Dobbel carport i toppkvalitet

Lag en stabil bunn til betongplaten med et 10-15 cm tykt lag av pukk. Det hindrer fuktopptrekking i fundamentet.

Lag en forskaling som kapsler inn betongplaten. Forskalingen må være stivet opp slik at betongen ikke skyver den ut av form. Her støpes platen med en ferdigarmert betong som leveres med betongbil.

Bygg en sokkel av lecablokker når betongen er tråkkefast. Steinene settes i lim. Her kan eventuelle ujevnheter fra støpingen utjevnes, og sokkelen kan gjøres helt vinkelrett.

Skjelettet til carporten bygges av impregnerte 98 x 98 mm til hjørnestolper (B), bunnsvill og toppsvill, og 48 x 98 mm stendere (B1). Legg murpapp mellom sokkelen og bunnsvillen før den festes.

Rett opp bunnsvillen (A) først. Hvis bunnsvillen er 100 % i vater, er det mye enklere å bygge resten oppå. Etter at den er rettet opp, markerer du hvor stenderne skal stå og plasserer en vinkel ved siden av hver av dem, slik at de enkelt kan rettes opp og skrus på plass. Deretter kan toppsvillen monteres, før veggene til slutt stives opp med vindtrekkbånd.

Midt i carporten plasseres det fem bærende stolper (F), som boltes fast til fundamentet. Midtstolpene må være sterke og er derfor laget av to stykker 48 x 198 mm som er skrudd sammen.

Midtstolpene (F) har blant annet den funksjonen at de bidrar til å bære bjelkelaget til loftsrommet. På siden av stolpene boltes det fast dragere som bjelkelaget (G) kan skrus fast i.

I toppen av de bærende midtstolpene (F) skal mønebjelkene (E) boltes fast. De danner underlag for sperrene (D) og skal rettes opp slik at de ligger rett og vannrett.

I bunnen, der sperrene (D) treffer toppsvillen, lages det et såkalt salhakk. Det gjør at de to delene har best mulig kontakt og bidrar også til å låse konstruksjonen.

I mønet hviler de motstøtende sperrene (D) på hver sin mønebjelke (E). De skråskjæres, slik at de møtes midt mellom de to mønebjelkene, der de sammenføyes med spikerplater.

Når du har kappet til det første sperreparet (D), kan du teste om det passer på midten og i den andre enden. Hvis det ikke gjør det, betyr det at du må rette opp skjelettet litt med skråstivere. Alle sperrene skal nemlig lages helt likt, og skal passe alle steder.

Lag utstikket snorrett ved å slå en krittstrek fra gavlsperre til gavlsperre. Kapp deretter av alle sperreendene loddrett. Utstikket her er omtrent 50 cm.

Det faste undertaket lages her av 2. sortering av 19 x 148 mm faspanel (J). Denne løsningen er like bra som rupanel, og ofte billigere. Bordene spikres fast med spikerpistol med baksiden opp, og er raske å montere.

La bordene (J) være for lange i gavlene, slik at de stikker utover den siste sperren (D). Den enkleste og mest presise måten å kutte dem på er med en dykksag til slutt.

Takplatene av stål krever en undertaksduk. Fordi underlaget legges direkte på takbordene, må det være diffusjonsåpent ettersom det ikke ventileres nedenfra.

Produsenten av takplatene dikterer lekteavstanden, så her skal du følge veiledningen. Rennekrokene som bærer takrennene kan monteres direkte i kantbordet (L).

Stålplatene kan kjøpes i mange forskjellige typer og størrelser. Men uansett om det er lange eller korte plater, er de ganske enkle å montere. Det viktigste når du monterer platene, er forberedelsene. Rett opp alle lektene FØR du begynner. Ellers kan du lett ende opp med skjeve linjer som er vanskelige å rette opp.

For å dekke sperrene helt inn lages vindskiene av tre overlappende bord, og kantbordet av to. Et beslag som kjøpes sammen med takplatene dekker overgangen mellom takplatene og vindskiene.

Kledningen er en enkel liggende kledning (C) av overlappende rektangulære kledningsbord. De spikres direkte på stenderne. Hjørnene dekkes av to loddrette bord som skrus sammen.

Endeveggen, som lukker inn mot oppbevaringsrommet på loftet, kles også med liggende kledning (C). Det er ikke vindsperre på noen av veggene fordi alt er åpent. Hvis carporten lukkes og isoleres/kles på innsiden, skal det monteres vindsperre og avstandslister bak kledningen.