Kan tre virkelig isolere mot brann?
Tre er et fint materiale til oppvarming. Men hvordan henger det sammen med brannsikker isolering? Dette ville vi gjerne teste.
Alminnelig fornuft sier at stein og glass ikke kan brenne. Mens tre derimot brenner veldig godt - derfor synes vi ikke det sånn umiddelbart høres ut som et smart materiale å isolere med. Men det er faktisk ikke riktig. For en brann er mye mer enn flammer. Det er først og fremst en veldig høy varme. Så høy, at stein og glass smelter, og da forsvinner den brannhemmende effekten.
Trefiberisolasjon, både matter og granulat, er så kompakt, at flammene ikke kan få tak - på samme måte som flammer har vanskelig for å brenne en lukket bok. I tillegg er isolasjonen tilsatt en brannhemmer som fjerner oksygenet når temperaturen kommer over 200°, samtidig som treet forkuller. Når sotlaget har fått en viss tykkelse, fungerer det faktisk brannisolerende. I prinsippet kan et hus derfor være totalt utbrent, bortset fra trefiberisolasjonen, som bare er forkullet noen få cm.
Vi ville teste dette, for å se hvordan steinull, glassull og trefiberisolasjon klarte seg overfor en gassflamme.
Enkel fluktvei for fukten
Fukt er husets verste fiende. Tref brene avverger angrep på bærende konstruksjoner.
Trefiberisolasjon kan - i motsetning til mineralull - oppta og avgi fukt. Det kalles hygroskopiske egenskaper. Slipper det inn fukt i en konstruksjon, er det en fordel at isolasjonen kan suge opp og trekke den vekk fra de bærende konstruksjonene. Fordi trefiberplatene kun dekkes med en membran som er vindtett, men ikke vanntett, kan fukten lett fordampe og slippe ut igjen.
Den absolutt mest vanlige isolasjonsmetoden av mineralull og en dampsperre av 0,2 mm tykk plast, er en tett konstruksjon. På mange måter er det en fin egenskap, men har det først sneket seg fukt inn i isolasjonen (for eksempel via sokkelen), så blir fukten der, og i verste fall sprer den seg til bærende konstruksjoner, med risiko for råte og sopp.
Her synes det godt at en trefibermatte kan suge masser av fukt. Men den har også evnen til å slippe den ut igjen, med fordamping gjennom membranen.
Vanlige isolasjonstyper
Det er mange materialer å velge mellom når du vil isolere. Hver av dem har sine styrker og svakheter, men felles for alle, er at de hjelper deg med å spare på varmen. Vi gir deg en oversikt over de mest vanlige typene her.
MINERALULL
Materiale: Smeltet stein eller glass, spunnet til tråder og limt med fenol-formaldehyd.
Form: Matter og granulat.
Anvendelse: Nesten overalt.
Fordeler: Høy isolasjonsevne, enkel å tilpasse.
Ulemper: Krever hansker og maske ved håndtering. Kan ikke avgi fukt, særlig ikke bak en dampsperre.
EPS
Materiale: Ekspandert polystyren (isopor). Inneholder 2 % fast stoff, utvunnet av råolje. Resten er luft.
Form: Plater og kuler.
Anvendelse: I hulmurer, terrengdekke og etasjeskiller.
Fordeler: Lett å håndtere pga. lav vekt. Suger ikke vann.
Ulemper: Brannfarlig (smelter ved 120 grader). Kan ikke brytes ned i naturen (gjenbrukes dog i plastindustrien). Kulene renner ut, hvis du lager hull i konstruksjonen.
PAPIRULL
Materiale: Resirkulert papir (primært avispapir), som er tilsatt brannhemmende borsalter.
Form: Granulat.
Anvendelse: Loft og kneloft.
Fordeler: Hygroskopisk (suger/avgir fukt).
Ulemper: Innblåsingen krever profesjonell bistand. Miljøbeslastende (isolasjonen er primært klorbleket avispapir med trykksverte).
TREFIBER
Materiale: Nåletre, der fibrene er samlet med nedbrytbar polyetylen i plater eller findelt granulat (uten PE).
Form: Matter og granulat.
Anvendelse: Loft, etasjeskiller, kneloft, takkonstruksjoner og skillevegger, samt i yttervegger i trehus.
Fordeler: Brytes 100 % ned i naturen. Tillater huset å puste. Løsull smyger seg rundt rør og konstruksjoner.
Ulemper: Ikke egnet til hulmur og yttervegg i murhus.
PERLITE
Materiale: Vulkansk materiale, som varmes opp til det popper som popcorn (men i størrelse med riskorn).
Form: Bittesmå korn.
Anvendelse: I hulmurer.
Fordeler: Kan ikke brenne, synker ikke sammen og angripes ikke av fukt. Enkelt å håndtere.
Ulemper: Energikrevende fremstilling. Renner ut av hull og sprekker.
Isolering med trefiberplater i fem trinn
Isolering med trefibermatter er helt ukomplisert, og minner langt på vei om jobben med matter av mineralull. Her kan du se hvordan det gjøres.
Trefibermatter er en veldig god løsning til isolering av både inner-og yttervegger i trehus. Med mineralull må du bruke en dampsperre.
Får du kontruksjonen tett nok, kan du unnvære dampsperren når du isolerer med treull.
På demonstrasjonsveggen vår, er veggen laget av OSB-plater med bordkledning på utsiden. Men det kunne like gjerne vært en bordkledning utenpå et lag med vindpapp eller asfaltplater.
Trefibermattene skjæres til så de sitter i spenn mellom stenderne eller lektene - på samme måte som tradisjonell mineralull. Mattene er så faste, at du ikke trenger å feste dem på annet vis mens du setter dem på plass.
Platene skjæres til. Det er enklest med en isolasjonskniv, som du holder ru ved jevnlig å slipe den mot en stein. Du kan også bruke en håndsag.
Platen dyttes først inn i den ene siden, og klemmes deretter på plass i den andre.
Rundt dører og vinduer fylles isolasjonsstrimler inn. Etterpå lukkes det helt tett med en pustende (såkalt diffusjonsåpen) dampbremsteip.
Isolasjonen dekkes av en dampbrems, som heftes på treskjelettet. Den tillater fukt å vandre, slik at konstruktsjonen bak holdes tørr. La skjøter overlappe med 10 cm, og tett med dampbremsteip.
Ved gulvet tettes det mot trekk med dampbremsteip. Den samme teipen brukes rundt ledningsgjennomføringer og stikkontakter.
Plater eller granulat?
Valget avhenger av om du vil gjøre det selv, eller leie hjelp utenfra.
Isolering med plater er raskt og enkelt i yttervegger og delevegger. På loftet, i et kneloft eller i et etasje skille, kan du også bruke platene, men det er vanskeligere å få skåret dem så de lukker effektivt. Her er isolasjon i granulatform klart det mest effektive. Det blåses raskt inn, og legger seg i alle kroker og hulrom, og du unngår garantert kuldebroer. Den dårlige nyheten er at innblåsingen krever spesialmaskiner og hjelp fra profesjonelle.
Trefibergranulat oppfører seg i store trekk som andre typer granulat. Men på ett punkt skiller det seg fra mineralull. Når det har ligget et par måneder, har overflaten blitt helt jevn og dannet et hardt skall, slik at isolasjonen er blitt til en stor sammenhengende matte. Det betyr i praksis at det ikke er på langt nær like “levende”. Derfor kan du være trygg på at når det først er blitt lagt ut, så blir det liggende, for effektivt å dekke alle utettheter og sprekker.
Når granulatet skal blåses inn, skjer det via små hull som lages i konstruksjonen. Det gjør det mulig å komme til på trange plasser. Her er det et etasjeskille.
