Såing av erter: Slik planter du erter

Frøene bør sås fra slutten av april når jorden har fått litt solvarme. Bløtlegging av frøene i lunkent vann over natten før såing fremmer spiringen.

Flere av de vanlige sortene er utviklet for profesjonelle dyrkere. De ønsker at alle ertene skal modnes samtidig, slik at de kan høstes effektivt med maskiner. Hageeiere ønsker derimot å kunne plukke ferske erter over en lengre periode. Ved å så nye rader med én til to ukers mellomrom – men ikke senere enn i slutten av juni – eller ved å velge flere ulike sorter, kan sesongen forlenges betraktelig.

LES OGSÅ: Den store guiden til krydderurter i hagen

Så frøene i 5-6 cm dype renner i jorden med 5-8 cm mellomrom. For senere oppbinding er det en god idé å så i dobbeltrader med 10-20 cm mellomrom. Så neste dobbeltrad cirka 50 cm fra den forrige, slik at du kan komme til og plukke ertene.

Mellomrommet mellom radene kan brukes til andre delikatesser som reddiker, spinat og salat, som utvikler seg ganske raskt og spises før ertene virkelig trenger plassen.

Fugler – spesielt duer – elsker de nysådde frøene og de nyspirede ertene. Dekk derfor til ertebedet med greiner eller netting til plantene er rundt 10 cm høye. Da er det uansett på tide å binde dem opp.

Når ertene begynner å blomstre og senere danner belger, er det viktig å holde jorden jevnt fuktig. Ellers blir ertene raskt seige og melete. Dette vil også skje hvis belgene blir for store på planten. Høst ofte – gjerne hver dag. Det er bare en ekstra glede å gå rundt i ertebedet og plukke en håndfull til salatskålen eller til å spise på stedet.

Det er sjelden nødvendig å gjødsle erter.

I likhet med bønner samler erter nitrogendannende bakterier og er dermed selvforsynt med næringsstoffer. Næringsstoffene forblir i jorden etter innhøsting og er et verdifullt tilskudd til grådige planter som kål året etter.

Den næringsrike jorden etter ertene kan også brukes til å så grønnkål, som tåler den kommende vinteren. Eller du kan så et parti spinat i august som du kan spise før vinteren setter inn.

Kaniner og en rekke andre husdyr er for øvrig svært glade i høstet ertehalm.

LES OGSÅ: 15 tips til en tørr hage

1. Margerter

Margerter er den vanligste varianten i hager rundt omkring. Det finnes en rekke varianter med høyder fra 40-50 cm og opp til et par meter. De lave og mellomhøye variantene er enklest å plukke.

2. Skallerter

I dag dyrkes det sjelden skallerter. De er ikke så søte som margerter, og smaken kan være litt bitter. Men de er hardføre og raskt spiseklare. Det er denne typen som brukes til å lage gule erter.

3. Sukkererter

Sukkererter har ikke det seige skinnet i belgene og kan derfor spises hele. De bør høstes mens belgene fortsatt er flate og sprø. Plantene blir fra 40 til 75 cm høye.

4. Margsukkererter

Margsukkererter er en krysning mellom margerter og sukkererter. Belgene er ekstra søte og spises med ertene inni. Sortene varierer i høyde på samme måte som margerter.

LES OGSÅ: Slik dyrker du squash i drivhus og utendørs

Den enkleste formen for oppbinding er å stikke kvister fra beskjæringstrær og busker ned i bakken på begge sider av de doble radene. Dette er tilstrekkelig for erter med en høyde på 60-70 cm. En pen vev av stokker fra bambus, hassel eller selje mellom dobbeltradene kan gjøre ertebedet til et svært dekorativt innslag i grønnsakshagen.

Eller du kan slå ned stokker i bakken i enden av erteradene og spenne tråd, snor eller netting mellom dem og mellom dobbeltradene. Dette gir et stabilt fotfeste for selv meterhøye ertesorter.

LES MER: Oppbinding