Demp støyen i boligen

Klikk på overskriftene for å komme direkte til avsnittet i artikkelen.

Innholdsoversikt

Forstå lyden og få god akustikk
Frekvensene skal være i balanse
Materialer som demper støy
6 raske løsninger mot støy

Støy er bare lyd som har løpt løpsk, og du kan lære deg å temme den.

Du trenger bare å vite hva lyd egentlig er, når den blir støy, og hvordan du kan bremse den.

Resten er lek og eksperimentering.

Støy er for mye av det gode

Støy er egentlig bare uønsket, ubehagelig lyd, for eksempel en brannalarm som går eller musikk som spilles for høyt. Men vi opplever også støy som er mindre dramatisk og vanskeligere å dempe. For eksempel kan for mange stemmer oppå hverandre lett skape støy. Hvis en av stemmene er betydelig høyere enn resten, hvis en kjøkkenvifte går i bakgrunnen, eller hvis lyden aldri stilner, vil støyen bare bli verre. Støy er ofte ikke bare én lyd. Det er en blanding av lyder som ikke fungerer sammen.

Lyd er energi

Når du for eksempel klapper eller snakker, setter du luften i bevegelse. Du bruker litt energi til å få molekylene til å svinge frem og tilbake i en fast rytme som reproduserer seg selv som en bølge som beveger seg gjennom luften. Når lydbølgen når et øre, bruker den energien sin til å bevege trommehinnen i samme rytme, og det forteller hjernen hva den hører.

Lyden må temmes

Lyd beveger seg som vibrasjonsenergi, og det er i bunn og grunn nøkkelen til god akustikk. Energi kan absorberes og omdannes til noe, for eksempel varme, og da kan energien ikke lenger brukes til å sende signaler til trommehinnene dine.
Det finnes mange ulike materialer og konstruksjoner som kan absorbere lydenergi på en eller annen måte, men de må brukes riktig slik at man blir kvitt støyplagene uten å kvele lyden helt.

Det er mange mulige støykilder i og omkring boligen din:

Dette forteller lydbølgen oss om lyden den lager

Energien du frigjør når du lager lyder, brukes til å presse luftmolekylene.

De presses tettere sammen, og det oppstår en svingning mellom et svakt overtrykk etterfulgt av et tilsvarende undertrykk.

Svingningen overføres til nabomolekylene, og på denne måten forplanter lyden seg til omgivelsene.

Frekvens
Frekvensen forteller hvor mange svingninger lydbølgen kan gjøre i løpet av ett sekund. Det måles i Hz, og én Hz tilsvarer én svingning per sekund. Jo høyere frekvens, desto høyere tonehøyde. Frekvensen har direkte innvirkning på hvilke materialer som best stopper lyden.

Volum
Måles i dB og beskriver ganske enkelt hvor mye lydenergi det er i en lydbølge, det vil si hvor høyt og hvor lavt relativt trykk bølgen svinger mellom og påvirker trommehinnen. Jo høyere trykket er, desto høyere oppfattes lyden. Volumet har en direkte innvirkning på hvor lang tid det tar å dempe lyden.

Lyd beveger seg mellom vegger

En lydbølge har sitt utspring i ett punkt og beveger seg derfra i alle retninger.

I prinsippet kan lydbølgen fortsette så lenge den har nok energi. På et åpent jorde vil lydbølgen treffe trommehinnen én gang og deretter fortsette sin ferd.

Men så snart lydbølger beveger seg i et rom med hindringer, skjer det noe annet. Noen overflater, for eksempel steinvegger, reflekterer lydbølger, mens andre overflater, for eksempel tunge gardiner, absorberer dem.

Det betyr at en lyd kan bli værende lenge i et rom, og du kan høre den mange ganger hvis den får lov til å sprette frem og tilbake som et langt ekko. Løpsk lyd er veldig bråkete.

Lang etterklang er en stor synder

Etterklangstiden er tiden det tar fra en lydkilde, for eksempel klapping i hendene, stopper til lydnivået har sunket med 60 desibel.

Jo flere harde overflater lyden møter, desto lenger vil den reflekteres og holdes i live, og takhøyde og romstørrelser spiller også en rolle.

I gjennomsnittsboliger med opptil 3 meter til taket bør etterklangstiden ligge på rundt 0,4-0,8 sekunder.

Etterklang er et av de viktigste begrepene innen god akustikk, ettersom lang etterklangstid i kombinasjon med mange lydkilder raskt kan føre til et grumsete og støyende lydbilde.

Lydene vi mennesker kan høre, varierer fra rundt 30 Hz til 20.000 Hz.

For å sette dette i perspektiv kan vi si at den laveste basstonen på et standard piano med 88 tangenter har en frekvens på 27,5 Hz, og den høyeste diskanttonen har en frekvens på 4186 Hz.

Her deler vi frekvensene inn i 3 grupper.

1. BASS (0-200 Hz)
Eksempelvis en busmotor i tomgang og rumlende tordenvejr

2. Mellomtone (201-2.000 Hz)
Eksempelvis TV-Avisen og en ringende telefon

3. Diskant (2.001-20.000 Hz)

Det er stor forskjell på hvordan vi opplever lyder. De dype bassfrekvensene kan ofte kjennes i kroppen, selv når volumet er lavt.

Høye diskantfrekvenser blir fort svært ubehagelige for ørene, selv ved relativt lavt volum.

Det er dessuten forskjell på hva som skal til for å håndtere de tre frekvensområdene. Derfor trenger du mer enn én løsning for å håndtere støy hjemme.

Møbler, tepper og det du henger på veggene har stor innvirkning på støynivået i hjemmet ditt.

De bidrar alle til å dempe støy, men det er forskjell på hvilke typer materialer som trengs for å dempe ulike typer lyd.

Du står i kjøkkenallrommet. Vinduene er lukket ut mot hagen, naborommene er stille, og du kan faktisk ikke høre verden utenfor.

Likevel er det bråkete, selv om det eneste du egentlig hører, er familien din, TV-nyhetene, skramlet fra gryter og panner, en avtrekksvifte og de uunngåelige hverdagslydene. Problemet er at lyden blander seg sammen på en utydelig måte.

Kjøkkenallrommet er kanskje minimalt innredet, noe som betyr at lydbølgene får fritt spillerom. De spretter frem og tilbake mellom veggene i et langt ekko og dør langsomt ut.

Det er etterklangstiden i rommet som er for lang.

Heldigvis er det enklere enn du tror å forbedre romakustikken.

Boligen din er full av ting som motarbeider støy:

LES MER: Demp støyen - det trenger ikke å være stygt

Absorber energien

Løsningen er forbløffende enkel. Lydbølgene må tappes for energi, og til dette kan du bruke alt fra vanlige gulvtepper, sofaer og malerier til spesialiserte akustikkplater.

Det meste har en støydempende effekt. Det er imidlertid forskjell på hvilke lydbølger ulike materialer og gjenstander kan absorbere. Det er lydbølgenes frekvens som avgjør hva som trengs.

Derfor er det uunngåelig at du trenger en blanding av ting for å oppnå en god og behagelig romakustikk. Den gode nyheten er at du sannsynligvis allerede har mye av det som fungerer i hjemmet ditt uten at du er klar over det.

Prøv deg frem

Med mindre du skal bygge en konsertsal, er det ofte ikke verdt å prøve å finne ut nøyaktig hva som må inn i bygningen for å skape optimal akustikk.

Du kan eksperimentere ved å lytte til støyen og måle digitalt hvilke lyder som er ute av kontroll. Deretter kan du se hvor mye du kan redusere støyen med hverdagsgjenstander, og deretter supplere med spesifikke akustikkprodukter.

Virker mot basstoner

De laveste frekvensene er de vanskeligste å absorbere, men det er selvfølgelig mulig likevel.

For å gjøre det trenger du en såkalt membranabsorbent. Dette kan være en lukket 10-20 cm dyp trekasse på 50 x 50 cm med mineralull inni som henges opp på veggen.
Hvis du kan forestille deg lyden boksen lager når du klapper den med flat hånd på forsiden, kan du lett forstå hvordan den fungerer.

Når en lavfrekvent lydbølge treffer fronten av boksen, det vil si membranen, omdannes energien i lydbølgen til vibrasjonsenergi i boksen.

Dessverre har membranabsorbenter to svakheter. For det første er membranen ofte en stor og relativt hard overflate, noe som betyr at de faktisk reflekterer høyfrekvente lyder i stedet for å absorbere dem. Dessuten skal det mange kvadratmeter membran til for å absorbere basstoner.

På den annen side er det flotte med membranabsorbenter at de finnes overalt, spesielt i eldre bygninger. Gulv på bjelkelag, skillevegger, vinduer, skap og himlinger er alle gode eksempler.

LES MER: Slik får du en støyisolert himling

Hvis du isolerer veggene dine fra innsiden med mineralull, tre og gips, bygger du også en membranabsorbent.

Les mer: Lag en lydisolerende vegg

Støydempende vinduer er effektive blant annet fordi de kombinerer tre membraner. Jo større glassflate, desto bedre.

Gulv som er lagt på tilfarere eller bjelker med hulrom mellom, har en naturlig dempende effekt på lavfrekvente lyder. Effekten avtar jo mer du avstiver konstruksjonen.

Virker mot mellomtoner

Det høres kanskje litt underlig ut, men lydbølger kan faktisk gå seg vill i luftige materialer. En lydbølge kan rett og slett trenge gjennom en plate med steinull og miste mesteparten av energien sin på grunn av friksjon med materialet, som samtidig varmes opp bitte litt.

Materialene som har denne effekten, kalles porøse absorbenter og omfatter alt fra sofaputer og mørkleggingsgardiner til mer spesialiserte akustikkprodukter som Troldtekt-plater. Felles for dem alle er at de har en åpen struktur som gjør at lydbølgene kan trenge inn i materialet i stedet for å reflekteres av det.

Les mere: Bedre akustikk med spilepanel

Det er ganske enkelt å identifisere gode porøse absorbenter, og i likhet med membranabsorbenter har du allerede mange porøse absorbenter i hjemmet ditt i form av stoppede møbler, puter, tepper og andre tekstiler.

Fordi porøse absorbenter er eller ser ut som hverdagslige gjenstander, er de også ditt viktigste våpen. De er både billige og diskrete – og bidrar samtidig til å pynte opp hjemmet ditt.

Porøse absorbenter er effektive både for mellomtone og diskant.

Det finnes skum som kan absorbere de fleste lydbølger. Ulempen med skum er at det er dyrt og ikke særlig pent.

Det fargerike mønsteret av filtblader tjener mer enn én hensikt. Filten i seg selv er en porøs absorbent. Plasseringen vekk fra veggen forhindrer også ekko.

De fleste tekstiler er utmerkede lydabsorbenter. Først og fremst fungerer de som porøse absorbenter, men de har også den fordelen at de glir naturlig inn i interiøret. Her bidrar for eksempel en skumsofa i seg selv til god akustikk, men det gjør også puter, tepper, gulvtepper og gardiner.

Virker mot høye toner

De mest avanserte produktene du kan bruke for å skape god akustikk, er ulike typer plater og paneler som typisk henges opp på vegger eller i tak. Dette er ofte paneler som er perforert med hull eller andre utskjæringer, for eksempel et trapesformet panel med hull.

Les mer: 4 akustikkplater til taket som senker støynivået

Denne gruppen kalles resonansabsorbenter, og de fungerer på samme måte som en flaske som lager lyd når du blåser luft over hullet.

Under platene er det et volum med stillestående luft som er fanget, akkurat som i en flaske. Når en lydbølge passerer gjennom åpningene, får den luften i åpningen og under platen til å svinge, noe som koster energi.

Denne typen absorbent er generelt den mest tekniske og brukes ofte i kombinasjon med andre materialer, for eksempel filt eller mineralull bak. I dette tilfellet blir platen litt fleksibel og blir også en slags membranabsorbent.

Resonansabsorbenter er effektive for både mellomtoner og diskant.

Troldtekts akustikkplater er resonansabsorbenter og porøse absorbenter som kan brukes i flere forskjellige takkonstruksjoner, avhengig av formålet.

De billigste og mest tilgjengelige lydabsorbentene er laget av gips og monteres direkte på et lag med filt. De kan imidlertid også brukes i en nedsenket himling.

Noen akustiske paneler, som for eksempel spilevegger, absorberer lyden, men fungerer også fordi de store overflatene bøyer av lydbølgene og hindrer dem i å gi ekko.

Akustiske paneler, tunge møbler og skumklosser på veggene er effektive tiltak for å kontrollere lydene du ønsker å høre.

Men det kan bli kostbart hvis du ikke først gjør det du kan for å fjerne de lydene du ikke trenger å høre.

Derfor er din første oppgave å begrense bakgrunnsstøyen der du kan.

1. Lyddemper på kjøkkenviften
Kjøkkenvifter kan være svært støyende, spesielt på høy hastighet. Du kan imidlertid redusere støyen betraktelig ved å montere en lyddemper på avtrekksrøret.

Hvis du er klar for en litt større innsats, kan du flytte motoren ut av kjøkkenet og montere den på loftet, på ytterveggen eller på taket i stedet.

2. Gå over fugene
Lyd beveger seg gjennom luft, og selv små åpninger i en vegg kan slippe gjennom mye lyd. Derfor må du sørge for at fugene rundt dører, vinduer, skillevegger og rørgjennomføringer er helt tette, slik at lyden ikke kan slippe gjennom.

Det beste våpenet ditt er akrylfugemasse, som legges i så lange, ubrutte striper som mulig. Fugene lages oppå en fugebunn slik at de får en optimal elastisk profil.

3. Lag lydløse gulv
Flytende gulv er ikke spikret eller skrudd fast. Derfor kan de gnisse mot vegger og rørgjennomføringer. Dette er støyende, men problemene løses med en multikutter ved å skape litt større avstand til vegger og rør.

Plankegulv bråker av andre grunner. Her er det ofte gamle spiker som knirker når du går på gulvet. De har løsnet, men det er enkelt å fikse. De bankes inn igjen med hammer og dor, slik at gulvet ikke kan bevege seg og knirke.

4. Gi vaskemaskinen sko
Motorer skaper mye vibrasjoner som lett forplanter seg gjennom skap og gulv, slik at de blir hørbare i hele huset.

Derfor er det en god idé å investere i noen vibrasjonsdempende føtter til hvitevarene. De er billige, og i de fleste tilfeller er det bare å plassere for eksempel vaskemaskinen på dem.

Det finnes selvfølgelig også vibrasjonsdempere til alle mulige andre støyende motorer, som for eksempel ventilatorer og varmepumper. De er imidlertid mer kompliserte å installere.

5. Stiv opp skilleveggene
Jo stivere og tyngre veggene er, desto vanskeligere er det for lyd å trenge gjennom dem. Dette gjelder forutsatt at de ellers er lufttette. Hvis skilleveggene slipper gjennom lyd, kan du komme langt ved å legge på et ekstra lag med gips som ganske enkelt gjør veggen tyngre.

Dette gjør det vanskeligere for lyden å sette veggen i svingninger, og lyden kan derfor ikke forflytte seg.
Husk at fugene rundt skilleveggen også må være helt tette, ellers slipper lyden gjennom.

6. Sett et ekstra lag glass på vinduene
Hører du støy gjennom vinduene? Løsningen er forsatsvinduer (varevinduer) eller helt nye støyabsorberende vinduer som består av flere lag med glass av ulik tykkelse plassert med ulik avstand.

Du kan selv lage og montere enkle forsatsvinduer for en billig penge.