De finnes i alle varianter. Stikksag, sirkelsag, dykksag, eksentersliper og multisliper. Det er mer enn nok til å bli forvirret av, når du står foran hyllene i byggvarehuset. For hvilket verktøy skal du velge?
En båndsliper og en el-høvel er enkle å skille fra hverandre, mens en dykksag og en sirkelsag er til forveksling like. Det enkleste ville vært å kjøpe alt, men det har de fleste av oss verken plass eller råd til.
Vi har derfor funnet en rekke verktøy, som har det til felles at de kan løse noen av de samme oppgavene. I artikkelen som du kan laste ned her på siden, forklarer vi hva de kan brukes til og hvilke typer verktøy vi ville valgt.
Bor-/skrumaskin på 12 eller 18 volt?
Både 12- og 18-voltsmaskinene kan bore og skru i tre, gips og laminat. Det betyr likevel ikke at de er like. Det er nemlig forskjeller i både vekt, spennkraft og størrelse på maskinene.
12 VOLT
Har en arbeidsspenning på 12 volt og et maksimalt turtall på cirka 1500 omdr./ min. Har ofte en maksimal spennkraft på rundt 35 Nm og veier typisk et sted rundt 1,2 kg, inkludert batteri.
Velegnet til:
- De fleste bore- og skruoppgaver.
- Bore- og skruoppgaver på trange plasser.
- Å ta med seg på farten.
18 VOLT
Har en arbeidsspenning på 18 volt og en større motor enn 12-voltsmodellene, noe som gir en maksimal spennkraft på over 50 Nm. Det maksimale turtallet er rundt 2000 omdr./min., og vekten ligger på cirka 1,8 kg.
Velegnet til:
- Bore- og skruoppgaver i treverk - herunder hardt tre.
- Diverse monteringsoppgaver.
- Krevende oppgaver, der det skal skrus og bores i lenger tid om gangen.
Vi anbefaler:
Hvis du ikke står foran et omfattende prosjekt, der det skal skrus og bores i harde materialer, anbefaler vi en 12-voltsmaskin. Den klarer de fleste gjør det selv-oppgaver like bra som 18-voltsmaskinen. I tillegg er den både lettere og billigere.
Batteriklipper eller bensinklipper?
Gressklipperen er kanskje hageeierens viktigste verktøy, men med batteri bølgens inntog, sitter ikke bensindrevne gressklippere alene på tronen lenger.
BATTERI
Blir drevet av enten ett eller to batterier. Én opplading er for de fleste hageeieres vedkommende nok til å få slått hele gressplenen. I tillegg er den skånsom for miljøet og lett å håndtere.
Velegnet til:
- Gressplener under 600 m².
- Gress som ikke er altfor langt.
- Folk som har andre maskiner fra samme merke, som kjører på samme batteri.
- Ung som gammel, grunnet sin lave vekt.
BENSIN
Går på bensin og kan klare vesentlig høyere gress enn batterimodellen. Den er dessuten ikke like følsom overfor fuktig gress. I tillegg fungerer den overalt - langt unna stikkontakter for lading - så lenge du har bensin nok.
Velegnet til:
- Alle typer plener, og særlig store plener over 600 m².
- De som ikke klipper gresset så ofte, og dermed har bruk for å klippe høyt gress.
- Hytteeiere uten tilgang til strøm.
Vi anbefaler:
Batteriklipperen kan fint klippe en vanlig husplen - hvis du klipper den jevnlig - på én opplading. Den er dessuten miljøvennlig og enkel å manøvrere. Får du behov for å klippe et større område i ny og ne, kan du med fordel kjøpe et ekstra batteri.
Sirkelsag eller dykksag?
En sirkelsag og en dykksag har mange ting til felles. De kan lage lange, rette snitt med et anlegg eller en skinne. Dykksagen kan også dykkes ned på midten av en plate.
SIRKELSAG
Sirkelsagens spisskompetanse er å lage lange, rette snitt. Den maksimale skjæredybden er cirka 55 mm ved et snitt på 90°. Sagen kan dessuten vinkles i opptil 45° og sage gjæringssnitt.
Velegnet til:
- Lange, rette snitt (med føringsskinne eller anlegg).
- Kapping av plater.
- Deling av bord på langs.
- Å sage skrått.
DYKKSAG
Dykksagen er en videreutvikling av sirkelsagen. Den har dog fordelen av at sagbladet - sammen med motoren - kan dykkes ned gjennom sålen og videre ned i materialet. Du kan altså starte et snitt midt på en plate.
Velegnet til:
- Lange og rette snitt (med føringsskinne).
- Snitt midt på en plate - for eksempel til håndvask og platetopper.
- Å kappe lange rette snitt på avslutninger av gulv, tak og annet.
Vi anbefaler:
Begge maskiner kan med en føringsskinne lage helt rette snitt, skjære skrått og dele og kappe bord. Og det er tross alt det de fleste gjør det selvere oftest har behov for. Derfor anbefaler vi sirkelsagen, som er vesentlig billigere enn en tilsvarende dykksag.
Motorsag på batteri eller bensin?
En motorsag har alltid luktet bensin. Men med batterisagers stigende popularitet kan du nå få et støysvakt alternativ, som har mange av den klassiske sagens funksjoner.
BATTERI
Finnes i blant annet 18- og 36-voltsutgaver. Har normalt en sverdlengde på omkring 30 cm, og mange kan – alt etter tretykkelsen – kappe opptil 160 stokker på én enkelt opplading.
Velegnet til:
- Felling av trær med en stammediameter på opptil cirka 30 cm.
- Beskjæring.
- Kortvarig arbeid
BENSIN
Finnes i alle størrelser og prisleier. Skal du felle trær med en stammediameter på over 30-40 cm, og skal du hyppig sage i hardt tre, kan det være en fordel med en bensinmodell. Den spiser det meste, så lenge den får bensin.
Velegnet til:
- Felling av både små og store trær (avhengig av modellen).
- Å skjære i hardt tre, fordi den ikke går tom for strøm når den belastes.
- Langvarig arbeid.
Vi anbefaler:
Med mindre du skal felle trær som er større enn et lite epletre, så er batterisagen nok til de fleste hagefolk. Med et ekstra batteri, kan du sage og beskjære dagen lang. I tillegg er den både lettere og mindre støyende enn en bensindrevet motorsag.
Stikksag stav eller bøyle?
Stikksagen er uunnværlig, og uansett om du velger en stav-eller bøylemodell, blir den din beste venn. Det er dog stor forskjell på den ergonomiske utformingen på sagene.
STAV
Er den mest utbredte modellen blant håndverkere. Mange benytter seg av muligheten til å kunne snu sagen rundt og sage “nedenfra”, for å kunne se bladet og lage penest mulig snitt.
Velegnet til:
- Snitt fra undersiden.
- Tre, plast stål og aluminium.
- Lekter og bord, m.m.
- Å skjære hull i en plate - for eksempel til en håndvask.
- Å ta med på farten.
BØYLE
Kan det samme som stav modellen. Eneste forskjell er den ergonomiske utformingen som gjør at sagen betjenes med et bøylegrep. Bøylegrepet gjør det dog vanskelig å sage fra undersiden.
Velegnet til:
- Å sage i tre, plast, stål og aluminium, så lenge du velger det riktige bladet.
- Å kappe lekter og bord m.m.
- Å skjære hull i en plate - for eksempel til en håndvask.
Vi anbefaler:
Stikksagene er stort sett identiske, så det er i høy grad et spørsmål om hvilken modell du synes ligger best i hånden. Vi foretrekker dog stavmodellen, som er litt mindre og har den fordelen at den enklere kan brukes til å sage fra undersiden.
Eksentersliper eller multisliper?
Mens eksentersliperen har en roterende såle, fungerer multisliperen i større grad som en tradisjonell plansliper. Likevel med den forskjellen at den har en trekantet spiss.
EKSENTERSLIPER
Eksentersliperen har for lengst vist sin verdi som en effektiv allroundsliper. Den klarer både grove og fine slipeoppgaver, og rotasjonen sørger for at den “griper tak” i underlaget.
Velegnet til:
- Bord- og benkeplater og hagemøbler.
- Større overflater.
- Til å gi en siste finish, hvis du for eksempel har et materiale med en ujevn overflate.
MULTISLIPER
Multisliperen er liten, billig og hendig. Den kan, takket være den trekantede spissen, komme helt inn i hjørner, der andre slipemaskiner må gi opp. En lav vekt og et kompakt design gjør maskinen enkel å jobbe med.
Velegnet til:
- Lettere slipeoppgaver, der det ikke skal slipes vekk for mye.
- Sliping i hjørner.
- Å ta med på farten.
Vi anbefaler:
Mens eksentersliperen er smart til å slipe store flater og skape en flott finish, er multi-sliperen god til å komme inn i hjørner. Vi velger likevel den allsidige eksentersliperen, og allierer oss med litt sand papir og en slipekloss der den ikke kan komme til.
Båndsliper eller el-høvel?
Konstruksjonsmessig er ikke en båndsliper og en el-høvel så veldig like. De har likevel det til felles at begge er gode når det virkelig skal skrelles av noen millimeter.
BÅNDSLIPER
En båndsliper fungerer ved at et slipebånd trekkes rundt i høy hastighet. Den kommer til sin rett på store flater - som for eksempel gulv eller bordplater - som virkelig skal slipes til bunns.
Velegnet til:
- Grovt slipearbeid - for eksempel fjerning av malingsrester på gulv eller bordplater.
- Å utjevne “hule” gulvbord.
- Å spenne fast i en skrustikke med slipebåndet opp. På den måten kan den brukes som en forenklet benkesliper.
ELEKTRISK HØVEL
En elektrisk høvel har fordelen av at de roterende knivene kan senkes ved å dreie på en knapp. Med korrekt innstilling kan de fleste oppnå et godt resultat. Også selv om armkreftene kanskje ikke er hva de en gang har vært.
Velegnet til:
- Å høvle større flater.
- Å høvle ru planker glatte.
- Krevende oppgaver, der det skal høvles både mye og lenge.
Vi anbefaler:
El-høvelen er uunnværlig når du skal tilpasse diverse bord, lekter, lister og dører. Mange høvler kan fjerne opptil 2 mm i ett enkelt drag. Den er lett å justere, og på grunn av høyt turtall og en sterk motor, kan du jobbe lenge og effektivt uten å bli sliten i armene.
Slagbormaskin eller borhammer?
Både slagbormaskinen og borhammeren kan bore i betong. Men borhammeren kan også brukes til nedbryting. Det krever bare at den utstyres med en meisel.
SLAGBORMASKIN
Fungerer som en bor-/skrumaskin, men med den tilføyelsen at den også kan bore i både stein og betong. Sistnevnte funksjon er spesielt praktisk for dem som bor i et betonghus.
Velegnet til:
- De fleste bore- og skruoppgaver.
- Å bore i mur og betong.
- Å ta med på farten.
BORHAMMER
Er spesialdesignet til å bore i stein og betong. SDS-festet gjør at boret kan bevege seg frem og tilbake i borchucken mens du bruker den. En borhammer med meisel er i tillegg smart til nedbryting og for eksempel fjerning av fliser.
Velegnet til:
- Boreoppgaver i betong og stein.
- Nedrivingsoppgaver.
- Krevende oppgaver med mye boring i betong.
Vi anbefaler:
Hvis du ikke skal rive ned i stor skala, vil du sannsynligvis få mest glede av en slagbormaskin. Den borer hull i betongvegger og kan fint brukes til diverse bore-og skruoppgaver. Den kan i tillegg bore pene hull i fliser, noe en borhammer ikke kan.
Kapp-/gjærsag med eller uten uttrekk?
De fleste sager produseres med uttrekksfunksjon, som gjør det mulig å kappe enda bredere materialer. Det er smart, men det gjør sagen dyrere og den tar mer plass.
MED UTTREKK
Fordelen er at du kan trekke sagen 7-10 cm inn mot deg selv, før du trekker den ned og fører den gjennom materialet. Det blir altså mulig å sage i vesentlig bredere materialer.
Velegnet til:
- Lekter, lister, terrassebord, m.m.
- Brede snitt - opptil ca 30 cm i bredden.
- Helt rette snitt - hver gang.
- Å sage i vinkler.
UTEN UTTREKK
En kappsag uten uttrekk kan ikke kappe like brede materialer som en tilsvarende med uttrekk. Til gjengjeld er sagen normalt billigere, og den tar mindre plass i verkstedet, ettersom den ikke har sleider den kan trekkes ut på.
Velegnet til:
- Å kappe lekter, lister terrassebord m.m.
- Snitt på opptil ca 90 mm i bredden.
- Helt rette snitt - hver gang.
- Å sage i vinkler.
Vi anbefaler:
Har du muligheten, skal du velge en kappsag med uttrekk. Sagene kan det samme, men uttrekksfunksjonen gjør bare at du kan kappe vesentlig bredere bord. Vi vurderer at merprisen for en modell med uttrekk er vel anvendte penger.
