Dette skal du vite før du legger gulvvarme

Spark av deg skoene i entreen og tråkk ut på et deilig, varmt gulv. Varme i gulvet er absolutt behagelig, og i mange nye hus er gulvvarme standard i de fleste rom.
Men i litt eldre hus, som de fleste av oss faktisk bor i, er saken en annen: her har panelovner eller radiatorer og vedovner sørget for varmen – i mange tilfeller supplert av tykke sokker og varme tøfler.

Hvis det kun handler om komfort, er svaret klart: gulvvarme er klart å foretrekke. Varme rett under føttene er mye mer behagelig enn indirekte varme fra overflaten på en radiator.
Men det er også andre, mer konkrete argumenter, som taler for gulvvarme:

• Oljefyren er historie, og mange har skiftet ut oljefyren med for eksempel en varmepumpe, enten som en luft til vann-pumpe eller som en berg- eller jordvarmepumpe.
  Disse løsningene alene skaper en litt lavere vanntemperatur enn oljefyren gjorde. Derfor kan gamle radiatorer ofte ikke bli varmet tilstrekkelig opp til at du kan holde varmen. Og da må du enten skifte radiatorene – eller skifte til vannbåren gulvvarme.

• Bor du i et gammelt hus med krypekjeller, eller et litt nyere hus med dårlig isolasjon i gulvet, kan du slå to fluer i ett smekk hvis du etterisolerer samtidig som du installerer gulvvarme.

LES OGSÅ: Spar på varmen med nye smarte termostater

Gulvvarme kan enten bestå av varmekabler som er tilkoblet strøm, eller plastslanger med varmt vann i.

Elektrisk gulvvarme:

Den største fordelen med elektrisk gulvvarme, er at kablene bygger helt ned mot bare noen få millimeter i høyden. Derfor er det enkelt å lage plass til, uten at du må bryte opp gulvet. Løsningen blir ofte brukt på bad, der varmekablene legges under flisene.

Ulempen er prisen: Med stigende strømpriser er det dyrt å varme opp større gulvareal med strøm.

Vannbåren gulvvarme:

Den største fordelen med vannbåren gulvvarme i forhold til elektrisk gulvvarme er prisen: Det er billigere å varme opp vann med for eksempel fjernvarme eller en effektiv varmepumpe.
Ulempen er arbeidet med etableringen: Varmeslangene krever plass, og må du i tillegg isolere under gulvvarmen, kan det raskt bli et omfattende prosjekt.

LES OGSÅ: Elektrisk eller vannbåren gulvvarme?

Et vesentlig aspekt ved vannbåren gulvvarme, er at det tar plass. Skal du legge tykke varmeslanger under gulvet, må du enten lage plass nedover, eller forhøye gulvet.
Et høyere gulv betyr høyere dørterskler, som kanskje betyr at dørene må kappes eller skiftes – eller at dørhullene må gjøres høyere. Legger du bare gulvvarme i noen rom, blir det forskjell på høyden til gulvene.
Du kan kjøpe vannbåren gulvvarme som bygger helt ned til et par centimeter, men i de fleste tilfeller er det likevel en utfordring å løfte gulvet så mye.

LES OGSÅ: 4 typer gulvvarme på få millimeter

Det kan hende du har du plass nedover, men da vil det kanskje være på bekostning av isolasjon i gulvet. Og gulvvarme uten isolasjon under, er nesten det samme som å fyre for kråkene. I så fall bør du bryte opp gulvet og etterisolere det, når du først er i gang.

Har du krypekjeller, er det smartest å terminere den: vekk med alt organisk materiale og fyll opp med kapillærbrytende grus og et tykt lag med polystyren-isolasjon, før du støper nytt gulv med gulvvarme. Da sikrer du at varmen kun gjør det den skal: varmer deg og føttene dine.

LES OGSÅ: Isolér mot krypekjelleren

Les også: Innstøpt gulvvarme til halv pris

Få veiledning trinn for trinn: Elektrisk gulvvarme - slik gjør du

Det er grovt sagt to veier til vannbåren gulvvarme: Med og uten et betonglag.

Innstøpt gulvvarme
Den vanligste formen for vannbåren gulvvarme består av varmeslanger som blir støpt ned i et betonglag, før selve gulvbelegningen legges oppå. Når slangene fylles med oppvarmet vann, varmer de opp betonglaget. Dermed blir betonglaget nesten som en stor radiator.
Med innstøpt vannbåren gulvvarme, får du et stabilt underlag, og du kan fritt velge om du vil ha tregulv, vinyl eller kanskje epoksy på det oppvarmede gulvet, for å nevne noe. Til gjengjeld kan det ta ganske langt tid fra du skrur opp varmen, til betonglaget er varmet opp.

Vannbåren gulvvarme trinn for trinn: Etablering av innstøpt gulvvarme

Men det er ikke lenger en selvfølge at vannbåren gulvvarme krever et støpt betongdekke. Varmeslangene kan ligge rett under gulvbelegningen, og med smarte gulvsponplater med spor til slangene, er det blitt en enkel og overkommelig løsning.
Det er en opplagt metode hvis du for eksempel fyller igjen en krypekjeller, for da kan gulvsponplatene ligge direkte oppå isolasjonen. Dermed unngår du den største ulempen ved innstøpt gulvvarme: Den lange tørke- og herdetiden, før du kan avslutte med det du skal ha oppå gulvet.

LES OGSÅ: Etablering av gulvvarme under tregulv

Et gulvvarmesystem av den størrelsen du typisk vil etablere i et helt hus, består av:

1. Romfølerne (RF) på veggen i hvert rom holder øye med temperaturen og sender signal til styreenheten.
2. En kontraventil sikrer at det åpnes for vannet når det er bruk for det, og at vannet ikke går i retur til energikilden.
3. Energikilden sørger for varmt vann. Det kan for eksempel være både fjernvarme, pelletsfyr eller en varmepumpe.
4. En styreenhet mottar signaler fra termostater og romfølere og sørger for at vanmtemperaturen reguleres.
5. En shunt med en pumpe (P) sørger for å blande vannet, slik at det har riktig temperatur før det pumpes ut i gulvvarmeslangene.
6. Fordelerrør forbinder gulvvarmeslangene med shunten og sikrer riktig flyt av vann til systemet. Her sitter også termostatene – på fagspråket også kalt telestater (T).

Redaksjonen anbefaler: Finn feilen i gulvvarmesystemet

Det korte svaret er nei. Faktisk viser det seg at det gjennomsnittlige varmeforbruket stiger med cirka 20 prosent, når det skiftes fra radiatorer til gulvvarme. Det skyldes at vi gjerne vil merke effekten av gulvvarmen: gulvet skal altså ikke bare være ikke-kaldt. Det skal helst være lunt å gå på.
Men hvis du i forbindelse med etablering av gulvvarme har etterisolert gulvet ditt, vil fyringsutgiftene forhåpentlig bli senket merkbart likevel.

LES MER: 24 eksperttips om gulvvarme