Hva skal du velge: Elektrisk eller vannbåren gulvvarme?

Med gulvvarme kan du innrede huset uten radiatorer eller panelovner. Det er enklest å etablere elektrisk gulvvarme, men i drift er vannbårent ofte billigst. Vi gjennomgår fordeler og ulemper ved de to typene gulvvarme.

Vannbåren varme vs varmekabler

Det er store fordeler ved å legge gulvvarme. Men skal du varme opp gulvet med vann eller varmekabler?

Klikk på linken og kom direkte til avsnittet lenger ned i artikkelen.

Gulvvarme er for mange den optimale måten å få varmet opp boligen på, og fordelene med varme i gulvet er også store.

Det gir deg frihet til å innrede huset etter ditt eget hode, fordi du ikke trenger å avsette plass til ledninger, rør, panelovner og radiatorer. Gulvvarmen vil normalt også sikre deg lavere utgifter til oppvarming, fordi varmen fordeles jevnt i hele rommet, fordi du får mindre trekk i rommene og fordi vi aksepterer en litt lavere temperatur i et rom, hvis gulvet er varmt så du ikke fryser på føttene.

Gulvvarmens svake side er at det tar lenger tid å varme opp et rom med det, enn for eksempel med radiatorer, panelovner eller en varmepumpe.

Vannbårent har flere energikilder

Både ved nybygg og renovering er det som regel enkelt å etablere gulvvarme, slik at du slipper synlige varmekilder, med synlige rør og ledninger.

Det innlysende første spørsmålet vil alltid være om du foretrekker å varme opp gulvet med varmt vann, som føres rundt i gulvet gjennom slanger, eller med elektriske varmekabler.

Fordi du med en vannbåren løsning har muligheten til å varme vannet med for eksempel varmepumper eller fjernvarme, er det mulig å få rimeligere oppvarming enn med en ren elektrisk gulvvarme – som ikke har noen andre alternative energikilder enn strøm. Fremtidige strømpriser vet vi heller ikke noe om, men de blir sikkert ikke lavere.

Til gjengjeld er det som regel billigere og enklere å etablere elektrisk gulvvarme. I tillegg bygger elektriske varmematter mindre i høyden, noe som er en viktig betraktning mange steder.

LES OGSÅ: 4 typer gulvvarme på få millimeter

Varme rom eller lune fliser

Valget avhenger også av hvor mye energi du regner med å bruke på gulvvarme. Skal hele huset varmes opp av gulvet, blir energiforbruket til oppvarmingen stor, og da lønner det seg ofte å velge vann, hvis det er praktisk mulig.

Handler det i stedet bare om å gjøre flisene på et lite bad varme å trå på, skal du kanskje i stedet velge strøm. Ikke minst fordi elektrisk gulvvarme har den store fordelen at du kan slå på varmen, uten at du må sette i gang hele det store sentralvarmeanlegget, som kanskje er slått av om sommeren. Faktisk er forde­ len ved denne formen for lokal varme så opplagt, at den ofte blir brukt som supplering til vannbårne gulvvarmean­ legg, som en ekstra mulighet utenfor fyringssesongen. Da får du det beste fra begge løsninger på én gang - og du har gulvvarme på badet hele året.

4 varianter

Uansett om du har et støpt gulv eller en konstruksjon på bjelker eller tilfarere, kan du legge gulvvarme. I begge tilfeller er utfordringen å isolere under varmen, så du ikke kaster bort penger på å varme opp kjelleren eller grunnen under huset. Varmen skal også fordeles så jevnt som mulig, så gulvet ikke får “kalde soner”.

Vann i betongdekke

Slangen fører det varme vannet rundt i en solid betongplate. Fordi betongen fordeler varmen effektivt, kan slangen legges med forholdsvis stor avstand. Til gjengjeld er det en treg varmekilde, da hele den tunge platen skal varmes opp (eller kjøles), før virkningen merkes i rommet. Oppå betongdekket kan du lime fliser eller parkett staver, eller legge et flytende tregulv.

Betonglaget må varmes opp før du får glede av varmen. Til gjengjeld blir varmen jevnt fordelt.

Vann i trekonstruksjon

Her legges slangene i et lag for seg selv, oftest enten adskilt av bord i passe tykkelse eller trykket ned i spor i sponplater. Oppå dette laget legger du et flytende tregulv, for eksempel et laminat klikkgulv. Fordi tre leder varme mye dårligere enn betong, krever denne oppbyggingen at slangene legges ned i tynne aluminiumsplater. De er formet slik at de klemmer rundt varmeslangene og fordeler varmen ut til sidene.

Aluminiumsplatene sørger for å fordele varmen under tregulvet.

Varmekabel i støpt konstruksjon

Kablene støpes fast i et tynt lag gulvsparkelmasse, før du legger på gulvbelegget. En opplagt variant er å støpe fast kablene på en isolerende plate, som er solid nok til å bære gulvet. Da slipper du å varme opp et tykt lag betong sammen med gulvet. Konstruksjonen kan også brukes under et flisgulv.

Varmekablene er støpt fast i et lag sparkelmasse.

Varmekabel på lett konstruksjon

Den enkleste måten å etablere gulvvarme på et eksisterende tregulv på, er med denne løsningen, der varmekabler innlagt i en aluminiumsmatte legges mellom det gamle gulvet og et nytt flytende tregulv, for eksempel et laminat klikkgulv. Mellom det gamle gulvet og varmematten legges et beskyttende og isolerende skumlag på minst 3 mm. Konstruksjo­ nen hever derfor gulvhøyden kun cirka 5 mm, pluss det nye klikkgulvet.

Aluminiumsmatten ligger rett under tregulvet, og fordeler varmen jevnt.

Vannbåren gulvvarme

Grunnleggende kan du varme opp gulvet ditt med enten varmt vann eller med strøm.

De vannbårne løsningene henter varme via et sentralt anlegg, som kan drives av alt fra pelletsfyr og bioolje, til varmepumper og fjernvarme. De elektriske systemene kan bare kobles til en strømkilde.

I begge tilfeller skal temperaturen styres via en termostat, som du kjenner fra også andre varmekilder.

Men en romføler er sjelden nok. Dels skal varmen fordeles jevnt, og dels er gulvvarmen så treg, at systemene også bør ta hensyn til utetemperaturen, slik at de kan skru opp og ned varmen allerede før temperaturskiftet påvirker temperaturen innendørs.

I dag snakker moderne system sammen trådløst - og de smarteste kan du også kontakte med mobilen.

LES OGSÅ: Spar på varmen med nye smarte termostater

Du kan legge varmeslangene selv

Hvis du allerede har et sentralvarmeanlegg, kan du legge varmerør der du vil etablere gulvvarme selv. Men gjør det i samråd med en rørlegger, og det er uansett rørleggeren som skal stå for tilkoblingen til både styrings- og varmeanlegget.

Varmen skal føres inn i gulvet, den skal fordeles jevnt i gulvet - og ikke minst skal du kunne styre hvor mye varme gulvet skal ha.

Klikk på tallene på bildet under og se en oversikt over den vannbårne gulvvarmens mange elementer.

  1. Den sentrale styreenheten tenner og slukker varmen ut fra de informasjonene den får fra temperaturfølerne – og ut fra en masse andre forhold og instruksjoner i de mer kompliserte utgavene. De mest avanserte styringsenhetene, såkalte KNX-installasjoner, bruker temperaturmeldinger sammen med forprogrammerte ting, som å senke temperaturen om natten, bare å holde huset frostfritt i perioder, også videre. I tillegg til den trådløse informasjonen fra følerne, er KNX alltid klar til å motta instruksjoner fra PC-en eller mobilen din.
  2. Shuntgruppen sikrer riktig temperatur i vannslangene ut fra de meldingene den mottar fra styreenheten. Hver shunt i gruppen er koblet til én krets (én gulvvarmeslange). I større rom vil det ofte være flere kretser (slanger). Med gulvvarme er du, i motsetning til radiatorer, nødt til å sikre en jevn temperatur over hele gulvet, og du skal unngå at gulvet varmes voldsomt opp hver gang luften i rommet blir for kald. Det sikrer shuntgruppen ved å stenge kretsen i gulvet fra sentralvarmeanlegget, og pumpe vannet i gulvkretsen rundt og rundt, til det skal varmes opp igjen. Da hentes det vann fra varmeanlegget.
  3. Et moderne gulvvarmeanlegg kan kobles til smarthome-system og kan styres via wi-fi, for eksempel fra en smarttelefon.
  4. Det varme vannet kan varmes opp av en hvilken som helst type sentralfyring: fjernvarme, bioolje, pellets, varmepumpe, eller noe annet.
  5. Varmefordelingsplatene er nødvendige i lette trekonstruksjoner, der du ikke har betong til å fordele varmen fra slangene ut til sidene. Varme­fordelingsplatene er normalt av 0,5 mm aluminium, med spor i en bredde som gjør at de klemmer rundt den gjeldende varmeslangen. Varmeslangene trykkes på plass i spor i latene, slik at gulvet kan legges oppå.
  6. Slangene med det varme vannet er i de klassiske løsningene gjerne et kraftig pex-rør på 20 mm, som enten er støpt inn i betong eller holdt fast i et lag bord eller plater under et flytende tregulv. Det kan være én enkelt lang slange, som snor seg hele veien rundt, men i større rom føres vannet ofte i flere kretser for å sikre en jevnere oppvarming. Hvis det er begrenset plass i høyden, kan vannet også føres i tynnere varmeslanger, ned til bare 8 mm.
  7. En utendørs føler varsler den sentrale styringen om temperaturen utenfor huset. I anlegg med vann og tunge betonglag, er det en stor fordel at systemet på forhånd kan skru opp varmen, selv om kulden utendørs ennå ikke merkes inne i huset.
  8. Et elektrisk varmelegeme, som kan varme opp vannet i gulvet i én enkelt krets, gir deg muligheten til å sette på gulvvarmen i utvalgte rom, selv om det sentrale anlegget er slått av. Dermed oppnår du den samme friheten som med de elektriske systemene, selv om du først og fremst varmer huset opp med den billigere energien fra for eksempel en bergvarmepumpe.
  9. Betonglaget i den klassiske tunge utgaven av gulvvarme fordeler varmen effektivt. Jo tykkere betonglag, desto jevnere vil varmen bli fordelt – og desto lenger tid vil det gå før den forandringen du ønsker i temperaturen merkes i gulvet og senere i rommet.

Elektrisk gulvvarme

Elektriske gulvvarmematter kan limes fast under gulvet eller legges som matter direkte under gulvbordene.

Den mest vanlige og best kjente for men for gulvvarme, er matten der gulvvarmekablene er satt fast til et nett, som bare rulles ut på gulvet. Der kan det for eksempel legges i en gulvspar sempel kelmasse eller også i flislimet, hvis det skal legges fliser. Gulvvarmemattene kjøpes i den størrelsen og med den effekten du har behov for, og prisene er fra cirka 300 kroner per kvadratmeter.

Hvis det skal legges gulvvarme under et parkettgulv, er denne løsningen smart: Varmekablene er lagt inn i en aluminiumsfolie, som fordeler varmen jevnt. Den legges bare på en tynn isolerende plate, som holder på varmen. Hele kon struksjonen bygger ikke mer enn 5-8 mm. Løsningen er normalt dyrere enn matter, og koster fra ca 500 kroner per kvadratmeter, avhengig av effekt.

Klikk på tallene på bildet under og les mer om elektrisk gulvvarme.

  1. Varmekablene finnes som en enkel kabel som plasseres fritt og settes fast, men de fleste benytter varmekabler som er satt fast på et nett i regelmessige slynger. Nettet kan klippes fritt, bare det ikke klippes i kabelen. Dermed tilpasses varmematten etter rommet, før den dekkes med et lag gulvsparkelmasse, flislim eller lignende. Nettene kjøpes med den effekten som passer til stedet, for eksempel 100 watt per kvadratmeter. Nettene kan normalt seriekobles, og i endene er det kraftigere kabler som ikke varmes opp.
  2. Elektriske varmekabler kan kun drives av bare strøm, og kobles til en strømkilde av elektrikeren.
  3. “Kalde kabler” er kablene i endene av de elektriske varmelegemene. Kablene er forbindelsen til styringsenhet og strømforsyning. De er ganske enkelt ledninger så tykke at strømmen passerer gjennom dem med så liten motstand at de ikke varmes opp (i motsetning til varmekablene).
  4. Her kan du stille inn den temperaturen du ønsker det skal være i rommet. Styringen er forbundet med gulv- og romfølere.
  5. En temperaturføler nede i gulvet sikrer at gulvoverflaten ikke blir for varm. Føleren kan kombineres med en romføler, slik at den sentrale styringen tenner og slukker ut fra informasjon fra begge følerne. Gulvføleren er i mange tilfeller den eneste, og settes for eksempel til en temperatur som er 2-3 grader høyere enn temperaturen du ønsker i rommet.

Slik legges elektriske gulvvarmematter

Det finnes elektriske gulvvarmesystem du kan legge selv, men de aller fleste system skal legges av en elektriker. Her ser du hvordan varmematter legges på et bad, der mattene rulles ut, klippes til og kobles sammen (hvis én matte ikke er nok).

El gulvvarme: Temperaturføleren limes fast 1

Temperaturføleren limes fast. Den skal ligge mellom varmekablene.

El gulvvarme: Nettet legges ut, og sparkel helles over 2

Nettet legges ut, og sparkel helles over. Mattene er klippet til (varmekablene må ikke klippes).

El gulvvarme sparkelmassen jevnes ut 3

Sparkelmassen jevnes ut. Når den er tørr, kan det legges fliser på gulvet.

Last ned magasinartikkel nå

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

    Les også:

    Mer fra kategorien Gulvvarme