Elektrisk gulvvarme eller vannbåren gulvvarme?

Grunnleggende kan du varme opp gulvet ditt med enten varmt vann eller med strøm.

De vannbårne løsningene henter varme via et sentralt anlegg, som kan drives av alt fra pelletsfyr og bioolje, til varmepumper og fjernvarme. De elektriske systemene kan bare kobles til en strømkilde.

I begge tilfeller skal temperaturen styres via en termostat, som du kjenner fra også andre varmekilder.

Men en romføler er sjelden nok. Dels skal varmen fordeles jevnt, og dels er gulvvarmen så treg, at systemene også bør ta hensyn til utetemperaturen, slik at de kan skru opp og ned varmen allerede før temperaturskiftet påvirker temperaturen innendørs.

I dag snakker moderne system sammen trådløst - og de smarteste kan du også kontakte med mobilen.

LES OGSÅ: Spar på varmen med nye smarte termostater

Du kan legge varmeslangene selv

Hvis du allerede har et sentralvarmeanlegg, kan du legge varmerør der du vil etablere gulvvarme selv. Men gjør det i samråd med en rørlegger, og det er uansett rørleggeren som skal stå for tilkoblingen til både styrings- og varmeanlegget.

Varmen skal føres inn i gulvet, den skal fordeles jevnt i gulvet - og ikke minst skal du kunne styre hvor mye varme gulvet skal ha.

Klikk på tallene på bildet under og se en oversikt over den vannbårne gulvvarmens mange elementer.

1. Den sentrale styreenheten tenner og slukker varmen ut fra de informasjonene den får fra temperaturfølerne – og ut fra en masse andre forhold og instruksjoner i de mer kompliserte utgavene. De mest avanserte styringsenhetene, såkalte KNX-installasjoner, bruker temperaturmeldinger sammen med forprogrammerte ting, som å senke temperaturen om natten, bare å holde huset frostfritt i perioder, også videre. I tillegg til den trådløse informasjonen fra følerne, er KNX alltid klar til å motta instruksjoner fra PC-en eller mobilen din.
2. Shuntgruppen sikrer riktig temperatur i vannslangene ut fra de meldingene den mottar fra styreenheten. Hver shunt i gruppen er koblet til én krets (én gulvvarmeslange). I større rom vil det ofte være flere kretser (slanger). Med gulvvarme er du, i motsetning til radiatorer, nødt til å sikre en jevn temperatur over hele gulvet, og du skal unngå at gulvet varmes voldsomt opp hver gang luften i rommet blir for kald. Det sikrer shuntgruppen ved å stenge kretsen i gulvet fra sentralvarmeanlegget, og pumpe vannet i gulvkretsen rundt og rundt, til det skal varmes opp igjen. Da hentes det vann fra varmeanlegget.
3. Et moderne gulvvarmeanlegg kan kobles til smarthome-system og kan styres via wi-fi, for eksempel fra en smarttelefon.
4. Det varme vannet kan varmes opp av en hvilken som helst type sentralfyring: fjernvarme, bioolje, pellets, varmepumpe, eller noe annet.
5. Varmefordelingsplatene er nødvendige i lette trekonstruksjoner, der du ikke har betong til å fordele varmen fra slangene ut til sidene. Varme­fordelingsplatene er normalt av 0,5 mm aluminium, med spor i en bredde som gjør at de klemmer rundt den gjeldende varmeslangen. Varmeslangene trykkes på plass i spor i latene, slik at gulvet kan legges oppå.
6. Slangene med det varme vannet er i de klassiske løsningene gjerne et kraftig pex-rør på 20 mm, som enten er støpt inn i betong eller holdt fast i et lag bord eller plater under et flytende tregulv. Det kan være én enkelt lang slange, som snor seg hele veien rundt, men i større rom føres vannet ofte i flere kretser for å sikre en jevnere oppvarming. Hvis det er begrenset plass i høyden, kan vannet også føres i tynnere varmeslanger, ned til bare 8 mm.
7. En utendørs føler varsler den sentrale styringen om temperaturen utenfor huset. I anlegg med vann og tunge betonglag, er det en stor fordel at systemet på forhånd kan skru opp varmen, selv om kulden utendørs ennå ikke merkes inne i huset.
8. Et elektrisk varmelegeme, som kan varme opp vannet i gulvet i én enkelt krets, gir deg muligheten til å sette på gulvvarmen i utvalgte rom, selv om det sentrale anlegget er slått av. Dermed oppnår du den samme friheten som med de elektriske systemene, selv om du først og fremst varmer huset opp med den billigere energien fra for eksempel en bergvarmepumpe.
9. Betonglaget i den klassiske tunge utgaven av gulvvarme fordeler varmen effektivt. Jo tykkere betonglag, desto jevnere vil varmen bli fordelt – og desto lenger tid vil det gå før den forandringen du ønsker i temperaturen merkes i gulvet og senere i rommet.

1. Varmekablene finnes som en enkel kabel som plasseres fritt og settes fast, men de fleste benytter varmekabler som er satt fast på et nett i regelmessige slynger. Nettet kan klippes fritt, bare det ikke klippes i kabelen. Dermed tilpasses varmematten etter rommet, før den dekkes med et lag gulvsparkelmasse, flislim eller lignende. Nettene kjøpes med den effekten som passer til stedet, for eksempel 100 watt per kvadratmeter. Nettene kan normalt seriekobles, og i endene er det kraftigere kabler som ikke varmes opp.
2. Elektriske varmekabler kan kun drives av bare strøm, og kobles til en strømkilde av elektrikeren.
3. “Kalde kabler” er kablene i endene av de elektriske varmelegemene. Kablene er forbindelsen til styringsenhet og strømforsyning. De er ganske enkelt ledninger så tykke at strømmen passerer gjennom dem med så liten motstand at de ikke varmes opp (i motsetning til varmekablene).
4. Her kan du stille inn den temperaturen du ønsker det skal være i rommet. Styringen er forbundet med gulv- og romfølere.
5. En temperaturføler nede i gulvet sikrer at gulvoverflaten ikke blir for varm. Føleren kan kombineres med en romføler, slik at den sentrale styringen tenner og slukker ut fra informasjon fra begge følerne. Gulvføleren er i mange tilfeller den eneste, og settes for eksempel til en temperatur som er 2-3 grader høyere enn temperaturen du ønsker i rommet.

Det finnes elektriske gulvvarmesystem du kan legge selv, men de aller fleste system skal legges av en elektriker.

Her ser du hvordan varmematter legges på et bad, der mattene rulles ut, klippes til og kobles sammen (hvis én matte ikke er nok).

LES MER: 24 eksperttips om gulvvarme