Feil isolering kan ødelegge huset

Det er innlysende å hindre varmen i å forsvinne ned gjennom gulvet. Men det er ikke uproblematisk.

Problemet er at krypekjelleren kan tilføres fukt fra alle sider: fra bakken, fra veggene ut mot bakken, fra den varme luften i huset og fra ventilasjonskanaler.

En tørr og frisk krypekjeller kan ha blitt varmet opp gjennom tynne gulv og av uisolerte varmerør, som går gjennom gulvet eller gjennom kjelleren. Fjerner du varmen, risikerer du å ødelegge balansen, så fukt hoper seg opp.

Det er ikke lett å gi noen bastante råd om riktig løsning, men et alternativ kan være å legge maks. 150 mm isolasjon og etablere en tett damp sperre - det vil begrense varmetapet betydelig. Aller best er den store løsningen: å fjerne hele gulvet og bygge opp et terrengdekke med kapillær brytende lag, 300-400 mm isolasjon, radon- og dampsperre.

LES OGSÅ: Isolér mot krypekjelleren

Her er vi ved den etterisoleringen som mange gjør det selv-folk vil stå foran et ganger i løpet av livet. Med tre eller stål bygges det opp et skjelett litt fra veggen, skjelettet fylles med to lag isolasjon, slik at det ikke oppstår kuldebroer, alt dekkes med dampsperre før veggen til slutt kles med ett eller to lag gipsplater.

Men plutselig en dag har vi fått et angrep av muggsopp inne i veggen.

Problemet er nesten alltid at dampsperren, til tross for alle våre anstrengelser, ikke holder tett.

Lenge var dette også vanskelig for fagfolkene. I dag er regler og anvisninger klarere. Det finnes krager og muffer til lampeuttak og stikkontakter, rørgjennomføringer og kabler. Der lengdene av folie skjøtes, skal overlappene klemmes og limes sammen på et fast underlag. De små stiftene som holder fast folien under arbeidet overtei-pes, og i kantene festes dampsperren med teip eller lim, som fester godt på folien.

Du unngår noen problemer ved å sette dampsperren 1/3 inn i veggen, men den skal likevel være tett mot gulv, tak og tilstøtende vegger.

Det er vanskelig, og det krever at du setter deg grundig inn i alle detaljer, før du setter i gang, og gjør deg flid med jobben.

Det er så fristende å utnytte kjelleren, og isolere den med en klassisk forsatsvegg: et godt lag mineralull i et skjelett av tre eller stål, kledd med for eksempel gipsplater.

Men det er ofte en dårlig løsning. Selv om du har sikret ventilasjon på baksiden av isolasjonen, vil fagfolk som regel råde deg til å fjerne veggen.

Problemet er at kjellervegger veldig ofte blir fuktige fra utsiden.

Murverket fører fukten inn til kjelleren, der den blir ventilert vekk. Hindrer du denne prosessen ved å stenge den kalde veggen inne bak en forsatsvegg, så blir murverket vått som aldri tidligere, og du risikerer både skader i murveggen og sopp på innsiden.

Den beste løsningen er å etterisolere utvendig, eventuelt supplert med drenering. Da får du en både lun og tørr vegg, der det tidligere har vært problemer med fukt.

En enklere, men også god løsning, er å etterisolere med spesielle isolerende plater som transporterer fukten fra omgivelsene inn til kjellerveggens innside, der den ventileres vekk. Generelt tørre vegger kan du etterisolere med spesielle typer porebetong, og mer fuktbelastede kan du klare med kalsiumsilikatplater.

LES OGSÅ: Isoler kjelleren din og spar penger

LES OGSÅ: Etterisolering innvendig

1. Flytt eller brems fukten

I mange situasjoner er det en fordel å isolere med et materiale som ikke suger til seg fukt, men noen steder er den egenskapen en sikker vei til skader. Mineralull eller polystyrenskum suger ikke til seg fukt. Blir disse materialene våte, vil vannet sive ned og vekk, hvis det kan komme til. Det er i mange situasjoner en flott egenskap. Men ikke hvis vannet renner ned i en trekonstruksjon. Da er det en dum ting.

Så noen steder, for eksempel på et loft uten en fungerende dampsperre er det en fordel hvis isolasjonen kan suge til seg fukt og fordele den så jevnt som mulig, så den kan ventileres vekk. Det kan du utnytte på et uoppvarmet loft, der du ikke kan etablere en tett dampsperre. Der mineralull lar fukt sive ned, vil cellulose og trefiberisolasjon flytte fukten til isolasjonens overside, der tørr luft ventilerer den vekk, hvis ventilasjonen er god.

Mineralull suger ikke fukt, så her vil den sive ned. Isolasjon av cellulose og trefiber suger fukten til seg og transporterer den vekk.

2. Luften fra huset kan være skadelig

Det kan være farlig hvis varm luft fra husets indre trenger ut i ytterveggen.

Da skjer det samme som når du setter en kald flaske på terrassebordet en varm sommerdag: Flasken blir drivende våt.

Varm luft kan nemlig inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, og kjøles varm luft ned på den kalde flasken, blir luften til vann. Dette er ikke noe problem på en glassflaske, men på treverk er det ikke bra. Uten en 100 prosent tett dampsperre, vil det samme skje hvis inneluften kjøles ned inne i isolasjonen. Tørr luft siver ut i veggen. Kjøles den for mye ned før den slipper ut i det fri, dannes det kondens som samles i konstruksjonen, der den gir sopp og råte gode betingelser.

Jo tykkere og jo mer effektiv isolasjonen er, desto større blir temperaturforskjellen mellom inne og ute, og desto større blir risikoen for kondens.

Ved å redusere mengden isolasjon, reduserer du derfor risikoen for fuktskader. Sørg for god ventilasjon på den kalde siden, for eksempel mellom isolasjonen og kledningen på ytterveggen.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Isolering av utebod – slik gjør du det

3. De første lagene teller mest

Bare 20 mm isolerende skum i en moderne ytterdør utgjør en virkelig stor forskjell. 80 mm mineralull i en hulmursisolering tjener seg ofte hjem på under 10 år.

Men øker du tykkelsen på isolasjonen på et loft fra 300 til 380 mm, merker du knapt forskjell i huset, og det vil ta veldig mange år før den ekstra isolasjonen har tjent seg inn.

Det gir sjelden mening å etterisolere et gammelt hus til 40 centimeter isolasjonstykkelse i gulv, vegger og tak. Det kan kun tjene seg inn etter mange tiår.

Noen få steder kan du dog enkelt etterisolere uten å investere i særlig mye annet enn isolasjons­ materialet. Det gjelder for eksempel dårlige isolerte åpne loft, og gamle ”hule” yttervegger, der du kan blåse inn granulat

EKSEMPEL: Etterisolering med 45 mm utenpå eksisterende isolasjon, med en energipris på 1 kr/kWh.