Elektrisk gulvvarme eller vannbåren gulvvarme?

Klikk på linken og kom direkte til avsnittet lenger ned i artikkelen.

Gulvvarme er for mange den optimale måten å få varmet opp boligen på, og fordelene med varme i gulvet er også store.

Det gir deg frihet til å innrede huset etter ditt eget hode, fordi du ikke trenger å avsette plass til ledninger, rør, panelovner og radiatorer. Gulvvarmen vil normalt også sikre deg lavere utgifter til oppvarming, fordi varmen fordeles jevnt i hele rommet, fordi du får mindre trekk i rommene og fordi vi aksepterer en litt lavere temperatur i et rom, hvis gulvet er varmt så du ikke fryser på føttene.

Gulvvarmens svake side er at det tar lenger tid å varme opp et rom med det, enn for eksempel med radiatorer, panelovner eller en varmepumpe.

Vannbårent har flere energikilder

Både ved nybygg og renovering er det som regel enkelt å etablere gulvvarme, slik at du slipper synlige varmekilder, med synlige rør og ledninger.

Det innlysende første spørsmålet vil alltid være om du foretrekker å varme opp gulvet med varmt vann, som føres rundt i gulvet gjennom slanger, eller med elektriske varmekabler.

Fordi du med en vannbåren løsning har muligheten til å varme vannet med for eksempel varmepumper eller fjernvarme, er det mulig å få rimeligere oppvarming enn med en ren elektrisk gulvvarme – som ikke har noen andre alternative energikilder enn strøm. Fremtidige strømpriser vet vi heller ikke noe om, men de blir sikkert ikke lavere.

Til gjengjeld er det som regel billigere og enklere å etablere elektrisk gulvvarme. I tillegg bygger elektriske varmematter mindre i høyden, noe som er en viktig betraktning mange steder.

LES OGSÅ: 4 typer gulvvarme på få millimeter

Varme rom eller lune fliser

Valget avhenger også av hvor mye energi du regner med å bruke på gulvvarme. Skal hele huset varmes opp av gulvet, blir energiforbruket til oppvarmingen stor, og da lønner det seg ofte å velge vann, hvis det er praktisk mulig.

Handler det i stedet bare om å gjøre flisene på et lite bad varme å trå på, skal du kanskje i stedet velge strøm. Ikke minst fordi elektrisk gulvvarme har den store fordelen at du kan slå på varmen, uten at du må sette i gang hele det store sentralvarmeanlegget, som kanskje er slått av om sommeren. Faktisk er forde­ len ved denne formen for lokal varme så opplagt, at den ofte blir brukt som supplering til vannbårne gulvvarmean­ legg, som en ekstra mulighet utenfor fyringssesongen. Da får du det beste fra begge løsninger på én gang - og du har gulvvarme på badet hele året.

LES OGSÅ: Etablering av innstøpt gulvvarme

1. Den sentrale styreenheten tenner og slukker varmen ut fra de informasjonene den får fra temperaturfølerne – og ut fra en masse andre forhold og instruksjoner i de mer kompliserte utgavene. De mest avanserte styringsenhetene, såkalte KNX-installasjoner, bruker temperaturmeldinger sammen med forprogrammerte ting, som å senke temperaturen om natten, bare å holde huset frostfritt i perioder, også videre. I tillegg til den trådløse informasjonen fra følerne, er KNX alltid klar til å motta instruksjoner fra PC-en eller mobilen din.
2. Shuntgruppen sikrer riktig temperatur i vannslangene ut fra de meldingene den mottar fra styreenheten. Hver shunt i gruppen er koblet til én krets (én gulvvarmeslange). I større rom vil det ofte være flere kretser (slanger). Med gulvvarme er du, i motsetning til radiatorer, nødt til å sikre en jevn temperatur over hele gulvet, og du skal unngå at gulvet varmes voldsomt opp hver gang luften i rommet blir for kald. Det sikrer shuntgruppen ved å stenge kretsen i gulvet fra sentralvarmeanlegget, og pumpe vannet i gulvkretsen rundt og rundt, til det skal varmes opp igjen. Da hentes det vann fra varmeanlegget.
3. Et moderne gulvvarmeanlegg kan kobles til smarthome-system og kan styres via wi-fi, for eksempel fra en smarttelefon.
4. Det varme vannet kan varmes opp av en hvilken som helst type sentralfyring: fjernvarme, bioolje, pellets, varmepumpe, eller noe annet.
5. Varmefordelingsplatene er nødvendige i lette trekonstruksjoner, der du ikke har betong til å fordele varmen fra slangene ut til sidene. Varme­fordelingsplatene er normalt av 0,5 mm aluminium, med spor i en bredde som gjør at de klemmer rundt den gjeldende varmeslangen. Varmeslangene trykkes på plass i spor i latene, slik at gulvet kan legges oppå.
6. Slangene med det varme vannet er i de klassiske løsningene gjerne et kraftig pex-rør på 20 mm, som enten er støpt inn i betong eller holdt fast i et lag bord eller plater under et flytende tregulv. Det kan være én enkelt lang slange, som snor seg hele veien rundt, men i større rom føres vannet ofte i flere kretser for å sikre en jevnere oppvarming. Hvis det er begrenset plass i høyden, kan vannet også føres i tynnere varmeslanger, ned til bare 8 mm.
7. En utendørs føler varsler den sentrale styringen om temperaturen utenfor huset. I anlegg med vann og tunge betonglag, er det en stor fordel at systemet på forhånd kan skru opp varmen, selv om kulden utendørs ennå ikke merkes inne i huset.
8. Et elektrisk varmelegeme, som kan varme opp vannet i gulvet i én enkelt krets, gir deg muligheten til å sette på gulvvarmen i utvalgte rom, selv om det sentrale anlegget er slått av. Dermed oppnår du den samme friheten som med de elektriske systemene, selv om du først og fremst varmer huset opp med den billigere energien fra for eksempel en bergvarmepumpe.
9. Betonglaget i den klassiske tunge utgaven av gulvvarme fordeler varmen effektivt. Jo tykkere betonglag, desto jevnere vil varmen bli fordelt – og desto lenger tid vil det gå før den forandringen du ønsker i temperaturen merkes i gulvet og senere i rommet.

LES OGSÅ: Etablering av gulvvarme under tregulv

Klikk på tallene på bildet under og les mer om elektrisk gulvvarme.

1. Varmekablene finnes som en enkel kabel som plasseres fritt og settes fast, men de fleste benytter varmekabler som er satt fast på et nett i regelmessige slynger. Nettet kan klippes fritt, bare det ikke klippes i kabelen. Dermed tilpasses varmematten etter rommet, før den dekkes med et lag gulvsparkelmasse, flislim eller lignende. Nettene kjøpes med den effekten som passer til stedet, for eksempel 100 watt per kvadratmeter. Nettene kan normalt seriekobles, og i endene er det kraftigere kabler som ikke varmes opp.
2. Elektriske varmekabler kan kun drives av bare strøm, og kobles til en strømkilde av elektrikeren.
3. “Kalde kabler” er kablene i endene av de elektriske varmelegemene. Kablene er forbindelsen til styringsenhet og strømforsyning. De er ganske enkelt ledninger så tykke at strømmen passerer gjennom dem med så liten motstand at de ikke varmes opp (i motsetning til varmekablene).
4. Her kan du stille inn den temperaturen du ønsker det skal være i rommet. Styringen er forbundet med gulv- og romfølere.
5. En temperaturføler nede i gulvet sikrer at gulvoverflaten ikke blir for varm. Føleren kan kombineres med en romføler, slik at den sentrale styringen tenner og slukker ut fra informasjon fra begge følerne. Gulvføleren er i mange tilfeller den eneste, og settes for eksempel til en temperatur som er 2-3 grader høyere enn temperaturen du ønsker i rommet.

LES MER: 24 eksperttips om gulvvarme