skifter du til større renner, må du også skifte rennekrokene. Det kan hende det betyr at du også må skifte takfotbeslag, eventuelt kan det igjen bety at du må gjøre et inngrep i den nederste delen av takflaten. Sjekk løsningen hos deg, og spør der du kjøper takrenner.

Konklusjon: Du kan avlede fra 40-100 % mer vann fra taket med større takrenner og flere nedløp.

Utnytt vannet med et regnbed

Du gjør miljøet en tjeneste ved å lage et regnbed og utnytte regnvannet i stedet for å lede det til avløpssystemet.

Et regnbed er en liten forsenkning i hagen, som du leder regnvannet fra taket til. Det er bare å lede vannet fra nedløpsrøret ned i en renne, som fungerer som et lite vannløp gjennom hagen, ned til regnbedet.

Det betyr at regnbedet må plasseres i en lavere del av hagen enn bunnen på nedløpet, slik at vannet fra taket fritt kan renne til det. Et regnbed skal dimensjoneres etter størrelsen på taket.

Et 200 m² tak krever et regnbed på 4 m³. Lager du et 20 cm dypt regnbed, tar det dermed 20 m² plass i hagen. Det kan ta imot vanlige regnskyll, men skal du være sikret mot skybrudd, skal du anlegge et større bed, og eventuelt drenere bedet og gi det et overvannsutløp.

Før du anlegger bedet, er det smart å gjøre en nedsivingstest, for å se hvor enkelt vannet siver gjennom massen der du vil ha bedet. Bedet anlegges i et stort hull, som er 40-50 cm dypt. Nederst ligger et 10-20 cm tykt lag grusblandet jord, og oppå et 10 cm tykt lag moldjord. Bedet plantes til med blomster som kan tåle å stå i både meget fuktig og i helt tørr jord. Det er nemlig ikke meningen at du skal behøve å vanne bedet når det ikke regner.

Konklusjon: Et regnbed er et flott element i hagen og en miljøriktig måte å kvitte seg med regnvannet på. Vann fra taket, fra terrassen eller fra innkjørselen – alt kan du lede til bedet.

Bruk regntønner

Sett en regntønne på et eller flere av nedløpsrørene og spar på vannforbruket. En enkel og rask måte å spare penger på, er ved å montere en regntønne. Ikke bare sparer du avløpssystemene for regnvann, men du får også masse gratis vann, som du kan bruke til å vanne hagen med fra tidlig sommer til sen høst.

Du sparer både vann- og kloakkavgift når du ikke skal bruke vann fra tappekranen, og det ender fort opp med å bli noen kroner i året. Alt du trenger er en tønne med tappekran i bunnen og en tilkobling til nedløpsrøret, som også sikrer at tønnen ikke renner over av vann. Et grovt filter som fjerner den verste skitten, er også smart.

Konklusjon: En regntønne hjelper deg å bli kvitt regnvann, og du får gratis vann til hagen. Det er et fint supplement til andre løsninger.

Rens avløpsrørene

Alle avløpsrørene under bakken bør renses jevnlig, gjerne både vår og høst, og eventuelt spyles rene med en vannslange, så du fjerner eventuell skitt som kan ligge i røret under bakken og sperre for vannet mot drenskummen.

Konklusjon: Avløpsrørene kan bli tette i løpet av året, og skal renses jevnlig. Ellers risikerer du overvann som kan skade huset ditt.

Samle vann i plastkassetter

Regnvann kan samles i plastkassetter i bakken, der det senere siver langsomt ut. Hvis tomten din tåler å få tilført store mengder vann, og hvis det ellers ikke er noen problemer med det, kan du grave ned noen store plastkassetter under gressplenen.

Regnvannet fra taket ditt føres via nedløpsrørene gjennom en brønn med et sandfilter ned i kassettene. Brønnen renser først vannet for urenheter, slik at plastkassettene ikke tettes igjen fra innsiden. Plastkassettene kobles sammen nede i bakken og pakkes inn i en dekkende fiberduk (geotekstil), som sørger for at det ikke kommer inn jord i kassettene fra utsiden.

Plastkassettene gir jorden tid til å suge opp regnvannet, så du slipper å føre det til kloakken.

Vi har ennå ikke sett denne løsningen i Norge, men med økte nedbørsmengder kan det kanskje hende det kommer hit også. Du klarer deg dessverre ikke med én kassett: Hvis du har et tak på 120 m², en hage på 600 m² og en terrasse på 30 m², krever det 17 kassetter. Regn med at du må grave opp 10-15 m³ jord, før kassettene kan plasseres i bakken.

Konklusjon: Kassettene kan ta imot alt vannet som lander på hustaket, hvis bakken omkring er egnet til det, og du bruker tilstrekkelig mange.