Den perfekte trappa

Ei trapp kan være for bratt, ubehagelig eller direkte farlig å gå opp eller ned i dersom den er feil dimensjonert. Men faktisk er det enkelt å lage ei god og behagelig trapp du må bare følge trappeformelen.

Er det er for langt mellom trinnene, eller hvis trinnene er for korte, blir trappa ubehagelig å gå i. Da blir det vanskelig å fi nne en god rytme når vi er på vei opp eller ned, og kanskje er det slett ikke plass til å plassere føttene på de små trinnene.

Men det er ikke stor ingeniørkunst å lage ei trapp det er behagelig å gå i. En enkel formel kan hjelpe deg, uansett hvilken trapp du skal lage. Utgangspunktet er enkelt: Et gjennomsnittsskritt for en voksen person er 63 centimeter langt. Resten er enkel matematikk.

Den gode trappa

  • Passer inn i trappeformelen
  • Stiger mellom 15 og 18 centimeter fra trinn til trinn
  • Inntrinnene er minimum 21 centimeter
  • Har en helning som ikke overstiger 40 grader
  • Har trinn som er så brede at også store føtter får plass på trinnene - også når vi går ned trappa.

63 cm ÷ 2 x opptrinn = inntrinn

Utgangspunktet er at et «standardskritt» er 63 centimeter (én alen).

Opptrinnet er uttrykk for den loddrette avstanden mellom de enkelte trinn.

Inntrinnet er det stykket av hvert trinn som er fra framkanten av et trinn til framkanten av det neste (mens trinndybden er hele trinnets dybde, medregnet det stykket som eventuelt ligger inne under uthenget på det neste trinnet).

Opptrinnet, altså avstanden fra overkanten på trinn 1 til overkanten på trinn 2, bør ligge mellom 15 og 18 cm, og den bør aldri være over 20 cm.

Eksempel: Trappa skal gå fra bakken og opp til terrassen som ligger 155 centimeter høyere enn gressplenen. De 155 cm skal deles med tallet på opptrinn som du mener trappa di skal ha. Det bør ikke være mer enn 15-18 centimeter mellom trinnene.

Trapp med 7 opptrinn

Gjetter du på 7 opptrinn, får du regnestykket

155 cm : 7 = 22,1 cm.

Det skal altså være 22,1 centimeter mellom hvert trinn. Ifølge formelen skal du nå gange stigningen med 2 og trekke resultatet fra 63.

63 ÷ 44,2 = 18,8 cm, som er tallet for inntrinn. Ei for bratt trapp med for grunne trinn.

Trapp med 8 opptrinn

Setter du i stedet 8 opptrinn på trappa di, får du tallene:

Opptrinn: 155 cm : 8 = 19,4 cm

Inntrinn: 63 cm ÷ 38,8 cm = 24,2 cm

Det blir ei fin trapp med gode trinn, men er en tanke bratt.

Trapp med 9 opptrinn

Nå prøver du deg fram med 9 opptrinn:

Opptrinn: 155 cm : 9 = 17,2 cm

Inntrinn: 63 cm ÷ 34,4 = 28,6 cm

Det er ei perfekt trapp som har en behagelig stigning og god dybde på trinnene.

Når det bare ikke går

Noen trapper, for eksempel ned til en kjeller, kan være begrenset av en vegg som bestemmer lengden. Da kan du bli tvunget til å oppgi å lage ei perfekt trapp og bare lage den best mulig.

Eksempel: Kjellertrappa kan bare være 200 centimeter lang, men det er 250 centimeter fra topp til bunn.

Velger du 10 trinn, er regnestykket:

Opptrinn: 250 : 10 = 25 cm.

Inntrinn: Hvert trinn blir da 63 ÷ 50 = 13 cm. Det er ei vond trapp å gå i, men færre trinn vil gi en enda større stigning, mens flere trinn vil gjøre hvert trinn enda grunnere.

Løsning: En hønsestige eller om det er plass, ei trapp som går i en sving.

Regn andre veien

Skal du lage ei trapp, kan du også ta utgangspunkt i at stigningen for eksempel skal være 18 centimeter.

Hvis trappa di skal nå opp på terrassen 155 centimeter oppe, ser regnestykket slik ut: 155 cm : 18 = 8,6 opptrinn.

Da du bare kan ha hele trinn, må du nå velge enten 8 eller 9 opptrinn, og sammenlignet med det tidligere regnestykket får du da enten 19,4 cm eller 17,2 cm opptrinn.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Innvendig trapp