1. Gulv på grunn med ringmur
Den klassiske gulv på grunn med ringmur er en solid løsning til både utebod, garasje og andre større bygg. Metoden er solid og gjennomprøvet gjennom mange år.
Denne løsningen består av en ringmur som settes på en godt drenert, frostfri grunn. Eventuelt på solid klippegrunn.
Har du ikke mulighet til å komme deg ned til frostfri grunn, kan du i stedet isolere rundt ringmuren med polystyrenplater i bakken, i for eksempel én meters bredde ut fra ringmuren rundt hele. Da kommer det ikke frost på undersiden, og du unngår at jorden fryser, så grunnen utvides og presser opp fundamentet. Skjer det, vil både fundamentet og det som er oppå ta skade.
Ringmuren kan enten støpes eller bygges av for eksempel lecablokker, med en såleblokk i bunnen – eller som en kombinasjon av disse.
Fordeler og ulemper
En ringmur er nokså enkel å lage: Du skal grave opp, slik at du får plass til både ringmuren og eventuell isolasjon. Deretter bygger du.
Ulempene er de ofte ganske store mengdene masse som må fjernes. En halv meter ned i en meters bredde og lengde, er en halv kubikkmeter masse.
Egnet til
- Anneks
- Garasje
Slik er fundamentet laget
Støpt nedre del
Det er flere måter å bygge opp en ringmur på. I fremste rekke avhenger det av grunnen du bygger på. Illustrasjonen viser en ringmur satt opp på en frostfri, godt drenert grunn, der den nedre delen av ringmuren er støpt i en renne. Bredden er tilpasset det som skal stå oppå, for eksempel 15 eller 19 cm blokker.
Betongen kan du få levert fra en betongbil, som pumper på plass betongen, eller så kan du – til små prosjekter – også blande betongen selv.
Byggeblokker
Bruker du fundamentblokker , skal de armeres og fylles med betong når de er satt på plass. De kan være en fin løsning til uoppvarmede bygninger. Vanlige lecablokker er lettere og skal ikke fylles. De isolerer litt – og fås også med innebygget polystyrenkjerne (isoblokk) som isolerer ekstra. Til oppvarmede eller delvis oppvarmede bygninger er de et godt valg.
Terrengdekke og gulv
Når ringmuren er ferdig, kan du i prinsippet lage et hvilket som helst terrengdekke på innsiden. Til en garasje vil en betongplate være opplagt. I en bod kan du kanskje nøye deg med betongheller på et stampet gruslag, mens du til et anneks kan legge et tykt lag isolasjon og støpe et gulv oppå dem.
LES OGSÅ: Smart metode sikrer et perfekt fundament
2. Plate på mark
På faste underlag er et platefundament en god og på mange måter enkel løsning, særlig til litt større bygg.
Mens det tidligere var vanlig å bygge plate på mark uten isolasjon under, anbefales det i dag alltid isolasjon i bakken, både under markplaten og rundt den, til bygg som skal varmes opp. Isolasjonen gjør at betongen blir både tørrere og varmere.
I tillegg reduseres risikoen for telehiv i platen. Skal du lage en markplate til et bygg som ikke skal varmes opp, og du bygger på telefri grunn, trenger du dog ikke isolasjon.
Når du har gravd ut der du skal lage platen, og stampet underlaget, legger du ut et 15 cm tykt bærelag av grus eller pukk og komprimerer det med en platevibrator. Oppå grusen og rundt det som skal bli platen, legger du isolasjon, for eksempel 10 cm polystyren, før du legger en fuktsperrende folie og støper et betongdekke som skal inneholde armering. Platens tykkelse tilpasses belastningen. Hvis du belaster den med for eksempel tung biltrafikk, skal du sjekke betongprodusentens anbefalinger.
Fordeler og ulemper
Særlig til garasjer er platefundamentet en god og vanlig løsning, men det kan også brukes til uteboder og annekser, blant annet.
Har du langt ned til fast jord, må det graves av mye jord. Oppå den støpte platen kan du i prinsippet bygge opp et hvilket som helst gulv, fra ren betong til en tilfarerkonstruksjon.
Egnet til
- Anneks
- Utebod
- Garasje
Slik er fundamentet laget
Grus eller leca
Et kapillærbrytende lag , som bremser oppstigende fukt fra bakken, er viktig. Det kan bestå av pukk/grus eller lecakuler. Det siste er en litt dyrere løsning, men det isolerer i tillegg til at det er kapillærbrytende.
Grus legges ut i et 15 cm tykt lag, som stampes. Tykkelsen av et eventuelt lag med lecakuler avhenger av underlaget og hvor mye du ønsker at det skal isolere. Her må du rådføre deg med for eksempel Leca eller betongleverandøren.
Betongplate
Betongplaten støpes med et armeringsnett i midten. Ettersom kantene er det stedet som får størst belastning, er det vanlig å støpe de litt tykkere enn resten av gulvet.
Rådfør deg med betongleverandøren før du bestemmer tykkelsen på gulvet du skal støpe.
Terrengdekke og gulv
Markplaten utgjør i prinsippet gulvet i seg selv. Men du kan velge å støpe et slitelag oppå, eller du kan bygge opp et gulv på tilfarere, hvis du ønsker det.
3. Punktfundament
Til mange mindre bygg er et punktfundament en opplagt løsning. Det er enkelt, raskt og billig.
I mange tilfeller er punktfundamentet den mest opplagte løsningen. For eksempel når en carport eller en utebod skal bygges. I stedet for mange kubikkmeter med betong, jobber du her med langt mindre mengder, fordi du – som navnet antyder – kun fundamenterer i punkter.
En klassisk måte å lage punktfundament på, er ved å grave hull til frostfri grunn med en passe avstand mellom, sette en forskaling i hullet, fylle den med betong og støpe fast en stolpesko oppå. Er det langt ned til frostsikker grunn, kan du isolere rundt fundamentene for å hindre at det kommer frost under dem.
Avstanden mellom fundamentene avhenger av dimensjonen på materialene du bruker til å lage konstruksjonen oppå, og selvfølgelig av hvor tung konstruksjonen blir. Tabeller for materialers bæreevene hjelper deg å bestemme riktig avstand.
Punktfundamentene kan også begrenses til å holde en stolpe hver, for eksempel når du bygger en carport.
Når du støper, bruker du helt enkelt en tørrbetong, som du får kjøpt i et hvert byggvarehus. Den blandes med vann, og helles rett ned i forskalingen. Du kan også velge å kjøpe ferdigstøpte fundamantsteiner, som bare skal graves ned.
Fordeler og ulemper
Punktene er enkle å støpe, og det er en billig løsning. Men det er til lettere konstruksjoner, ikke til en garasje, der gulvet skal bære en bil.
Egnet til
- Carport
- Utebod
Slik er fundamentet laget
Betong
Passer det med grunnforholdene, er det lettest å lage hullene med et jordbor. Da blir de jevne, og du kan lage dem smale, så de passer godt til fundamentet.
Ferdigblandet betong fylles i forskalingen, og en stolpesko settes i. Forbinder du to eller flere sko med en lekt eller en bjelke, kan du nokså enkelt plassere dem i samme nivå, slik at konstruksjonen blir i vater.
Et alternativ til å støpe, er fundamentstein som graves ned. Det krever mer gravearbeid og er i realiteten ikke noe enklere, selv om det kanskje kan virke slik ved første øyekast.
Stolpesko
Hvis du støper fundamentene selv, kan du i prinsippet støpe fast en hvilken som helst stolpesko, helt avhengig av den videre konstruksjonen. Stolpesko fås både med én vinklet plate til å festes på den ene siden av et emne, og som tosidede, slik at det kan settes en stolpe eller legges en bjelke i den. Det finnes også fleksible stolpesko, der de to sidene kan spenne så bredt som du har behov for.
Utvalget er litt mer begrenset hvis du velger fundamantstein med fastmonterte stolpesko på toppen.
Terrengdekke og gulv
Den typiske konstruksjonen består av et skjelett av bjelker eller tilfarere mellom stolpeskoene. Oppå dem kan du så legge et gulv. Et gulv av belegningsstein på grunnen kan også være en løsning.
4. Skrufundament
Særlig enklere enn dette blir det ikke: Skru en rekke kjempestore skruer i bakken, og bygg oppå. Du slipper å fjerne masse og støpe med betong – men det krever litt ekstra av budsjettet.
Skrufundamentet eller jordskruer er et nyere fenomen. På mange måter ligner det punktfundamentet, bare i en enklere utgave: Store skruer skrus ned i bakken, og på toppen av dem bygger du så det du vil.
Skruene er også bra i jord som ellers kan ha problemer med å bære et tungt bygg, fordi skruene kan rekke langt ned i mer bæredyktige jordlag.
Skruene fås i mange størrelser, fra de helt små til tørkestativet, til de større, som kan bære en carport, en utebod eller et anneks – og de gigantiske til langt større byggverk.
På toppen av en jordskrue kan det sitte forskjellige typer stolpesko eller andre beslag, alt etter hva du planlegger å bygge. Oppå dem kan du for eksempel lage gulv på et bjelkelag.
Fordeler og ulemper
Skrufundamentets største fordel er tempoet: Det tar kun minutter å sette i bakken, og du slipper å vente på betong som skal tørke. Du kan enkelt justere skruenes innbyrdes høyde ved å skru litt den ene eller andre veien. Til gjengjeld er skruene dyre, og flere typer krever profesjonell hjelp.
Egnet til
- Carport
- Anneks
- Utebod
Slik er fundamentet laget
Skruen
Skrufundamentene (jordskruene) fås i mange størrelser. Det er smart å alliere seg med leverandøren når det gjelder det riktige valget til bygget ditt.
Skruene finnes også i flere kvaliteter, og det er verdt å være oppmerksom på skruens legering (vil den holde i årevis i fuktig jord?) og bæreevne (er det beregninger eller troverdige garantier på leverandørens hjemmeside?).
Beslaget
På toppen av hver skrue sitter det en eller annen form for innfesting. Det kan være en plate som er forberedt til en bjelkekonstruksjon, eller en stolpesko, som er en opplagt løsning hvis du skal bygge en utebod med tilfarergulv. Sjekk for øvrig at stolpeskoen matcher de materialene du skal bruke – er det snakk om et litt ukjent merke, kan du risikere at størrelsene ikke passer med norske standarddimensjoner.
Terrengdekke og gulv
Den typiske konstruksjonen består av et skjelett av bjelker eller tilfarere oppå stolpeskoene. Oppå dem igjen kan du legge et gulv, for eksempel av terrassebord hvis det er en utebod.
LES OGSÅ: Raskt og enkelt fundament med jordskruer
5. EPS-fundament
Til isolerte bygninger er et fundamentsystem i polystyren (EPS) en snarvei til isolering av både betongplaten og en sokkel.
Elementer av polystyren er et godt alternativ til oppbygging av fundament, sokkel og grunnmur til bygninger som skal varmes opp.
Ettersom frostfri dybde flere steder i landet kan være både to og tre meter nede i bakken, er det opp gjennom årene blitt utviklet mange løsninger som gjør det enklere å lage isolerte fundament til bygg som skal varmes opp. Det finnes derfor flere varianter av byggeblokker med innebygget isolasjon, som settes sammen, armeres og fylles med betong.
Forenklet sett, består et EPS-fundament av polystyrenelementer som settes sammen og danner en ramme. Elementene kan for eksempel være L- eller U-formede, slik at en del ligger på bakken, mens en del stikker opp og danner en ramme. Flere av systemene kan du faktisk bygge hele hus av. I midten, mellom byggeblokkene, kan det ligge polystyrenplater, som du kan støpe og bygge en betongplate oppå. Deretter kan du legge akkurat det gulvet du foretrekker.
Fordeler og ulemper
En stor fordel ved systemet er at elementene sikrer god isolasjon og ingen kuldebroer. Løsningen er også tidsbesparende og sparer deg for å kjøpe mange kubikkmeter betong, hvis alternativet er å støpe fundamentet med kun betong.
Elementene er forholdsvis dyre, så materialprisen kan bli høy.
Egnet til
- Anneks
Slik er fundamentet laget
Pukk/grus
Fordi dette reelt sett er snakk om et slags platefundament, skal det legges ut et lag med grus eller pukk under fundamentet . Det legges på bæredyktig grunn, så det må altså graves så du kommer ned til fast jord. Gruslaget drenerer under fundamentet, så frosten ikke kan heve og senke det, slik at det ødelegges. Vet du at grunnen er veldig løs eller fuktig, så ta en grundig snakk med leverandøren av systemet før du bestemmer deg for hvilken løsning du velger.
EPS-elementer
Elementene finnes i flere utforminger, avhengig av bygningens størrelse, grunnens beskaffenhet og den enkelte produsents løsning. Men felles for dem alle, er at de danner en isolert ramme rundt en støpt plate i midten. Elementene er laget slik at de sikrer mot kuldebroer, fordi polystyrenen ligger som en ubrutt hinne på både under-, inner- og yttersiden av betongen som støpes i elementet.
Terrengdekke og gulv
I midten av konstruksjonen legges det polystyrenplater, som det støpes en betongplate oppå. I oppvarmede bygg kan du også støpe inn gulvvarme, med enten varmekabler eller varmeslanger. Dermed har du et betongdekke, som du kan bygge videre på som du selv vil. Det kan males med epoksymaling, få et tregulv, fliser, eller noe helt annet oppå.
