Feil isolering kan ødelegge huset

Etterisolering kan gjøre mer skade enn nytte. I verste fall kan store deler av huset få så alvorlige fuktskader, at det beste er å rive hele huset. Med de riktige kunnskapene kan du unngå fallgruvene.

Feil isolering kan ødelegge huset

Når den varme drømmen om et lunt hus blir til et mareritt av fuktproblemer, er det ofte fordi vi vet for lite om hva som skjer inne i isolasjonen.

Unngå å isolere feil

Du skal tenke deg godt om, før du etterisolerer et gammelt hus. Riktig utført er etterisoleringen en god investering for deg, og samtidig en gevinst for miljøet.

Men det kan gå veldig galt når du jakter på besparelser i fyringsutgiftene. Først og fremst fordi etterisolering ikke bare endrer på temperaturen i huset; den endrer også på fuktigheten i konstruksjonen og inne i huset. Når du etterisolerer, risikerer du at en konstruksjon som har stått solid og uovervinneligt i mange tiår går i oppløsning i løpet av kort tid.

LES OGSÅ: IR termometer - ta temperaturen på alle overflater

Det er kort sagt en alle tiders idé å etterisolere, men du skal kjenne til og huske på faremomentene, uansett om du vurderer å legge ut ekstra isolasjon på loftet, dekke veggene i stuen med ekstra isolasjon eller gjøre kjellerveggen eller gulvet litt varmere.

Er du det minste i tvil, skal du alltid ta en fagmann med på råd, før du kaster deg ut i arbeidet med å holde på varmen.

LES OGSÅ: Vindsperre beskytter og forbedrer isolasjonen din

I denne artikkelen kan du lese om de 5 største fallgruvene når du isolerer, og hvordan du unngår dem.

5 steder du skal være oppmerksom:

  1. Gulv med fuktproblemer
  2. Loft med for mye isolasjon
  3. Krypekjellere med varmemangel
  4. Vegger med utett dampsperre
  5. Kjellervegger med skader og mugg

1. Gulv med fuktproblemer

Når du legger nytt tregulv oppå et gammelt betonggulv, er det opplagt å legge så mye isolasjon det er plass til mellom betongen og det nye gulvet.

Problemet er at et slikt betonglag ofte får fukt fra undersiden. Det kan gi fuktproblemer i det nye gulvet.

Kanskje det ble lagt en plastfolie på bakken før gulvet ble støpt, men etter noen tiår vil den sjelden være mye verdt. Legger du en ny plastfolie oppå betongen, kan det på kort tid skape store vannpytter mellom plasten og betongen - godt skjult under det nye gulvet på oversiden.

Etablerer du en dampsperre på den varme siden av isolasjonen, stenger du fukten nedenfra inne i isolasjonen og det treverket som måtte befinne seg i den. Dropper du dampsperren, kan du risikere at damp fra husets indre samler seg på den kalde siden av isolasjonen som vann.

Løsningen er alt annet enn enkel. Et umiddelbart råd er å isolere med maksimalt 50-70 mm mineralull. Men selv en såpass tynn isolering kan skape noen problemer.

Den eneste helt sikre løsningen, er å pigge opp det gamle betonggulvet og grave så dypt ned at du kan bygge opp en moderne konstruksjon fra bunnen av, med 300-400 millimeter kapillærbrytende lag, radonsikring, fukt- og radonsperre, gulvvarme og - det må du ikke glemme - det pene nye gulvet. Da unngår du både fukt og bekymringer i fremtiden.

Du skal tenke deg godt om, før du etterisolerer et gammelt hus. Riktig utført er etterisoleringen en god investering for deg, og samtidig en gevinst for miljøet.

Men det kan gå veldig galt når du jakter på besparelser i fyringsutgiftene. Først og fremst fordi etterisolering ikke bare endrer på temperaturen i huset; den endrer også på fuktigheten i konstruksjonen og inne i huset. Når du etterisolerer, risikerer du at en konstruksjon som har stått solid og uovervinneligt i mange tiår går i oppløsning i løpet av kort tid.

Det er kort sagt en alle tiders idé å etterisolere, men du skal kjenne til og huske på faremomentene, uansett om du vurderer å legge ut ekstra isolasjon på loftet, dekke veggene i stuen med ekstra isolasjon eller gjøre kjellerveggen eller gulvet litt varmere.

Er du det minste i tvil, skal du alltid ta en fagmann med på råd, før du kaster deg ut i arbeidet med å holde på varmen.

LES MER: Hvor skal en dampsperre ligge?

2. Loft med for mye isolasjon

Det er enkelt og opplagt: mer isolasjon oppå den eksisterende. Hva kan gå galt? Vel, alt, mer eller mindre.

Problemet vil typisk være at luften nede fra huset siver opp gjennom isolasjonen.

Det har kanskje ikke skapt problemer før, fordi isolasjonslaget var så tynt, at luften ikke for alvor ble kjølt ned før den var ute i loftsrommet. Men med tykkere isolasjon blir veien gjennom isolasjonen lenger, og forskjellen på temperaturen på den varme og den kalde siden av isolasjonen blir større, med ditto større risiko for fuktskader.

En enkel og sikker løsning er å nøye seg med 150-200 mm isolasjon - og unngå den sure jobben med å lage en tett dampsperre på den varme siden av isolasjonen og forbedre loftsventilasjonen.

Vil du ha over 200 mm, kan du etterisolere med cellulose- eller treull ved bare å sikre god loftsventilasjon.

3. Krypekjeller med varmemangel

Det er innlysende å hindre varmen i å forsvinne ned gjennom gulvet. Men det er ikke uproblematisk.

Problemet er at krypekjelleren kan tilføres fukt fra alle sider: fra bakken, fra veggene ut mot bakken, fra den varme luften i huset og fra ventilasjonskanaler.

En tørr og frisk krypekjeller kan ha blitt varmet opp gjennom tynne gulv og av uisolerte varmerør, som går gjennom gulvet eller gjennom kjelleren. Fjerner du varmen, risikerer du å ødelegge balansen, så fukt hoper seg opp.

Det er ikke lett å gi noen bastante råd om riktig løsning, men et alternativ kan være å legge maks. 150 mm isolasjon og etablere en tett damp sperre - det vil begrense varmetapet betydelig. Aller best er den store løsningen: å fjerne hele gulvet og bygge opp et terrengdekke med kapillær brytende lag, 300-400 mm isolasjon, radon- og dampsperre.

LES OGSÅ: Isolér mot krypekjelleren

4. Vegger med utett dampsperre

Her er vi ved den etterisoleringen som mange gjør det selv-folk vil stå foran et ganger i løpet av livet. Med tre eller stål bygges det opp et skjelett litt fra veggen, skjelettet fylles med to lag isolasjon, slik at det ikke oppstår kuldebroer, alt dekkes med dampsperre før veggen til slutt kles med ett eller to lag gipsplater.

Men plutselig en dag har vi fått et angrep av muggsopp inne i veggen.

Problemet er nesten alltid at dampsperren, til tross for alle våre anstrengelser, ikke holder tett.

Lenge var dette også vanskelig for fagfolkene. I dag er regler og anvisninger klarere. Det finnes krager og muffer til lampeuttak og stikkontakter, rørgjennomføringer og kabler. Der lengdene av folie skjøtes, skal overlappene klemmes og limes sammen på et fast underlag. De små stiftene som holder fast folien under arbeidet overtei-pes, og i kantene festes dampsperren med teip eller lim, som fester godt på folien.

Du unngår noen problemer ved å sette dampsperren 1/3 inn i veggen, men den skal likevel være tett mot gulv, tak og tilstøtende vegger.

Det er vanskelig, og det krever at du setter deg grundig inn i alle detaljer, før du setter i gang, og gjør deg flid med jobben.

Slik får du en tett dampsperre

Stift folien fast 1

Stift folien fast til stendere eller spikerslag.

Lim dampsperren til veggene 2

Lim dampsperren til veggene med dampsperrelim eller dampsperreteip.

Sett teip på alle stifter 3

Sett teip på alle stifter. Bruk småbiter av dampsperreteip. Teip også over eventuelle andre hull.

5. Kjellervegger med skader og sopp

Det er så fristende å utnytte kjelleren, og isolere den med en klassisk forsatsvegg: et godt lag mineralull i et skjelett av tre eller stål, kledd med for eksempel gipsplater.

Men det er ofte en dårlig løsning. Selv om du har sikret ventilasjon på baksiden av isolasjonen, vil fagfolk som regel råde deg til å fjerne veggen.

Problemet er at kjellervegger veldig ofte blir fuktige fra utsiden.

Murverket fører fukten inn til kjelleren, der den blir ventilert vekk. Hindrer du denne prosessen ved å stenge den kalde veggen inne bak en forsatsvegg, så blir murverket vått som aldri tidligere, og du risikerer både skader i murveggen og sopp på innsiden.

Den beste løsningen er å etterisolere utvendig, eventuelt supplert med drenering. Da får du en både lun og tørr vegg, der det tidligere har vært problemer med fukt.

En enklere, men også god løsning, er å etterisolere med spesielle isolerende plater som transporterer fukten fra omgivelsene inn til kjellerveggens innside, der den ventileres vekk. Generelt tørre vegger kan du etterisolere med spesielle typer porebetong, og mer fuktbelastede kan du klare med kalsiumsilikatplater.

LES OGSÅ: Isoler kjelleren din og spar penger

3 prinsipper du bør kjenne når du isolerer

Når den varme drømmen om et lunt hus blir til et mareritt av fuktproblemer, er det ofte fordi vi vet for lite om hva som skjer inne i isolasjonen. Når kulde og varme møtes, oppstår nemlig ikke søt musikk, men fukt.

1. Flytt eller brems fukten

I mange situasjoner er det en fordel å isolere med et materiale som ikke suger til seg fukt, men noen steder er den egenskapen en sikker vei til skader. Mineralull eller polystyrenskum suger ikke til seg fukt. Blir disse materialene våte, vil vannet sive ned og vekk, hvis det kan komme til. Det er i mange situasjoner en flott egenskap. Men ikke hvis vannet renner ned i en trekonstruksjon. Da er det en dum ting.

noen steder, for eksempel på et loft uten en fungerende dampsperre er det en fordel hvis isolasjonen kan suge til seg fukt og fordele den så jevnt som mulig, så den kan ventileres vekk. Det kan du utnytte på et uoppvarmet loft, der du ikke kan etablere en tett dampsperre. Der mineralull lar fukt sive ned, vil cellulose og trefiberisolasjon flytte fukten til isolasjonens overside, der tørr luft ventilerer den vekk, hvis ventilasjonen er god.

Mineralull suger ikke fukt, så her vil den sive ned. Isolasjon av cellulose og trefiber suger fukten til seg og transporterer den vekk.

2. Luften fra huset kan være skadelig

Det kan være farlig hvis varm luft fra husets indre trenger ut i ytterveggen.

Da skjer det samme som når du setter en kald flaske på terrassebordet en varm sommerdag: Flasken blir drivende våt.

Varm luft kan nemlig inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, og kjøles varm luft ned på den kalde flasken, blir luften til vann. Dette er ikke noe problem på en glassflaske, men på treverk er det ikke bra. Uten en 100 prosent tett dampsperre, vil det samme skje hvis inneluften kjøles ned inne i isolasjonen. Tørr luft siver ut i veggen. Kjøles den for mye ned før den slipper ut i det fri, dannes det kondens som samles i konstruksjonen, der den gir sopp og råte gode betingelser.

Jo tykkere og jo mer effektiv isolasjonen er, desto større blir temperaturforskjellen mellom inne og ute, og desto større blir risikoen for kondens.

Ved å redusere mengden isolasjon, reduserer du derfor risikoen for fuktskader. Sørg for god ventilasjon på den kalde siden, for eksempel mellom isolasjonen og kledningen på ytterveggen.

3. De første lagene teller mest

Bare 20 mm isolerende skum i en moderne ytterdør utgjør en virkelig stor forskjell. 80 mm mineralull i en hulmursisolering tjener seg ofte hjem på under 10 år.

Men øker du tykkelsen på isolasjonen på et loft fra 300 til 380 mm, merker du knapt forskjell i huset, og det vil ta veldig mange år før den ekstra isolasjonen har tjent seg inn.

Det gir sjelden mening å etterisolere et gammelt hus til 40 centimeter isolasjonstykkelse i gulv, vegger og tak. Det kan kun tjene seg inn etter mange tiår.

Noen få steder kan du dog enkelt etterisolere uten å investere i særlig mye annet enn isolasjons­ materialet. Det gjelder for eksempel dårlige isolerte åpne loft, og gamle ”hule” yttervegger, der du kan blåse inn granulat

EKSEMPEL: Etterisolering med 45 mm utenpå eksisterende isolasjon, med en energipris på 1 kr/kWh.