Feil isolering kan ødelegge huset

Når du legger nytt tregulv oppå et gammelt betonggulv, er det opplagt å legge så mye isolasjon det er plass til mellom betongen og det nye gulvet.

Problemet er at et slikt betonglag ofte får fukt fra undersiden. Det kan gi fuktproblemer i det nye gulvet.

Kanskje det ble lagt en plastfolie på bakken før gulvet ble støpt, men etter noen tiår vil den sjelden være mye verdt. Legger du en ny plastfolie oppå betongen, kan det på kort tid skape store vannpytter mellom plasten og betongen - godt skjult under det nye gulvet på oversiden.

Etablerer du en dampsperre på den varme siden av isolasjonen, stenger du fukten nedenfra inne i isolasjonen og det treverket som måtte befinne seg i den. Dropper du dampsperren, kan du risikere at damp fra husets indre samler seg på den kalde siden av isolasjonen som vann.

Løsningen er alt annet enn enkel. Et umiddelbart råd er å isolere med maksimalt 50-70 mm mineralull. Men selv en såpass tynn isolering kan skape noen problemer.

Den eneste helt sikre løsningen, er å pigge opp det gamle betonggulvet og grave så dypt ned at du kan bygge opp en moderne konstruksjon fra bunnen av, med 300-400 millimeter kapillærbrytende lag, radonsikring, fukt- og radonsperre, gulvvarme og - det må du ikke glemme - det pene nye gulvet. Da unngår du både fukt og bekymringer i fremtiden.

Du skal tenke deg godt om, før du etterisolerer et gammelt hus. Riktig utført er etterisoleringen en god investering for deg, og samtidig en gevinst for miljøet.

Men det kan gå veldig galt når du jakter på besparelser i fyringsutgiftene. Først og fremst fordi etterisolering ikke bare endrer på temperaturen i huset; den endrer også på fuktigheten i konstruksjonen og inne i huset. Når du etterisolerer, risikerer du at en konstruksjon som har stått solid og uovervinneligt i mange tiår går i oppløsning i løpet av kort tid.

Det er kort sagt en alle tiders idé å etterisolere, men du skal kjenne til og huske på faremomentene, uansett om du vurderer å legge ut ekstra isolasjon på loftet, dekke veggene i stuen med ekstra isolasjon eller gjøre kjellerveggen eller gulvet litt varmere.

Er du det minste i tvil, skal du alltid ta en fagmann med på råd, før du kaster deg ut i arbeidet med å holde på varmen.

LES MER: Hvor skal en dampsperre ligge?

Det er enkelt og opplagt: mer isolasjon oppå den eksisterende. Hva kan gå galt? Vel, alt, mer eller mindre.

Problemet vil typisk være at luften nede fra huset siver opp gjennom isolasjonen.

Det har kanskje ikke skapt problemer før, fordi isolasjonslaget var så tynt, at luften ikke for alvor ble kjølt ned før den var ute i loftsrommet. Men med tykkere isolasjon blir veien gjennom isolasjonen lenger, og forskjellen på temperaturen på den varme og den kalde siden av isolasjonen blir større, med ditto større risiko for fuktskader.

En enkel og sikker løsning er å nøye seg med 150-200 mm isolasjon - og unngå den sure jobben med å lage en tett dampsperre på den varme siden av isolasjonen og forbedre loftsventilasjonen.

Vil du ha over 200 mm, kan du etterisolere med cellulose- eller treull ved bare å sikre god loftsventilasjon.

Det er innlysende å hindre varmen i å forsvinne ned gjennom gulvet. Men det er ikke uproblematisk.

Problemet er at krypekjelleren kan tilføres fukt fra alle sider: fra bakken, fra veggene ut mot bakken, fra den varme luften i huset og fra ventilasjonskanaler.

En tørr og frisk krypekjeller kan ha blitt varmet opp gjennom tynne gulv og av uisolerte varmerør, som går gjennom gulvet eller gjennom kjelleren. Fjerner du varmen, risikerer du å ødelegge balansen, så fukt hoper seg opp.

Det er ikke lett å gi noen bastante råd om riktig løsning, men et alternativ kan være å legge maks. 150 mm isolasjon og etablere en tett damp sperre - det vil begrense varmetapet betydelig. Aller best er den store løsningen: å fjerne hele gulvet og bygge opp et terrengdekke med kapillær brytende lag, 300-400 mm isolasjon, radon- og dampsperre.

LES OGSÅ: Isolér mot krypekjelleren

Her er vi ved den etterisoleringen som mange gjør det selv-folk vil stå foran et ganger i løpet av livet. Med tre eller stål bygges det opp et skjelett litt fra veggen, skjelettet fylles med to lag isolasjon, slik at det ikke oppstår kuldebroer, alt dekkes med dampsperre før veggen til slutt kles med ett eller to lag gipsplater.

Men plutselig en dag har vi fått et angrep av muggsopp inne i veggen.

Problemet er nesten alltid at dampsperren, til tross for alle våre anstrengelser, ikke holder tett.

Lenge var dette også vanskelig for fagfolkene. I dag er regler og anvisninger klarere. Det finnes krager og muffer til lampeuttak og stikkontakter, rørgjennomføringer og kabler. Der lengdene av folie skjøtes, skal overlappene klemmes og limes sammen på et fast underlag. De små stiftene som holder fast folien under arbeidet overtei-pes, og i kantene festes dampsperren med teip eller lim, som fester godt på folien.

Du unngår noen problemer ved å sette dampsperren 1/3 inn i veggen, men den skal likevel være tett mot gulv, tak og tilstøtende vegger.

Det er vanskelig, og det krever at du setter deg grundig inn i alle detaljer, før du setter i gang, og gjør deg flid med jobben.

Det er så fristende å utnytte kjelleren, og isolere den med en klassisk forsatsvegg: et godt lag mineralull i et skjelett av tre eller stål, kledd med for eksempel gipsplater.

Men det er ofte en dårlig løsning. Selv om du har sikret ventilasjon på baksiden av isolasjonen, vil fagfolk som regel råde deg til å fjerne veggen.

Problemet er at kjellervegger veldig ofte blir fuktige fra utsiden.

Murverket fører fukten inn til kjelleren, der den blir ventilert vekk. Hindrer du denne prosessen ved å stenge den kalde veggen inne bak en forsatsvegg, så blir murverket vått som aldri tidligere, og du risikerer både skader i murveggen og sopp på innsiden.

Den beste løsningen er å etterisolere utvendig, eventuelt supplert med drenering. Da får du en både lun og tørr vegg, der det tidligere har vært problemer med fukt.

En enklere, men også god løsning, er å etterisolere med spesielle isolerende plater som transporterer fukten fra omgivelsene inn til kjellerveggens innside, der den ventileres vekk. Generelt tørre vegger kan du etterisolere med spesielle typer porebetong, og mer fuktbelastede kan du klare med kalsiumsilikatplater.

LES OGSÅ: Isoler kjelleren din og spar penger