Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Tilbygg del 5: Undertak

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Undertaket bidrar til å sikre en lang levetid på tilbygget. Oppå undertaket legger vi takbelegg, slik at det kan motstå vær og vind og holde i mange år.

Tilbygg del 5: Undertak

Intro

Vi legger et fast undertak av kryssfinérpla-ter på tilbygget og det eksisterende huset.

Det gir en både sterk og holdbar konstruksjon, som i kvalitet langt overgår enkle undertak på rull.

Vi kler platene med takbelegg og får dermed et undertak som fint kan tåle at det kommer inn slagregn eller snøføyk under den endelige takkledningen.

Snakk med byggingeniøren om platetykkelsen og om nødvendig med tømreren om avslutningen mot takfoten.

Veiledning

Undertak

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Et fast undertak er den sterkeste og mest fremtidssikre løsningen du kan velge.

Takbelegg sikrer at eventuell snøføyk eller regnvann kan renne av undertaket uten å gjøre skade.

1

Her bruker vi kiler til takfoten for å løfte undertaket nederst. Kilene lages 3,8 cm tykke på det tykkeste og 28 cm lange.

2

Kilene spikres til undergurten. Har du ikke en spikerpistol kan du skru - men husk å bruke værbestandige skruer.

3

Vi tegner en loddrett strek fra enden på takstolen og opp på kilen. Deretter kapper vi til kilene med en bajonettsag.

4

Trekk en snor fra den ene enden av huset til den andre, ett tommestokkledd over toppen av kilene. Bruk snoren til å legge takplatene rett når de skrus fast.

5

Det er en fordel å montere midlertidige lekter oppå platene etter hvert. Det gir noe å stå og gå på når vi beveger oss oppover.

6

Takplatene renskjæres når vi har loddet opp fra gavlveggen og streket opp på takplatene. Dykksagskinnen plasseres bare inntil streken.

7

Så legger vi på takbelegg etter produsentens anvisninger. Når en rull takbelegg slutter, spikrer vi fast enden med pappspiker og limer neste lengde fast med taklim. Lag en overlapp på minst 15 cm.

Utveksling til takvinduer

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Før vi kler hele taket med finérplater, skal vi ta høyde for de takvinduene vi gjerne vil ha satt inn. Og vi kan ikke bare helt uten videre sage plass til dem i takkonstruksjonen, for da svekker vi konstruksjonen betydelig. Derfor skal vi lage en utveksling: Vi må overføre kref-lage kref tene fra de sperrene vi er nødt til å sage over, til sperrene som ligger rundt.

Til denne jobben skal du også først konferere en byggingeniør og gjerne en tømrer. Gjør du feil her, kan du risikere et tak som henger, eller i verste fall at det raser sammen.

1

Vi legger opp en støtteplanke på de langsgående sperrene. Den skal spennes godt fast til sperrene med tvinger.

2

Nå kan vi tegne opp sidene til utvekslingen på sperrene. Takvinduets mål er 78 x 140 cm, og for å få plass til kragen rundt vinduet skal hullet være større enn det (se tegningen).

3

Vi legger tykkelsen av bjelken vi skal montere til målet vårt og streker opp på sperrene. Dermed kan vi vinkle ned på begge sider av sperrene. Spenn tvingene en ekstra gang, og sag over sperrene.

4

To lange bjelker (X) kappes i riktig lengde til loddrette sperrer, og alt settes sammen med bjelkesko for maksimal styrke.

5

Slik ser en utveksling ut. Takkonstruksjonen har nå samme bæreevne som før vi begynte å sage i den. Dermed er det klart for at vi kan kle denne delen med samme undertak som det øvrige taket.

Sammenbyggingen

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

For at taket på vinkeltilbygget skal kun­ ne bygges sammen med taket på det opprinnelige huset, må vi lage et par mindre takstoler med samme vinkler som de øvrige takstolene. Jo tettere de sitter på det opprinnelige taket, desto mindre blir de. Her er vi ute i den mer avanserte delen av den allerede avan­ serte takkonstruksjonskunsten.

Vi begynner med å legge en såkalt kilsperre på takflaten. En kilsperre er et faguttrykk for en taksperre langs møtepunktet mellom to sammen­ støtende skrå takflater.

1

En snor trekkes langs toppen av de fire takstolene og settes fast på en spiker inne på takflaten. Snoren holder samme avstand til alle takstolene.

2

Vinkeltilbygget og huset skal bygges sammen, slik at det blir et innvendig hjørne på taket (gradrenne). En bjelke legges ned i begge sider oppå takflaten og settes sammen til en kilsperre.

3

Vi kapper til underkantene ved takfoten. Overkanten av kilsperren skal flukte med overkanten på takstolene, som vist med rettholten her.

4

Vi skrur fast kilsperren til takflaten med 6 x 120 mm utendørs skruer. Vi skrur oss ned i alle underliggende takstoler.

5

Så skal det skjæres hull. Dykksagen justeres til kryssfinérplatens tykkelse, og platene sages løs.

6

De mindre takstolene lages etter nesten samme oppskrift som de øvrige. Da passer vinkler og hellinger sammen. Takstolenes størrelser er som nevnt annerledes.

7

De mindre takstolene settes opp én om gangen. Vi skrur klosser på kilsperren, som takstolene kan stå på. Takstolene rettes inn etter snoren over mønet.

8

Så settes den siste lille takstolen på. Avstanden mellom dem er ikke det viktigste. Det er toppen på dem som skal ligge i flukt med de store takstolene.

9

Ved takfoten skrur vi en kile på kil­ sperren. Kilen matcher de vi har satt på takstolene. Vi høvler den til, slik at den passer med overkanten på takflaten.

10

Takstolene rettes opp etter samme prinsipp som de øvrige. Legg deretter undertaksplater på hele takflaten. Inn mot den store takflaten skal de skråskjæres. Vær nøye, så gradrennen blir rett og flott.

11

En lengde underbelegg rulles ut i gradrennen og legges midt i rennen. Lengden spikres fast i begge sider med pappspiker hver 15 cm. Du skal ikke spare på spikerne, for belegget blir mykt på en solskinnsdag og kan bule opp. Deretter kan resten av takbelegget legges på.

Vindskier

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

I gavlene skal vi lage et lite takutstikk og sette opp vindskier. Langs takfoten skal det sitte kantbord.

Takutstikket på dette huset er ganske lite. Når undertaksplatene er kappet av, passer takutstikket til en 48 mm ”utstikkssperre”, som vi skrur fast under takfinérplaten.

Vindskiene kan lages på flere måter. Vi bruker bare to bord oppå hverandre. For å få dem til å passe i riktig vinkel i mønet kapper vi dem først etter at de er skrudd fast nederst.

1

Bjelken til utstikkssperren er skåret til i mønet og ved takfoten. Vi spikrer på en kile som på takfoten for øvrig. Deretter skrur vi den fast gjennom kryssfinérplaten med 6 x 100 mm skruer.

2

Forkantbordet er tilpasset slik at det passer inn i det innvendige hjørnet og sitter likt med yttersiden av utstikkssperren. Det trykkimpregnerte bordet på 22 x 148 mm skrus fast med 6 x 100 mm skruer.

3

Vindskiene skrus på utstikkssperrene. Det sitter to vindskibord oppå hverandre, skrudd fast med 6 x 70 mm skruer.

4

I mønet lar vi bordene sitte utenpå hverandre. Der bordene møtes, setter vi en loddrett strek etter et vater og sager ned gjennom alle bordene med en sirkelsag. Da passer bordene perfekt.

5

Ved takfoten sager vi til bordene, slik at snittet passer med underkanten på forkantbordet.

Rennekroker

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Nå er det tid for å avbryte takbyggingen for en kort stund. Vi skal nemlig klargjøre for takrenner, og her velger vi en løsning der rennekrokene skal sitte under takkledningen, frest ned i undertaksplatene.

Vi lager derfor en mal som vi kan føre overfresen i. Med et notstål i fresen kan vi dermed lage nøyaktige spor som passer perfekt til en rennekrok.

Når krokene er satt opp med riktig helling, hopper vi tilbake til forkantbordene, som skal kles, før vi kan montere selve takrennene.

1

Nederste lengde takbelegg brettes opp. Vi måler hvor hver rennekrok skal sitte. Det skal være maksimalt 60 cm mellom dem.

2

Vi har laget en mal av en kryssfinérplate. Hullet passer i lengde og bredde til rennekroken, slik at overfresen kan frese plass i undertakets kryssfinérplate.

3

Så freser vi i vei. Overfresen er stilt inn slik at stålet freser et spor som er akkurat like dypt som rennekrokens tykkelse.

4

Rennekrokene legges på en plate, vinkelrett på platens forkant. Vi tegner en tydelig strek som krokene kan bøyes over. Rennen skal helle mot nedløpet med 1 cm høydeforskjell mellom første og siste krok.

5

Alle krokene merkes for å holde styr på dem. 1 er den laveste, som sitter tettest på nedløpet. 1 og 2 byttes om, slik at krok nummer 2 holder det korte rennestykket bak nedløpet og fortsatt sikrer et fall.

6

Nå kan vi bøye en rennekrok i riktig vinkel i rennekroksbøyeren. Bakkanten på rennen skal være litt høyere enn forkanten, slik at en overfylt takrenne ikke sender vannet bakover inn mot huset.

7

Så skal krokene monteres. Første og siste krok skrus på, og vi trekker en snor i forkanten. Deretter kan de resterende krokene settes opp etter snoren. Et langt vater sikrer at det er fall den riktige veien.

Vi kler forkantbordene

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

For å gjøre huset så vedlikeholdsfritt som mulig, skal vi kle de utsatte delene med værbestandige materialer. Utenpå vindskier og forkantbord setter vi derfor fibersementbord. Bordene har trestruktur og er antrasittgrå, akkurat som resten av huset også skal være.

Fibersement er et holdbart materiale når det først er satt opp, men det er litt skjørt når det skal håndteres. Vær derfor forsiktig, og sørg alltid for å understøtte de lange bordene godt.

1

Vi lager et sagbord til de litt skjøre fiber­ sementbordene. Et par planker på bukker er bra nok, så lenge fibersement bordene kan ligge stabilt.

2

Nederst skal vi bruke en hel kant uten profil, så vi sager av det det ytterste stykket. Vi sager fra bordets bakside, slik at forsiden bevares så pen som mulig.

3

Utenpå forkantbordene og vindskiene skrur vi på plastavstandsstykker. De følger med som skinner, men vi kapper dem opp slik at de passer.

4

Bordet er kappet til, og vi har forboret til de første monteringshullene. Vi setter bordet på plass og merker opp til alle forborin-ger til skruene. Hullene skal ha jevn avstand til kantene, både vannrett og loddrett.

5

Vi forborer med et 4 mm bor til resten av skruene og skrur fast bordet med de tilhørende innfargede skruene. Skruehodene blir synlige, så vi gjør oss flid med arbeidet.

Takrenner og taknedløp

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

1

Tutstykket til nedløpsrøret holdes på rennen og merkes opp innvendig. Rennen er kappet slik at den passer. Plastrenner utvider seg i varmen, så vi trekker et par centimeter fra rennens fulle lengde.

2

Vi sager skrått inn fra begge sider av markeringen, slik at det blir et hull.

3

Vi legger takrennelim på tutstykket, før det klikkes fast i rennens for- og bakkant.

4

Rennen er lagt på plass, og endebunnene limes fast. Fjern overskytende lim hvis det presses ut når du setter sammen delene.

5

Nedløpsrørene settes opp. Bøyen kompenserer for det lille takutstikket. Vi merker opp hvor den rekker til, og kapper nedløps-røret i riktig lengde.

6

Vi skrur fast rørholdere på veggen (merket opp etter et vater) og setter holderne rundt røret før vi spenner koblingsskruene. Dermed sitter nedløpsrøret rett og stabilt, akkurat som det skal.

Avslutninger

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Taket skal ta unna for regn, snø, sol og andre påvirkninger som kan skade huset. Derfor er vi oppmerksomme på de stedene hvor taket er spesielt utsatt og bør forsterkes: nederst, der takvannet renner ned i takrennen, i gradrennen i overgangen mellom takflatene der vannet også renner, og langs kanten ved vindskiene, som skal beskytte mellomrommet mellom taket og undertaket.

Vi satser hele veien på løsninger som krever minst mulig vedlikehold, og lakkerte metallbeslag er et godt valg.

1

Vi spikrer et takfotbeslag langs takfoten. Det leveres i 100 cm lengder og presses sammen i en overlapp. Vi gir beslaget en spiker cirka for hver 5 cm.

2

Med taklim (tre tykke streker) limer vi takbelegget godt fast på beslaget. Trykk til, slik at belegget blir sittende her hvor vannet skal renne ned i takrennen.

3

Vindskiene skal beskyttes på samme måte som forkantbordene. Vi bruker de samme fibersementbordene og følger oppskriften vi brukte til forkantbordene.

4

Vi legger det første gradrennebeslaget i gradrennen og markerer med en blyant den vinkelen platen skal skjæres i for å ligge jevnt med takfotbeslaget.

5

Platen løftes opp igjen. Deretter kan vi klippe etter streken med en platesaks.

6

Vi spikrer på en såkalt blindfals. Den holder den neste gradrenneplaten, som legges ned i falsen. Dermed overlapper platene hverandre, og de blir liggende.

7

Langs vindskiene legger vi også et lakkert metallbeslag. Det spikres fast, før det limes fast takbelegg over det.

Materialer

Undertak cirka 70.000 kroner

UNDERTAK

• Takkryssfinér
• Klemlister
• Takbelegg

GRADRENNE

• 22 x 148mm bord, 18 meter
• Gradrennebeslag

LEKTER, SLØYFER OG TAKKANTER

36 x 73mm lekt:
• Taklekter, 330 meter

23 x 48mm lekt:
• Sløyfer, 300 meter

22 x 148 mm impregnerte bord:
• Kantbord og vindskier

Dessuten:
• Spiker

Se alle delprosjektene i temaet '60 m2 tilbygg for 600.000 kroner':

Under kan du klikke deg videre til de enkelte delprosjektene, og se hele prosessen med hvordan vi har gått frem for å bygge tilbygget.

Magasinartikel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake