Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Slik minimerer du støy i boligen

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Å komme støyen helt til livs er umulig. Men du kan komme langt med spesielle konstruksjoner, smarte materialvalg og endret innredning. Få oppskriften på hvordan du løser 11 vanlige støyproblemer.

Slik minimerer du støy i boligen

Alle lyder som på en eller annen måte irriterer oss, kan karakteriseres som støy. Det kan være i form av bakgrunnsstøy, som for eksempel trafikk på veien eller TV-en til naboen, men det kan også være støy fra inne i boligen – også fra det rommet vi befinner oss i.

Uansett om det er på jobben eller hjemme, så er vi omgitt av ting som gir fra seg lyd, og vi befinner oss mer og mer i rom med få møbler og enkle glatte flater, som lyden blir kastet tilbake fra.

Støy du ikke hører

Noe støy venner vi oss til. Det gjelder særlig monotone lyder som konstant trafikkstøy, oljefyrens brumming eller susingen fra et ventilasjonsanlegg. Det er den typen støy vi først legger merke til når den plutselig forsvinner. Men uansett om du legger merke til støyen eller ikke, så er den til stede, og den påvirker deg og ditt velvære.

Gjør noe med støyproblemene

Det kan være vanskelig å komme støyen helt til livs, men på de følgende sidene gir vi deg en rekke eksempler på hvordan du med spesielle konstruksjoner, materialvalg og endret innredning kan skru ned støyen både inne og ute, slik at den havner på et aksebtabelt nivå.

Støyens tre veier til øret

1. Luftbåren støy

Den luftbårne lyden, som for eksempel kommer ut fra din egen eller naboens høyttalere eller bilene på veien, har en fart på cirka 340 meter i sekundet. Heldigvis sprer lyden seg som ringer i vannet, så jo lenger unna lyden du er, desto mindre del av lyden rammer deg. Men er lyden høy nok, sjenerer den deg.

Løsning: Luftbåren lyd trenger gjennom der den best kan komme til. Er det et nøkkelhull i døren, en sprekk langs vinduet eller luft langs radiatorrøret i gulvet, så kommer lyden fint gjennom. Luftbåren lyd kan også komme gjennom tynne materialer som kan settes i svingninger, for eksempel en teltduk.

For å stoppe luftbåren lyd, skal lydbølgene stoppes, og det gjøres best med harde, døde materialer, som ikke så lett kan settes i svingninger. Tunge ting som betong, gips og stein er gode lyddempere for luftbåren lyd.

2. Materialbåren støy

Hvis du banker på en rute eller en tynn plankevegg, kan det høres på den andre siden. Banker du hardt nok på en betongvegg, kan det også høres på den andre siden, fordi materialene du banker på blir satt i svingninger. Lyden oppstår nemlig i selve materialet når du treffer det, og lyden forplanter seg hele veien gjennom det. Lyden går ti ganger fortere gjennom en betongvegg enn i fri luft. Det er en utfordring at harde materialer er så gode til å lede materialbåren lyd, når de som nevnt er så gode til å bremse den luftbårne lyden.

Løsning: For å stoppe lydens vei gjennom de harde delene av huset, skal de brytes av mykere deler eller av luft. Aller helst begge deler. Sørg for at de harde bygningsdelene ikke har kontakt med hverandre. Dermed bryter du lyden. Legger du et lydabsorberende materiale i hulrommet, blir lyden spredd.

3. Romklang

Det er sjelden å finne akustikk problemer i hjem som er innredet med mange tepper, polstrede møbler, gardiner i vinduene og ting på veggene. Men i takt med at innredningsstilen vår blir enklere, og vi kutter ned på overflødig pynt, legger nye gulv og dropper gardiner, oppstår det lydproblemer i hjemmet.

Lyd som skapes i det rommet du oppholder deg i, kastes tilbake fra harde, glatte flater. Det kalles romklang. Den kan være veldig sjenerende, fordi den kan kastes frem og tilbake og kan vare lenge.

Du kjenner det sikkert også fra enkelte restauranter, der musikk og annen mekanisk støy blandes med tale. For at de andre ved bordet skal kunne høre deg, hever du stemmen. Det gjør de ved de andre bordene også - til slutt sitter alle og halvroper, uten likevel å kunne høre hva som blir sagt. Det skaper en voldsom støy, og er slitsomt i lengden. På samme måte er det i mange moderne hjem med glatte, harde flater, der musikken, TV-en og vanlig tale kjemper om oppmerksomheten.

Løsning: Hvis du ikke vil endre på innredningen for å få en bedre lyd, kan det for eksempel hjelpe å gjøre noe med himlingen. Du kan for eksempel investere i lyd-plater, som er spesielt beregnet til å gi god akustikk. De ligner vanlige gipsplater, men er fylt med mikroskopiske hull, som fanger noe av lyden som ellers ville blitt kastet tilbake til deg. Platene skal ikke males med vanlig maling, for da lukker du hullene og får samme problemet igjen. Det finnes også takplater med grov struktur, som kan males. De ligner presset treull, og har den fordelen at de også kan oppta og avgi fukt. Det bidrar til et bedre inneklima.

Trafikkstøy kan hindre boligsalg

Problem: Bor du tett på en trafikkert vei, vil du kunne høre bilene konstant. Det samme er tilfellet med togene, hvis du bor ved en jernbane. Riktig nok blir støyen etter hvert en kulisse du nesten ikke merker, men den kan stresse deg likevel. Og den dagen du skal selge huset ditt, er det noe av det første, kjøperne legger merke til. Støyen kan være så avskrekkende at de heller velger et annet hus.

Løsning: Du kan ikke fjerne støyen, men du kan “bøye den”, slik at den ikke sjenerer i hagen og inne i huset. For å gjøre det, skal du bygge en støyskjerm, som kan ha flere utforminger. Det er faktisk mange muligheter.

Den peneste og enkleste løsningen er en høy og bred hekk. Alle greinene får lyden til å bøye unna, slik at den blir mindre merkbar. Det skal være en hekk som er grønn hele året, ellers vil du bare ha glede av virkningen om sommeren. Hekken sluker mye av lyden uten å sende den videre.

Har du allerede en hekk, og synes du ikke at den demper nok, kan du lage et plankeverk, bestående av trestolper og to lag bordkledning med mineralull mellom. Mineralullen virker i dette tilfellet som en lydisolering, men du skal huske at virkningen er best hvis det er luft mellom isolasjonen og bordkledningen. Problemet med denne løsningen, er at lyden endrer retning, og du kan risikere å sjenere andre i nabolaget med støyen som reflekteres.

Du kan også lage et “ekte” støygjerde. Det har kledning kun på den ene siden, og myk isolasjon på den andre, som vender ut mot støyen. Denne løsningen er effektiv, fordi den sluker lyden. Men veggen er ikke særlig pen, så prat med naboer og gjenboere før du lager den.

Vil du ha en løsning som ikke krever vedlikehold og som holder i mange år, kan du lage en støyskjerm av store steiner i trådkurver (gabioner). Det er en løsning som er ganske kostbar, og den krever litt arbeid å lage. Til gjengjeld er den både vedlikeholdsfri og langtidsholdbar.

Isolasjon Granulat er en effektiv lyddemper uten sprekker og utettheter.

Taket blir ofte glemt

Problem: Kneloft og uoppvarmede lofstrom rett under taket, er steder hvor støy ofte sliper inn i huset. Luftespalter, ventilasjonsåpninger og andre åpninger i taket gir god tilgang for støyen.

Løsning: Du kan ikke lukke igjen luftespalter og andre ventilasjonsåpninger, men du kan utbedre problemet ved å isolere mot beboelsesrommene med et ekstra lag isolasjon. Mineralullsmatter er det mest brukte, fordi det er både enkelt og billig. Men du får faktisk bedre lydisolering hvis du får blåst inn granulat. Det kan være mineralull, cellulose eller trefibre, som alle har den egenskapen at de smyger seg inn i alle hjørner og lukker tett igjen. Du holder kulden ute og varmen inne, samtidig som du isolerer mot støy.

Ytterdør Hvis du bytter ut den gamle ytterdøren med en lydisolert dør, vil du merke stor forskjell.

Ytterdøren skal holde støy ute

Problem: Det største støyproblemet med en ytterdør, er som regel ikke selve døren, men utetthetene som er rundt den. Hvis døren ikke lukker tett, kan den slå, og støy finner frem gjennom alle sprekker. Har døren et glassparti i siden, kan det også komme inn lyd den veien.

Løsning: Beholder du den gamle døren, så sørg for å tette alle sprekker med tetningslister. Du kan med fordel skru trelister på dørkarmen et par millimeter fra døren, og sette tetningslister på dem.

Er det glass i døren, så bytt det ut med en lydisolerende rute. Er døren moden for utskifting, kan du vurdere om du skal investere i en dør (og karm) som er spesielt lyd­ isolert. De fås i forskjellige grader av støydemping, og i flere prisleier, og det kan være verdt å ofre noen ekstra kroner.

Yttervegg Utvendige vegger er normalt isolert på innsiden. Er det ikke nok, kan du selv etterisolere dem på ytter- eller innersiden.

Yttervegger sluker støy

Problem: De ytre veggene er som regel både kraftige og isolert mot varme og kulde, noe som også bremser en masse lyd. Men du kan likevel oppleve støyproblemer, hvis det er såkalte lydbroer i veggene, der faste bygningsdeler har direkte kontakt med andre like faste deler.

Løsning: Det kan være vanskelig å finne ut hvor og hvordan lyden forplanter seg inn i huset. Ofte er det både enklere og billigere bare å helisolere ytterveggen det dreier seg om. Du kan avhjelpe problemet ved å lage en ekstra lydisolerende innervegg, 4­5 cm fra ytterveggen. Den nye veggen bygges av reisverk som ikke skal røre ved ytterveggen, men settes fast i tak og gulv. Husk å lydisolere der lektene rører taket og gulvet.

Selve veggen isoleres med mineralull, og det skrus på to lag fibergips. Skjøter og platene fuges i sprekkene mot henholdsvis taket og gulvet. De to lagenes skjøter skal være forskjøvet i forhold til hverandre og fuges. Dermed har du laget en effektiv støybrems, som helt sikkert også vil kunne merkes på fyringsutgiftene. Du kan også velge å isolere ytterveg­ gen utenfra, med mineralullmatter og puss, men det er en større jobb, som ofte krever at resten av huset også er pusset.

På trehus kan du også lekte ut veggen, isolere og legge på ny kledning fra utsiden.

Innervegg To lag gipsplater med forskjøvede skjøter og fuger langs kanten, er effektivt mot støy.

Innervegger demper nabostøy

Problem: De innvendige veggene skiller de enkelte rommene fra hverandre. I blokker, rekkehus, tomannsboliger og andre leilighetsbygg, skiller de også de enkelte boligene fra hverandre. Problemet med innervegger, er at lette skillevegger tillater lyd å passere nesten uhindret. En løs skillevegg kan også være utett i kantene ved vegger, tak og gulv, og gjennom disse sprekkene kan lyden slippe gjennom.

Tunge, bærende vegger sender materialbåren støy gjennom, slik at du slipper å bruke fantasien for å gjette hva som foregår på den andre siden av veggen. Grunnen er at veggen er av et hardt, brannsikkert materiale, som ikke fanger lyden, men i stedet sender den direkte videre.

Løsning: På samme måte som med ytterveggen, kan du dempe lyden ved å lage en ekstra vegg på den ene eller begge sider: Med 4-5 cm avstand til den opprinnelige veggen, isolasjon, fibergips og fuger langs alle kanter.

Lydvinduer gir ro i stua

Problem: Den største delen av støyen utenfra, kommer inn i huset gjennom vinduer og dører. Sannsynligvis har du allerede 2- eller 3-lags ruter i huset. De holder utmerket på varmen, men de holder ikke støyen fra en idrettsarena eller en veldig trafikkert vei ute.

Glass er hardt og transporterer lyden når det settes i svingninger. Det samme kan vindusrammene gjøre, hvis de ikke er av tre. Sprekker mellom vinduer og karmer slipper lyden rett inn i stua. Er det virkelig ille, er det nesten så du ikke kan føre en samtale.

Løsning: For å hindre lyden i å komme inn, kan du bytte ut vinduene som vender mot støykilden, og montere lydvinduer. De er spesiallaget for å bremse lyd, i motsetning til vanlige 2- og 3-lags ruter.

Lydrutene sitter i rammer og karmer, som også er lydisolerte, og sprekkene isoleres med tetningslister. Når det er utført riktig, kan du oppleve at du overhodet ikke kan høre trafikken utenfor. Også selv om det er en bybuss som stopper fem meter fra vinduet hvert tiende minutt. Og DET er gull verdt, både mens du bor der, og når du skal selge.

Tetningslister Sprekker og utettheter tettes effektivt med tetningslister.

Gamle vinduer kan lydisoleres

Problem: Å bytte ut vinduene i huset med lydvinduer, er en ganske kostbar affære, men mindre tiltak kan også hjelpe i de fleste tilfeller. Uansett om du har råd eller ikke, er det jo et problem hvis du ikke kan høre verken TV-en eller radioen når støyen på utsiden er på sitt verste.

Løsning: I stedet for å skifte til lydvinduer (lydruter, lydisolerte rammer og karmer) kan du nøye deg med å skifte ut ruten med en lydrute, og beholde selve vinduet. Det sparer du mye på. Husk myke tetningslister mellom vinduer og karmer. De isolerer både mot kulde og lyd. Er det allerede tetningslister rundt vinduene, så sjekk at de fortsatt er myke. Ellers skifter du dem ut. Enkelte skal gjerne skiftes med 5-6 års mellomrom, for å bevare isolasjonsevnen.

Du kan også montere et ekstra lag glass i form av varevinduer. De vil dempe mye støy, hvis du sørger for å tette rundt dem. Det ekstra laget glass, sammen med avstanden ut til selve vinduet, vil virke lyddempende. Det skal bare være tetningslister rundt det innerste laget vinduer, ellers kan det danne seg kondens mellom varevinduene og yttervinduene.

Innvendige dører bør lydisoleres

Problem: Det er ikke nok at du har lydisolert de innvendige veggene, hvis dørene i dem er tynne som papp og utette hele veien rundt. Lyd oppfører seg som vann, den finner en vei inn (eller ut), bare det er et hull. En tynn, lett dør, som ikke lukker tett, vil både slå, sende lyden inn gjennom den tynne platen og la lyden fyke rett inn til deg gjennom sprekkene langs døren og mellom dørkarmen og veggen.

Løsning: Skift ut den lette pappdøren med en kraftig og tettsittende dør, gjerne en lyddør med isolasjon på innsiden, og sørg for å fuge tett mellom karmen og veggen, samt under terskelen, med en elastisk fugemasse.

Beholder du den gamle karmen og nøyer deg med å bytte døren, skal du likeve fuge rundt karmen og sikre gode tetningslister mellom dørbladet og karmen. Fugen rundt karmen skal skjæres løs, slik at du kan legge inn lydisolerende materiale før du fuger igjen.

Husk også nøkkelhullet. Er det av den gammeldagse typen du kan kikke gjennom, så kjøp noen nye låsebeslag med en klaff som kan svinges ned foran hullet når nøkkelen er fjernet. Det reduserer både trekk og lyd.

Lyden kommer gjennom taket

Problem: Gjennomgående bjelker i etasjeskillet er ofte grunnen til at du hører naboen over gå på gulvet, eller at husets tenåring bestemmer seg for å spille inn en video av seg selv som hiphop-danser. Det kan også være utett rundt rør og ledninger som går opp gjennom etasjene. Det er ganske vanlig at det er luft rundt varmerørene, for at de ikke skal knirke og banke når de blir varme og kalde. Disse stedene kommer lyden gjennom.

Løsning: Først og fremst skal alle hull og sprekker tettes, slik at det ikke kan komme lyd gjennom dem. Men trinnlyd, som oppstår fordi noen går på gulvet over deg, kan du ikke tette deg vekk fra. Den må du dempe ved å lage en ekstra, lydisolerende himling, som henges i stropper under det egentlige taket. Grunnen til at himlingen skal henge i stropper, er at det da ikke blir faste forbindelser mellom lagene, som lyder kan forplante seg gjennom.

Den nedhengte himlingen lages med et tre- eller stålskjelett, som henges opp under det eksisterende taket i gummistropper eller spesielle bøyler av stål. I hulrommet isoleres det med mineralull, men bare i 3/4 av høyden, slik at det er luft over isolasjonen. På undersiden skrus et lag gipsplater, som fuges rundt i kantene, før enda et lag gips skrus på, med skjøter forskjøvet i forhold til det første laget.

Ventilasjonskanal Med en lydisolert ventilasjonskanal, kan du unngå en del støy.

Ventilasjonskanal slipper inn lyd

Problem: Ventilasjonskanaler og veggvifter har av naturlige årsaker åpne hull rett ut av veggen. De er derfor også som åpne dører for støy.

Løsning: Ventilasjon er viktig, så du kan ikke stenge igjen den. Men du har noen andre muligheter. Enten kan du bytte ut utluftingskanalene med noen som er beregnet til å holde lyden ute, mens de likevel tillater luften å passere. De avhjelper noe av problemet.

Du kan også investere i et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Det blåser inn frisk luft, som er varmet opp av den brukte luften som trekkes ut. Det finnes løsninger du omtrent ikke kan høre, og du får bedre kontroll på både temperatur og luftfuktighet inne i huset.

Gulv Med et spesielt lydunderlag, kan du støydempe gulvet effektivt.

Gulvet er en stor støykilde

Problem: Det er to typer gulvstøy du kan møte på. For det første kan du komme ut for at støyen fra etasjen under trenger rett opp i det rommet du befinner deg i, gjennom sprekker og utettheter i gulvet. Vanligvis er det i forbindelse med rørgjennomføringer at det blir utettheter, men i eldre hus kan det også være sprekker langs veggene, bak listene.

Den andre formen for støy, er den gjenlyden trinnene fra en som går over gulvet skaper. Den kan til dels skyldes at det er et veldig hardt gulv, og dels at gulvet ligger på et veldig hardt underlag, for eksempel betong.

Løsning: Lyd som trenger opp nedenfra gjennom sprekker og utettheter, kan du komme til livs ved å tette igjen hullene. Du kan også lydisolere himlingen i rommet under gulvet, som beskrevet i avsnittet om tak.

Gjenlyden fra trinn er litt vanskeligere å komme unna. Du kan selvfølgelig velge den raske løsningen, og legge et tykt vegg til vegg-teppe, men hvis det ikke er det du ønsker, har du også to andre muligheter:

Du kan enten rive opp hele gulvet og isolere mot undersiden. Bor du i et eldre hus, kan du oppleve at det ligger et lag på cirka 5 cm leire under gulvet. Det er en gammel lyd- og brannisolering, som du skal fjerne sammen med det bordlaget leiren ligger på. Deretter kan du legge ned et lyddempende materiale i etasjeskillet, før du legger nytt gulv. Legg eventuelt ut et lag fibergips, før du legger det nye gulvet. Husk at det skal være luft på undersiden, mellom isolasjonen og gulvet, det bremser også en del av lyden.

Du kan også velge å legge et nytt flytende gulv oppå det eksisterende. Da legger du det nye gulvet med et lyddempende isolasjonsmateriale mellom. Denne løsningen krever dog en del arbeid, da det vil kunne heve gulvet med inntil 5 centimeter, avhengig av løsningen du velger. Dette kan skape problemer med dører og plassbygde møbler. Du kan altså risikere at du må flytte skap, og lage plass i veggene over dørene, slik at karmene kan flyttes opp.

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake