Hva du kan gjøre i hagen i juni

Selv om juni er årets første sommermåned, har det vært spirende liv og planter i full blomst siden tidlig på våren. Men det er nå du skal stelle i hagen, slik at du kan få mest mulig ut av grønnsakshagen og nyte de varme sommerkveldene på terrassen med god samvittighet. Så det er mye å gjøre i hagen i juni.

Hvis du følger Gjør Det Selvs hagekalender, kommer du deg trygt gjennom alle månedene i hageåret.

I denne artikkelen kan du lese om 14 gjøremål du kan gjøre i hagen i juni.

Den store så- og plantemåneden er mai, men i juni kan du fortsatt så og plante mye forskjellig i grønnsakshagen din.

Det er nå du skal så grønnkål, brokkoli og blomkål hvis du vil høste hjemmedyrket kål i september og oktober.

Det er stor variasjon i når du skal plante grønnsaker, fordi forskjellige planter har ulik spiretid. Som hovedregel bør du forspire og sette spirene i grønnsakshagen så snart frosten er over. Men hvis du ikke har gjort det ennå, er juni siste sjanse til å plante ut plantene dine.

I juni kan du plante de fleste grønnsaker direkte på friland uten å ha forspiret dem først. Du kan for eksempel plante urter, bønner, salat, gulrøtter og erter for å nevne noe.

Hvis du kjøper urter i potter fra et plantesenter, kan du plante dem i potter eller direkte i jorden.

Noen grønnsaker kan sås flere ganger i løpet av sommeren. Dette gjelder for eksempel salat og reddiker.

Hvis du allerede har plantet og sådd mange av grønnsakene dine i mai, vil du kunne høste de første grønnsakene fra grønnsakshagen i juni eller juli.

Det er viktig at du husker å vanne grønnsakshagen. Hvis det er veldig tørt, vil alt som er nyplantet i hagen kreve ekstra vann.

Du skal også sørge for å tynne ut i plantene slik at de ikke blir for tette. Planter trenger mye lys og luft for å vokse og for å unngå skadedyr og sykdommer.

Fra slutten av mai og begynnelsen av juni kan du plante nesten hva som helst i drivhuset. Du må imidlertid huske å vanne og gjødsle hvis du vil ha en vellykket avling.

Du kan for eksempel plante søtpoteter, chili, paprika, agurk, tomater, meloner, auberginer og mye annet i et drivhus.

Det er ikke bare viktig å vanne og gjødsle. Det er også viktig at du lufter ut i drivhuset om sommeren når det er på det varmeste.

Hvis du har plantet tomater, må du sørge for å knipe dem og fjerne alle sideskuddene fra hovedstenglene. Det gir mer lys og luft til plantene, og du unngår sykdommer som gråskimmel og griffelråte.

Agurkplanter har en kraftig vekst, og må beskjæres. Hvis du ikke beskjærer agurkene, vil de vokse uhemmet og sette mange skudd. Planten vil dermed ikke ha styrke nok til å produsere agurker.

Både agurk- og tomatplanter må også bindes opp når de begynner å vokse.

Potetene som du kanskje plantet i april eller mai, er det nå på tide å begynne å hyppe.

Dette gjøres ved å trekke jord rundt stilkene på potetplantene slik at de er dekket av jord. På denne måten unngår du å få grønne poteter som er uspiselige på grunn av giftstoffet solanin.

Hvis du har plantet hvite asparges, skal disse også hyppes.

Hypping av poteter bør gjøres 2-3 ganger i løpet av sommeren.

Hvis du ikke har rukket å sette poteter om våren, kan du også sette dem i juni og likevel få poteter hvis du velger en tidlig sort.

Husk å vanne potetene hvis det er tørt.

Fra juni begynner du å se effekten av det harde arbeidet i grønnsakshagen.

For eksempel vil du kunne høste de aller første potetene i juni. Mange andre avlinger vil også være klare for høsting i juni. Blant annet erter, reddiker, gulrøtter, spinat, salat, persille og dill.

De mange ulike grønnsakene spirer på ulike tidspunkter, så høstetidspunktet avhenger også av hvor lang tid det tar for plantene å spire og vokse seg store nok til at de kan høstes.

LES OGSÅ: 10 enkle grønnsaker og urter til kjøkkenhagen

Hvis du husker å ta vare på plantene ved å vanne og gjødsle, vil du kunne høste de fleste tidligsådde avlingene i slutten av juni.

Viktigheten av å vanne kan ikke understrekes nok, særlig i tørre perioder.

Det er imidlertid bedre å vanne grundig to ganger i uken i stedet for å klattvanne ofte.

Hvis du bare vanner på toppen, vil plantenes røtter også bli værende i det øverste jordlaget. Hvis du vanner grundig, vil planterøttene vokse både bedre og dypere i jorden.

Alle nye planter må vannes ekstra grundig hvis du vil at de skal lykkes.

Hvis du er bortreist, kan du få en nabo til å vanne og høste i både grønnsakshagen og drivhuset.

Allerede i mai vil du kunne høste mye deilig rabarbra. En tommelfingerregel er at du kan høste rabarbra frem til sankthans.

Når du plukker rabarbra, tar du tak i stilken nederst på planten og trekker den oppover.

Du vil ikke plukke eller høste for mye av rabarbraen slik at det blir vanskelig for den å regenerere seg. Av samme grunn bør du slutte å høste rabarbra i slutten av juni. Rabarbraen vil bli utarmet hvis du tar alle stilkene, så ikke trekk mer enn omtrent en fjerdedel om gangen.

Rabarbraen blomstrer når planten sender ut en stor stilk med store hvite «blomster». Pass på at du fjerner denne, slik at rabarbraen ikke bruker all sin energi på den ene stilken/blomsten, men på å sette ut stilker som den kan spise i stedet.

Det finnes nesten ikke noe mer sommerlig enn å plukke ferske, hjemmedyrkede jordbær.

Jordbærplanter krever mye vann og gjødsel hvis du vil ha en stor avling. Med dette på plass, kan du høste lekre, selvdyrkede jordbær allerede i slutten av juni.

Når jordbærene begynner å komme opp på plantene, bør du dekke jorden med halm for å unngå at bærene blir liggende på bakken, får for mye fuktighet fra jorden og blir ødelagt.

Det er også lurt å dekke jordbærplantene med nett for å hindre at fugler forsyner seg av bærene.

Hvis du vil ha mange blomstrende bed eller krukker gjennom hele sommeren, kan du plante mange sommerblomster, stauder og roser på forsommeren.

Du kan plante pelargoner, tagetes, petunia, solsikker, erteblomst og kjempeverbena direkte i hagen eller i potter. Hvis du har tatt vare på og tørket frøene fra fjorårets blomster og planter i hagen, kan du så dem direkte i hagen.

LES OGSÅ: 6 tips for oppbevaring og tørking av frø

Hvis du skal på sommerferie, bør du plassere krukkene i skyggen. Det kan også være en god idé å få en nabo til å vanne for deg mens du er borte.

Roser kan også plantes nå og blomstre senere på sommeren. Du trenger ikke en hage med mye plass eller et stort bed for å plante roser. Du kan enkelt plante roser i potter.

Det er lurt å binde opp høye stauder, roser og andre klatreplanter, slik at rotsystemet til planten kan vokse stabilt. Et godt tips er å gå en tur i hagen annenhver uke og holde øye med om det er planter som trenger litt hjelp. Det kan være blåregn, klematis, roser, erteblomster eller andre.

Husk å vanne og gjødsle de nyplantede blomstene dine. Les mer om hvordan du tar vare på plantene dine i artiklene nedenfor:

Planter og grønnsaker i hagen, kjøkkenhagen og drivhuset er som et luksus koldtbord for mange skadedyr. De er vanskelige å unngå helt, men heldigvis kan du gjøre mye for å redusere antallet skadedyr.

Det er særlig i varme perioder at du bør være spesielt oppmerksom på forekomsten av bladlus på plantene dine. Bladlusene finnes oftest under bladene på plantene, der de små skadedyrene spiser.

Bladlus finnes ikke bare i grønnsakshager, men kan også forårsake alvorlig skade på roser.

Dessverre er det heller ikke uvanlig at avlingene eller plantene i hagen blir invadert av snegler som brunsnegler eller flekkbåndsnegler.

Hvis du vil unngå å bli invadert av snegler i vekstsesongen, bør du se etter snegleegg i hagen. Når du finner snegleegg, må du nøytralisere dem fullstendig, slik at de ikke klekkes og blir til snegler som spiser avlingene dine.

Les her hvordan: Hvordan finne og fjerne brunsnegleegg

Du kan også sette opp sneglefeller eller strø på spesiell sneglegift som bare dreper sneglene og ikke plantene dine.

Hvis du finner skadedyr i plantene, skal du begynne å bekjempe dem så snart som mulig. Det finnes ulike metoder avhengig av om plantene dine er angrepet av bladlus, snegler, kålmark eller lopper, for eksempel.

Les mer om skadedyrbekjempelse i grønnsakshagen her

Hvis manuell bekjempelse ikke er nok, finnes det mange andre bekjempelsesmetoder. For eksempel kan bruk av insektdrepende såpe være effektivt mot enkelte skadedyr, som bladlus.

Du kan også lage din egen insektdrepende såpe. Les her hvordan: Hvordan lage insektsåpe

Les mer om skadedyr i hagen her

Det er ikke bare skadedyr du må være oppmerksom på hver gang du planter noe nytt i hagen, enten det er trær, busker, planter eller grønnsaker. Hvis du ikke tar godt nok vare på plantene dine, kan du også risikere å få sykdommer hvis du ikke passer godt nok på dem.

Hvis du ikke har vasket drivhuset ordentlig før du planter nytt, kan skadedyr og gamle plantesykdommer overvintre og overleve inn i den nye sesongen og påvirke de nye plantene dine.

For eksempel er druer i drivhus en av de plantene som er spesielt utsatt for meldugg, som er en type soppsykdom.

Meldugg er også spesielt glad i fuktighetselskende planter, så du bør også holde et øye med staudebedet. Les mer om hvordan du bekjemper meldugg her

Du bør også holde øye med andre sykdommer i staudene dine, da de også er sårbare for snegler og bladlus.

Les mer her: Slik bekjemper du skadedyr i stauder

Spesielt roser er ømfintlige og rammes ofte av ulike sykdommer hvis du ikke er forsiktig.

Meldugg, roserust, bladlus og rosestråleflekk er alle vanlige skadedyr og sykdommer i roser.

Sykdommer og skadedyr kan også ramme frukttrær i hagen, og du har sikkert opplevd epleskurv i et epletre og mark i epler eller plommer en eller annen gang. Epleskurv, eplevikler og plommevikler er noen av de vanligste sykdommene på frukttrær.

Les mer om sykdommer og skadedyr på frukttrær her

I grønnsakshagen og drivhuset skal du ikke bare holde øye med skadedyr, men også være oppmerksom på sykdommer. For eksempel kan potettørråte lett angripe potetene dine, og griffelråte eller gråskimmel kan lett angripe tomatene dine. Hvis du vil forebygge noen av disse sykdommene, må du sørge for å gi avlingene dine de rette vekstforholdene.

Er det én ting som kan gjøre livet surt for de fleste hageeiere, så er det ugress. Hvis det får ta overhånd, kan store deler av kjøkkenhagen og hagen bli invadert av ugress som brennesle, skvallerkål og løvetann som sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt.

Husk å luke og fjerne ugress rundt plantene regelmessig i de varmere månedene når de er plantet, slik at de nye plantene ikke trenger å kjempe om næringsstoffene i jorden i etableringsfasen.

LES OGSÅ: Kan jeg bruke Roundup i hagen?

Ugress i hagen kan ikke bare ødelegge vekstvilkårene for plantene dine, men det er også irriterende og stygt å se på når det spirer opp mellom steinene i innkjørselen. Hvis du vil bli kvitt ugresset, finnes det flere metoder. Her kan du lese om 3 måter å fjerne ugress mellom belegningsstein.

Gresset skal fortsatt klippes om sommeren, men hvis det er veldig tørt, bør du klippe det høyt.

Les mer om dette her: Klipp plenen frisk og sterk

Hvis gresset har blitt gult og tørt i en veldig tørr periode, trenger du ikke å få panikk og vanne en hel masse. Gresset vil komme seg av seg selv.

Hvis du skal så nytt gress, skal du sørge for å gjøre det i en fuktig periode, som ikke nødvendigvis er om sommeren. Det er mye bedre å gjøre det om våren eller høsten, for eksempel i april eller oktober.

En gammel tommelfingerregel sier at hekken bør klippes før sankthans. Når hekken skal klippes, avhenger imidlertid helt av hvilken type hekk du har.

Noen typer hekker som liguster bør klippes i juni før sankthans og flere ganger i året, mens andre typer som for eksempel bøk kan klippes én gang i året hvis du venter til midt på sommeren med å gjøre det.

Les mer om hvordan og når du skal klippe hekken din her

Hvis du har en blomstrende hekk, kan du imidlertid unngå å klippe den helt, da den bare trenger å beskjæres en gang i blant. Dette gjelder spirea, roser og syrin.

Blomstrende busker som syrin og andre, trenger heller ikke å klippes, men de skal beskjæres. De bør imidlertid bare beskjæres hvis de tar for mye plass og ellers har behov for beskjæring.

Hvis du vil beskjære blomstrende busker eller blomstrende hekker, bør du gjøre det i en tørr periode etter blomstringen.

Det er en god idé å fjerne de visne blomsterhodene på tulipaner, påskeliljer, rhododendron og sommerblomster.

Når du fjerner de visne delene, bruker plantene energien sin på å sette nye skudd i stedet for å sette frø.

Du bør også fjerne visne knopper på roser, da noen roser er remonterende. Det vil si at de blomstrer igjen, og da blir de vakrere når det ikke er visne knopper på planten. Villskudd på roser bør også fjernes, slik at rosen får nok næring til å produsere vakre blomster.

Hvis du har drueranker, bør du fjerne nye skudd. De kan vokse mye og ganske ukontrollert, og derfor må de beskjæres flere ganger i løpet av sesongen. De nye skuddene fjernes fortløpende for å holde drueranken i sjakk.

Det er vanlig at frukttrær slipper mye frukt i juni. Dette kalles gjerne «junifall».

Det høres kanskje alvorlig ut, men det er det faktisk ikke i det hele tatt. Det er faktisk en helt naturlig prosess der frukttrærne selv regulerer fruktsettingen.

Et frukttre setter mange fruktplanter, men treet har ikke ressurser til å utvikle all frukten til modenhet. Med junifall sørger trærne selv for å regulere fruktsettingen, slik at de gjenværende fruktene maksimerer næringsutbyttet fra treet og når modenhet.

Junifall er vanlig for nesten alle frukttrær, men de fleste hageeiere har sannsynligvis opplevd at det er epletrær som spesielt slipper frukt i juni.

LES MER: Hjelp! Treet produserer ingen eller mye frukt

Hvis du ikke opplever junifall på frukttrærne dine, bør du tynne ut frukten selv hvis det er mange. Da sikrer du at frukten får de beste utviklingsbetingelsene.

Det bør være god plass mellom fruktene. En god tommelfingerregel er omtrent en håndsbredde mellom hver frukt.