Lag en perfekt reparasjonen av tregulvet

Ei lus er et trestykke som legges et lite stykke ned i et gulvbord. Før ble fordypninga til lusa tatt ut med hoggjern - i dag freses den. Selv et hull gjennom bordet klarer lusa, den gjøres bare litt større.

Med ei føringsskinne og et anlegg til håndoverfreseren er det enkelt å frese ut et firkantet hull til lusa. Skinnekanten legges parallelt med det skadde bordet, og freseren festes til anlegget.

Du kan nå frese kanten av hullet helt nøyaktig etter kanten på føringsskinna. Freseren innstilles slik at hullet blir 10 mm dypt. Lusa freser du ut av et om lag 12 mm tykt bord som ligner gulvet.

Endene i fresehullet stemmes rene med et hoggjern. Er det svært bredt, kan du sette føringsskinna vinkelrett på bordet og frese ut endene slik at bare hjørnene skal stemmes.

Lusa legges i hullet i rikelig med vannfast tre-lim. Kiler inn mot nabobordet og noe tungt å sette oppå holder den på plass mens limet tørker. Etterpå høvles og slipes den i plan.

Med en håndoverfreser kan du ikke bare lage ei vanlig firkantet lus slik som vist på forrige side, men lus i nær sagt alle former. Her ses ei lang lus langs kanten av bordet med avrundede hjørner.

Lusa skal dekke hullet - og litt til slik at den har noe å hvile på. Først tegner du lusa på et stykke 6 mm kryssfinér eller lignende som du skal bruke som mal når du freser et hull i gulvet til å legge lusa i.

Tegn lusa et par centimeter lengre enn den egentlige lusa skal være, og sag den ut med ei stikksag. Denne «finérlusa» skal du imidlertid ikke bruke, og du kan trygt kaste den.

Det er det andre finérstykket som skal brukes. Puss kanten helt jevn og glatt. Du har nå malen A som skal styre maskinen når du freser ut hullet til lusa i gulvbordet.

Håndoverfreseren monteres med kopiring med diameter 30 mm og et notfresejern på 10 mm. Når du lar kopiringen følge malen, vil fresesporet ligge en centimeter fra kanten på malen.

Malen legges derfor 10 mm fra kanten av bordet når du skal frese hullet i gulvet. Malen festes med et par små stifter som skal slås helt ned slik at de ikke kommer i veien for maskinen.

Bruk et stykke finér ekstra til støtte for freseren slik at den holder seg plan, og fres hullet til lusa 10 mm dypt. Stifter du også det andre stykket én cm fra kanten av bordet, har du også styring på den siden.

Nå lager du mal B til å skjære ut selve lusa med. Legg mal A på et nytt stykke finér, og fres med den samme kopiringen og jernet som før - slip ikke kanten av A.

Her er de to malene, A til å frese hullet ned i gulvbordet øverst, B til å frese lusa ut av et trestykke nederst. Hvor brede du lager malene, er ikke så viktig - de gir bare form til den ene siden av henholdsvis hullet og lusa.

Lusa lages av et cirka 12 mm tykt bord - mer generelt: Litt tykkere enn dybden du freste hullet ned med. Stift mal B i bordet, og fres med samme ring og jern som før.

Lusa skal nå bare sages til i bredden med stikksaga. Etterpå slipes kanten forsiktig ren med sandpapir på en kloss. Lusa blir best hvis treet minner om gulvbordene i åretegning og farge.

Lusa legges i hullet med vannfast trelim, kiles vekk fra nabobordet og presses ned med noe tungt. Når limet er tørt, høvles eller slipes den i plan med bordet.

Tre nabobord var så slitte at vi bestemte oss for å skifte dem ut. Først fjernet vi feielista i begge ender, og da de fortsatt var låst av gulvlista, kappet vi dem i den ene enden. Først boret vi hull, så brukte vi stikksag.

Gulvet vårt var festet med synlige dykkertspiker. Alle spikrene i de tre bordene dykket vi ned i bjelkene med en gjennomslagsdor. De tre bordene holdes nå bare på plass i not og fjær, og de kan skyves helt fri av gulvlista

Gulvet var så løst i fugene at vi kunne kutte det ene bordet på tvers, og lirke opp de tre bordene med et brekkjern uten å skade not og fjær på de andre.

En snekker kan lage tre nye bord til deg på mål, men kan du finne noen som passer i alder, blir resultatet vakrere. De skjæres til i bredde og lengde - og forsynes med et system av nye noter og løse fjær som vist på tegningen.

Med en håndoverfreser skjæres ei not i begge sidene av de nye bordene. Fresejernet stilles slik at det passer med not og fjær i de gamle, målt fra oversiden. Er det nye bordet for tynt, heves det med for eksempel papp på bjelkene. Er det for tykt, stemmer du av bjelkene.

Som løs fjær brukes smale lister av 4 mm kryssfinér, skåret på tvers av årene på overflata og rundet av slik at de glir inn i nota. Lista skal være smalere enn de to notene tilsammen.

Prinsippet i vinkelmetoden er nå å legge alle de løse bordene på plass til det mangler to. Disse siste to bordene plasseres i en vinkel slik at notene har tak i fjærene over alt. Med et fast trykk presses bordene ned på plass - gjerne med en person i hver ende til å styre.

Bordene spikres fast i bjelkene med dykkertspiker. Går det tungt, skal du ikke fortsette. Det kan nemlig bety at du har truffet en gammel spiker. Til sist slås spikrene litt ned under overflata med dor - og feielistene settes på plass igjen.

Du vil skifte et enkelt bord, men løsner likevel tre bord og slår ut spikrene med gjennomslagsdor som i de første to trinn under «Vinkelmetoden». I et spikerhull i det midterste bordet borer du så en stor krok, og med en skrutrekker løfter og lirker du bordene opp. Gir de seg ikke, løsner du flere.

Som beskrevet under «Vinkelmetoden», brukes ei løs fjær når det nye bordet legges i. For å få fjæra inn i nota kan du ta litt av kantene med høvel. Skal du bruke bordene om igjen, byttes de rundt for å minske risikoen for å treffe gamle spiker. Press og lirk til alt er nede. I de gamle spikerhullene bruker du spiker som er tykkere enn de gamle.

Som under «Buemetoden» går vi ut fra at du vil skifte et enkelt bord. Dette kapper du som ved «Vinkelmetoden» slik at det går fri av gulvlista. Er gulvet spikret skjult, kan du ikke slå spikrene ned i bjelken. Med for eksempel ei sirkelsag deler du da i stedet bordet på langs med to snitt og fjerner restene.

Det nye bordet kan også her legges med ei løs fjær. Den avgjørende forskjellen er at du i notsiden stemmer vekk «underleppa» slik at du kan vippe bordet ned over den gamle fjæra - i lim for å gi nabobordet den støtta underleppa normalt gir. Bordene dykkertspikres og spikrene skjules med formtre eller treplugger.